Ekspropriasjon, anleggsbidrag og interesseavveining

Oreigningsloven § 2 2. ledd stiller følgende krav for at det skal gis samtykke til ekspropriasjon:

Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade.

Uttrykket “tvillaust” betyr at det etter en konkret interesseavveining må være klart at fordelene overstiger ulempene, ikke at vekten av fordelene er klart større enn ulempene.

Vi får ofte spørsmålet om det i denne vurderingen kan tas hensyn til at anlegget skal finansieres via anleggsbidrag, og hvordan det slår ut.

Når et nettanlegg finansieres via anleggsbidrag må kostnaden dekkes av en, eller et fåtall, nettkunder alene. Dersom anlegget ikke finansieres via anleggsbidrag må kostnaden dekkes inn av nettkundefellesskapet gjennom nettleie/tariffering.

Det er er derfor ekstra viktig at nettselskapene velger tekniske løsninger, plassering og traseer som tar hensyn til kostnadene når nettanleggene skal finansieres via anleggsbidrag. I tillegg må selvsagt de aktuelle anleggene være driftsmessig forsvarlige og samfunnsmessig rasjonelle.

Dersom det må eksproprieres er det således også ytterst relevant å påpeke at aktuell løsning er valgt med utgangspunkt i en vurdering der det er tatt hensyn til den parten som skal finansiere anleggsbidraget.