Når foreligger det “lovlig” overskuddskapasitet?

NEM-forskriften § 4-16 forbyr i utgangspunktet nettselskapene å leie ut overskuddskapasitet.

Hvis vi ser bort fra utleie av fiberkapasitet, som reiser helt egne problemstillinger, så er “fanebestemmelsen” denne:

Nettselskap kan ikke selge eller leie ut egen kapasitet, unntatt i følgende tilfeller:

a.Salg eller utleie av overskuddskapasitet i et begrenset omfang. Med overskuddskapasitet menes egen kapasitet som er anskaffet og opprettholdes for å dekke behov i foretakets egen nettdrift, men som ikke fullt ut kan benyttes for dette formålet. Nettselskap skal ikke bygge opp eller opprettholde egen kapasitet med formål om å selge eller leie denne ut.

Som med mange lov- og forskriftsregler er det slik at det som “på overflaten” kan virke enkelt og lett forståelig, gjerne blir mye vanskeligere når regelen skal anvendes på konkrete og virkelige problemstillinger.

Relatert til denne aktuelle bestemmelsen blir svaret “enkelt”: Overskuddskapasitet kan leies ut såfremt den ble anskaffet og senere opprettholdes, for å dekke nettselskapets egne nettmessige behov. Her ligger det to viktige observasjoner knyttet til de vurderingene som må foretas:

1) Kapasiteten må i sin tid ha blitt anskaffet for å fylle et reelt og genuint nettmessig behov, som eksempelvis vil knytte seg opp mot lov- og forskriftsbestemte krav til forsyningssikkerhet. I dette ligger at nettselskapene i mange perioder ofte må regne med litt overskuddskapasitet for å kunne ta unna utfordringene som oppstår i andre perioder. Dette er innenfor forskriften.

2) Kapasitetsbehovet må fortløpende evalueres. Dersom det viser seg at man over lengre tid faktisk har for stor kapasitet, så må kapasiteten reduseres. Dette henger sammen med at nettselskapene skal drive samfunnsmessig rasjonelt.