Grønne anskaffelser – bygg og anlegg
I denne ukens nyhetsbrev setter vi fokus på klima og bærekraft, særlig i forbindelse med bygg- og anleggsanskaffelser. Vi skal først se kort på det politiske bakteppet og det juridiske rammeverket. Etter dette ser vi på de mer praktiske sidene i forbindelse med gjennomføringen av slike anskaffelser og forhåpentligvis kommer vi med noen nyttige eksempler for de ulike fasene i anskaffelsesprosessen.
Bygg og anlegg har et massivt miljøavtrykk. I Norge står bygg, anleggs- og eiendomsnæringen for rundt 15 % av utslippene og nesten 2/3 av dette er knyttet til produksjon og transport av materialer[1]. Byggeplasser står også for 29 % av alt avfall som genereres i Norge[2]. Sett fra en annen side; potensialet for å gjøre en forskjell gjennom fokus på miljøkrav i offentlige anskaffelser er helt klart betydelig.
Politisk bakteppe
De sentrale politiske utgangspunktene for fokuset på klima og miljø i anskaffelsesretten er FNs bærekraftsmål, Paris-avtalen og den norske klimaloven. I henhold til klimaloven skal Norge være klimanøytrale innen 2030 og et lavutslippsland innen 2050. Også EU satser hardt på bærekraft og har satt seg som mål å bli verdens første klimanøytrale kontinent. Man har i EU tatt konkrete grep for å omdirigere kapitalflyt til bærekraftige investeringer gjennom en handlingsplan, hvor et sentralt grep er å etablere et felles klassifiseringssystem(taksonomi) for bærekraft. Dette må vi naturligvis forvente vil forplante seg videre til norske prosjekter.
I Norge har DFØ laget en handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser som gir veiledning for gjennomføring av anskaffelser. Den norske handlingsplanen inneholder blant annet ti hovedgrep som kan benyttes for å gjøre anskaffelser grønnere. Vi skal ikke gjennomgå detaljene her, men direktoratet fremhever som eksempler å fremme null- og lavutslippsløsninger, innsamling av statistikk og å unngå helse- og miljøfarlige stoffer . Av mer generelle prioriteringer som oppdragsgiverne anbefales å fokusere på finner vi:
1. Fornybare energiløsninger og null- og lavutslippsløsninger
2. Arealutnyttelse, vedlikehold, reparasjon, ombruk og gjenvinning av materialer
3. Sikring av riktig levetid
4. Bærekraftige leverandører og leverandørkjeder
Handlingsplanen er tilgjengelig her.
Juridisk rammeverk
Det foreligger pr. i dag ingen miljøkrav i de entrepriserettslige standardkontraktene utover at byggverket eller anlegget skal være i henhold til offentligrettslige krav. Dette gjør det særlig viktig at offentlige oppdragsgivere har et konkret fokus på hvilke miljøkrav som har tilknytning kontraktgjenstanden, og inntar krav og/eller kriterier i prosessen for å ivareta dette.
Oppdragsgivernes rett og plikt til å hensynta klima og miljø fremgår både av anskaffelsesloven og av anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften. Det finnes også relevant praksis fra EU-domstolen, som det i denne sammenheng vil trekke for vidt å gå nærmere inn på. Selv om lovens formålsbestemmelse(§ 1) om effektiv bruk av samfunnets ressurser tidligere primært har vært omtalt i forbindelse med kostnader, er det helt klart at flere bærekraftige elementer også er relevante i denne sammenhengen.
Videre er plikten til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger uttrykkelig inntatt i lovens § 5 og forskriftene § 7-9. I forskriftsbestemmelsen fremgår det videre at oppdragsgiveren kan stille miljøkrav og kriterier i alle faser av anskaffelsen, der det er relevant og knyttet til leveransen. Vi vil nedenfor gjennomgå hva dette faktisk innebærer, og gi noen konkrete eksempler på krav og kriterier i de ulike anskaffelsesfasene.
Miljø og bærekraft i anskaffelsens ulike faser
For det første kan oppdragsgiver stille krav til miljø og bærekraft gjennom kvalifikasjonskravene, altså minstekrav til leverandøren. Eksempler på kvalifikasjonskrav kan være krav om kvalitetssikringsrutiner, systemer for miljøledelse og erfaring med prosjekter med tilsvarende miljømål.
Det er også mulig å benytte miljøsertifiseringsverktøy som BREEM-NOR eller CEEQUAL. Slike tredjepartssertifiseringer kan bidra til å sikre uavhengighet og likebehandling, men det er viktig å være oppmerksom på at prosessene for å oppnå slike sertifiseringer kan være både tid- og kostnadskrevende for leverandørene og i praksis virke ekskluderende for mindre leverandører, hvilket igjen kan være uheldig for konkurransen. Behovet for slik sertifisering må vurderes konkret i det enkelte prosjekt.
Videre kan det stilles krav til selve ytelsen gjennom kravspesifikasjonen. Dette kan for det første gjøres gjennom beskrivelse av tekniske spesifikasjoner slik som miljøkrav til de materialer og maskiner som skal som skal benyttes i prosjektet, eller miljøkrav til varer eller tjenester som skal leveres. Oppdragsgiver kan også angi behov, som det da vil være opp til leverandørene å tilby løsninger på. Eksempler på dette kan være krav om nullutslippsløsninger på byggeplassen, minimering av naturinngrep, en viss grad av kildesortering mv.
Til slutt kan oppdragsgiver oppstille miljøkrav som tildelingskriterium. Her er det verdt å nevne at miljøkrav som tildelingskriterum, i henhold til forskriften § 7-9, som hovedregel bør vektes minst 30 prosent. DDette er imidlertid en "bør" og ikke "skal"-regel, og det er klart at dette (så langt) i liten grad har vært fulgt opp i praksis. og kun 1/5 av anskaffelsene som har miljø som tildelingskriterium har disse vektet med 30 prosent eller mer[3]. Eksempler på tildelingskriterier knyttet til miljø kan være andel av anleggsmaskiner med nullutslippsteknologi, energieffektivitet og kompetanse og egnethet for prosjektet. I forbindelse linjeutbygginger kan miljøkriteriet eksempelvis knyttes til leverandørenes tiltak for å ivareta miljøet i henhold til prosjektets MTA-plan
En ting vi ikke sjelden ser er at oppdragsgivere ikke tenker nøye nok gjennom slike tildelingskriterier, eventuelt mangler kompetanse om utformingen, og dermed oppstiller kriterier som er lite egnet til å differensiere mellom leverandørene, slik at alle gjerne ender opp med samme poengsum. Dette er naturligvis uheldig, og vi anbefaler å være ekstra nøye i utformingen av slike tildelingskriterier, eventuelt med teknisk og/eller juridisk bistand. Det er også viktig å huske på at tildelingskriteriet må være knyttet konkret til miljøparametere i leveransen.
Avslutningsvis viser vi til at det i tillegg til de politiske og juridiske føringene nok også ligger en samfunnsmessig forventning om at offentlige innkjøpere "går foran" når det gjelder å fremme miljø og bærekraft i sine prosjekter. Manglende fokus på dette kan således lede til offentlig kritikk og omdømmetap, som det selvfølgelig er ønskelig å unngå. Vi har allerede sett eksempler på større konkurranser som oppdragsgiver har måttet avlyse og lyse ut på nytt etter massiv kritikk blant annet i media.
SVW har god erfaring med gjennomgang og rådgivning i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av konkurranser, og bistår gjerne i alle faser av prosessen.
[1] Rapport fra Asplan Viak om bygg- og anleggssektorens klimagassutslipp (2019)
[2] SSBs avfallsregnskap 2020.
[3] Riksrevisjonen: Dokument 3:5 (2021–2022)