Selvkost og interne timepriser
Forskrift for omsetningskonsesjonærer bruker flere steder i kapittel 16 og 17 begrepet “selvkost”. I denne Rett på nett ser vi nærmere på hva dette innebærer i relasjon til interne timepriser.
Begrepet "selvkost" er nærmere utdypet i NVEs oppsummeringsrapport 67/2018 til § 16-6. Det er ikke holdepunkter for at begrepet skal ha et annet innhold i relasjon til § 16-6 sammenlignet med § 17-5 (3). Derfor er NVEs uttalelser til § 16-6 også relevant for forståelsen av begrepet "selvkost" etter § 17-5 (3). NVEs uttalelse gjengis her:
«Distriktsenergi forstår det slik at «selvkost» skal være «direktekostnader». Tolkningen innebærer at administrative kostnader ikke skal tas med i selvkosten ved beregning av anleggsbidrag. De mener dette er en forskjellsbehandling sammenlignet med et selskap som bruker et entreprenørselskap, da «alle» kostnader vil inngå i fakturert beløp fra entreprenør. NVE viser til at det har lenge vært gjeldende praksis at nettselskapene ikke har anledning til å legge generelle påslag på kostnadene som inngår i anleggsbidraget, som påslag for administrative kostnader, lagerkostnader, o.l. Vi presiserte også at dette vil gjelde med nytt regelverk. Vi vurderer at administrative kostnader er kostnader nettselskapene uansett har siden de driver nettvirksomhet, og mener at disse skal kreves inn gjennom nettleien.»
Med «selvkost» menes altså direkte henførbare kostnader. Dette innebærer at det ikke er anledning til å inkludere administrative kostnader ved beregning av anleggsbidraget, slik som arbeidsledelse, støttefunksjoner, lokaler og kursing av montører. Dette omtales ofte også som "overhead"kostnader.
Dersom nettselskapet derimot utfører arbeidet selv, vil direktekostnadene være selvkost på montør, ingeniør eller lignende. Spørsmålet blir da: Hvordan beregnes selvkost med tanke på interne timer?
Om beregningen av timeprisene for nettselskapets egne ansatte vises det til avklaringer om dette i RMEs vedtak av 10. mars 2023 og RMEs vedtak av 5. juli 2024. Førstnevnte vedtak er et eksempel på hvordan timeprisen er fastsatt feil, mens sistnevnte vedtak er et eksempel på hvordan timeprisen er fastsatt riktig innenfor begrepet "selvkost".
I vedtaket av 10. mars 2023 dreide uenigheten seg om hvorvidt nettselskapet hadde beregnet timesprisen på egne montører riktig innenfor rammene av "selvkost". NVE uttalte i den anledning følgende:
"Det er bare de direkte henførbare kostnadene av tilknytningen […] som kan inkluderes i beregningen av timeprisen som [nettselskapet] kan kreve fra [kunden]. Et nettselskap har ikke adgang til å benytte påslag for indirekte kostnader i timeprisen for beregning av anleggsbidrag. Faste kostnader nettselskapet uansett ville hatt, skal ikke inngå i timeprisen.“
Også i vedtaket av 5. juli 2024 var spørsmålet om timesprisen var fastsatt riktig med grunnlag i nettselskapets "selvkost". NVE uttalte følgende:
“Det er bare de direkte henførbare kostnadene som kan inkluderes, dette gjelder også beregningen av timesprisen. I tidligere vedtak har RME vurdert at nettselskap ikke har adgang til å benytte påslag for indirekte kostnader i timesprisen for beregning av anleggsbidrag. I beregningen av produktive timer skal ikke timer knyttet til sykdom, lønnet permisjon, internmøter, kurs og logistikk/vedlikehold knyttet til bil og utstyr trekkes ut av beregningen. Dersom timene trekkes ut av beregningen av timetallet, innebærer det at timesprisen blir høyere, da kostnadene for et årsverk blir fordelt på færre timer.
Faste kostnader nettselskapet uansett ville hatt, skal ikke inngå i timeprisen. Kostnader knyttet til eiendom, IKT, regnskap, lønn, kommunikasjon, HR/HMS etc. er eksempler på kostnader nettselskapene har uavhengig av det enkelte oppdraget. I dette tilfellet er det altså bare de direkte henførbare kostnadene av tilknytningen av anlegget som kan inkluderes i beregningen av timeprisen.”
For hvordan dette gjøres i praksis, kan det tas utgangspunkt i tabell hentet fra punkt 3.6.2 fra RENs katalog for kostnadsoppbygging.