Lange leveringstider og tilknytnings- og leveringsplikten

Både på distribusjons- og regionalnett har nettselskapene plikt til å følge opp bestillinger fra kundene “uten ugrunnet opphold”. På distribusjonsnettet betegnes dette som leveringsplikt, mens det korresponderende begrepet på regionalnettet er tilknytningsplikt.

Som følge av en rekke “storpolitiske” forhold, i første rekke Covid-19, elektrifisering og internasjonale uroligheter, har lange leveringstider for ulike komponenter blitt et stort problem. Det samme gjelder i stadig økende grad tilgang på entreprenører og prosjekterende.

Hvordan påvirker dette nettselskapenes plikt til å agere “uten ugrunnet opphold”?

Utgangspunktet er enkelt: Nettselskapene blir ikke ansvarliggjort for forsinkelser som følge av slike forhold som nevnt.

Likevel er det enkelte forhold det er viktig å være klar over.

For det første må nettselskapene informere kundene straks man ser at det kan bli mulige forsinkelser på leverandørsiden. Dette må gjøres skriftlig. Vet man dette allerede på det tidspunktet kunden forespør muligheten for tilknytning, bør det nevnes allerede da.

For det andre må utfordringer knyttet til forsinkelser kunne dokumenteres. Dette kan gjøres på flere måter, blant annet gjennom avtaler, møtereferater og fremdriftsplaner.

For det tredje må nettselskapet i rimelig grad undersøke om det er muligheter for andre måter å håndtere problematikken på. Et alternativ kan være å gi nettkunden anledning til å forhåndsbestille komponenter med lang leveringstid på et tidligere tidspunkt enn det man vanligvis ville gjort. Dette forutsetter imidlertid at det inngås egne avtaler som legger risiko og ansvar på nettkunden, samtidig som nettselskapet gir kunden all den informasjon som er nødvendig for å ta en opplyst beslutning.

Dersom nettselskapet overholder disse prinsippene bør det ikke oppstå utfordringer knyttet til plikten til å agere “uten ugrunnet opphold”.