Bør nettselskapene være fiber-grossister?

NEM-forskriften § 4-16 bokstav b) forbyr i utgangspunktet nettselskapene å være fibergrossister, utover de tilfellene der det foreligger overskuddskapasitet:

Nettselskap kan ikke selge eller leie ut egen kapasitet, unntatt i følgende tilfeller:

(…)

b.Salg av fiberkapasitet engros. Nettselskap skal ikke bygge opp egen fiberkapasitet med formål å selge eller leie denne ut. Salg av fiberkapasitet skal skje på like og ikke-diskriminerende vilkår

Vi i SVW har over lenger tid stilt spørsmål ved om dette er en rimelig regel.

Dersom vi ser på områdene utenfor de store bysentrene, hvor det ikke er mye konkurranse, er det ikke enkelt å forstå hvorfor ikke nettselskapene med forskriften “i hånd” ikke skal få anledning til å etablere gode fiberløsninger sammen med nettanlegg.

Mange av disse tekniske løsningene, både i luft, i bakken og til vanns, er integrert med ledninger og kabler. Dette er både rasjonelt, i tråd med formålsbestemmelsen i energiloven § 1-2 (“samfunnsmessig rasjonell”), og i mange tilfeller også billigere enn bare etablere nettanlegg for fremføring av strøm.

Man kunne valgt den samme modellen som følger av både NEM-forskriften, som sitert ovenfor, og bredbåndsutbyggingsloven:

Tilgangen etter første ledd skal gis på rettferdige og rimelige vilkår, herunder prisvilkår.

På denne måten kunne man “løst” alle problemer knyttet til likebehandling og nøytralitet.

Forrige
Forrige

Forsvarsbygg på “krigsstien”?

Neste
Neste

Når foreligger det “lovlig” overskuddskapasitet?