Vilkår ved utleie av infrastruktur etter bredbåndsutbyggingsloven

Som kjent er nettselskapene innenfor rammene av bredbåndsutbyggingsloven forpliktet til å leie ut plass i “ fysisk infrastruktur”. Infrastruktur er i denne sammenhengen definert på følgende måte i lovens § 5:

Fysisk infrastruktur: passivt element i et nett som er egnet til å gi plass til andre nettelementer uten selv å bli et aktivt element i nettet, eksempelvis rør, master, kabelkanaler, kulverter, inspeksjonsbrønner, kummer, kabinetter, bygninger eller adkomst til bygninger, antenneanlegg, tårn og stolper. Kabler for elektronisk kommunikasjon, herunder mørk fiber, og ledninger og rør til framføring av vannforsyning og drikkevann omfattes ikke.

Vi har tidligere omtalt hvilke muligheter nettselskapene har til å nekte utleie.

§ 7 definerer i 2. ledd hvilke vilkår som kan stilles i forbindelse med utleie:

Tilgangen etter første ledd skal gis på rettferdige og rimelige vilkår, herunder prisvilkår.

Det er selvsagt behov for grundige og gjennomtenkte vilkår når tilgang skal gis. For nettselskapene bør dette være relativt kjente “toner” all den tid det energirettslige regelverket stiller tilsvarende krav i forlengelse av grunnleggende prinsipper knyttet til nøytralitet og likebehandling.

Begrepet «rimelige vilkår» innebærer at en avveining skal gjøres mellom bredbåndsutbyggerens og nettselskapets interesse. Videre skal nettselskapet opptre rettferdig og ikke oppstille vilkår som diskriminerer én bredbåndsutbygger i forhold til en annen. Hva som er rettferdige og rimelige vilkår, herunder et rimelig vederlag, vil likevel måtte vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Flere forhold kan påvirke vilkårene, for eksempel økning i vedlikeholdskostnader, utgifter knyttet til tilpasning, utgifter til eventuelle forebyggende beskyttelsestiltak for ivaretakelse av nettsikkerheten og nettintegriteten, samt erstatningsansvarsordninger.

Vederlaget skal dekke nettoperatørs kostnader ved å gi tilgang, herunder normal kapitalavkastning. Vi SVW har i samtaler med Nkom fått dette formulert som “rimelig investering på investert kapital”. I dette ligger etter vår oppfatning også overheadkostnader.

Det bør videre vurderes som rimelig at eieren av infrastrukturen det er gitt tilgang til, ved en eventuell senere flytting eller oppgradering av infrastrukturen, ikke skal ha ekstra kostnader som følge av at det er gitt innplassering av utstyr fra tilbyder av høyhastighetsnett.

Forrige
Forrige

Anleggsbidrag - hvilke poster kan med?

Neste
Neste

Norgesmodell til Stortinget i mai