Ny seier for nettselskapene angående AMS-målere

Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no

Jahn Egil Osestad
+47 975 70 174
jeo@svw.no

Emma Isaksen
+47 918 69 421
emi@svw.no

Denne uken avsa Borgarting lagmannsrett dom i den etter hvert mye omtalte saken mellom Elvia og ni nettkunder som hadde tatt ut søksmål om at nettselskapet ikke har rettslig grunnlag for å stenge overføringen av strøm til kunder som motsetter seg installasjon av AMS-målere. Nettselskapet hadde, på sin side, tatt ut avledet anke om installasjonsretten, altså at kunden plikter å gi uhindret tilgang til måleren for installasjon. Nettselskapet fikk medhold fullt ut i begge spørsmålene, og i denne ukens nyhetsbrev ser vi nærmere på avgjørelsen og rettens vurderinger.   

To hovedspørsmål

Saken gjaldt altså to hovedspørsmål, som enkelt kan forkortes til 1) stengeretten, altså nettselskapets adgang til å avbryte overføringen av strøm som følge av at nettkundene motsetter seg installasjon av AMS og 2) installasjonsretten, som er nettselskapets adgang til å få dom, og dermed tvangsgrunnlag, for uhindret tilgang til kundens eiendom for å gjennomføre installasjon av AMS.

Saken ble behandlet over fem dager i lagmannsretten og i tillegg til partsforklaringer ble det avhørt 12 vitner og gjennomgått betydelige mengder dokumentasjon. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor.

AMS og helsefare

Et gjennomgående sentralt tema i AMS-debatten har vært hvorvidt AMS utsetter nettkundene for helsefare, enten gjennom stråling eller spenningsvariasjoner. Retten fant ikke grunn til å ta stilling til hvorvidt AMS generelt utgjør en strålefare eller korrektheten og hensiktsmessigheten av eksisterende grenseverdier for stråling og spenningsvariasjon. Retten bemerket at dette var momenter som gjaldt gyldigheten av de generelle reglene på området, som falt utenfor saken rammer. For nettbransjen fremstår nok muligens dette noe skuffende, da man ideelt sett hadde ønsket å "legge denne ballen død" på så generelt grunnlag som mulig.

Lagmannsretten har likevel i dommen gjengitt og oppsummert begge parters bevisførsel knyttet til stråling og helseskadelig effekt, og det er grunn til å tro at saksforholdene er såpass representative for kunder som har motsatt seg installasjon av AMS at rettens vurdering vil være særdeles relevant også i eventuelle senere tvister. Lagmannsrettens gjennomgang av bevisene er for omfattende til å ta inn i dette nyhetsbrevet, men retten oppsummerer sin vurdering slik:

"Bevisførselen under ankeforhandlingen gir ikke grunnlag for å hevde at stråling under grenseverdiene, er helseskadelig. Selv om det finnes forskere og andre fagpersoner som har inntatt et annet syn, ser dette ikke ut til å være representativt for det som er det rådende syn på dette området (…)

Lagmannsretten understreker samtidig at man må skille mellom spørsmålet om stråling under grenseverdiene i seg selv er helseskadelig, og spørsmålet om slik stråling sammenholdt med psykologiske eller andre årsaksfaktorer, likevel kan være en medvirkende årsak til helseulemper. I slike tilfeller oppstår det spørsmål om unntakene i avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b og forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd annet punktum bokstav b kan være oppfylt på det grunnlaget"

Unntaket fra installasjonsplikten

Avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b gjør som kjent unntak fra plikten til å installere AMS i tilfeller hvor installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker. Lagmannsretten påpeker her at unntaket inneholder tre kumulative vilkår;

-          det må foreligge en ulempe

-          denne må være vesentlig og

-          den må være dokumenterbar

Tre av saksøkerne hadde fremlagt legeerklæringer knyttet til helseplager som følge av stråling, og hadde fått fritak etter unntaksbestemmelsen. Lagmannsretten fant imidlertid ikke at dette innebar rett til fritak for installasjon av AMS uten kommunikasjonsenhet, da ingen av de tre hadde dokumentert plager knyttet til spenningsvariasjoner.

De øvrige seks saksøkerne hadde ikke avgitt forklaring for lagmannsretten, og ikke lagt frem legeerklæringer. Det var for deres del kun fremlagt en sammenstilling av opplysninger oppgitt av dem selv i anledning rettssaken. Lagmannsretten fant derfor ikke at unntaket kom til anvendelse overfor disse.

Stengeretten

Det første retten måtte ta stilling til i tilknytning til spørsmålet om stengeretten var om det er anledning til å gi dom for et slikt fremtidig forhold, ettersom det ikke faktisk var foretatt noen avstenging. Retten vurderte at selv om det reelle behov for dom lå frem i tid var problemstillingen, kravet og grunnlaget for dette tilstrekkelig klart avgrenset til at man hadde det nødvendige faktiske grunnlaget for å avsi dom, og konsekvensene av en stenging ville være såpass betydelige for kundene at man hadde et reelt behov for dom. Vilkåret om rettslig interesse i tvisteloven § 1-3 ble derfor ansett oppfylt.

Når det gjaldt selve stengeretten kom lagmannsretten for det første til at manglende medvirkning til målerbytte utgjorde et kontraktsbrudd i henhold til forbrukerkjøpsloven § 48a, med utgangspunkt i avtalen kundene i sin tid hadde inngått med Nettselskapet.

Når det gjaldt spørsmålet om kontraktsbruddet var å anse som vesentlig hadde nettkundene anført at kun brudd på betalingsforpliktelsen kunne gi grunnlag for stenging. Lagmannsretten var ikke enig i dette, og viste til at loven er generelt utformet, og dersom det hadde vært meningen at det skulle gjelde en slik begrensning, ville det ha vært enkelt å utforme loven på en annen måte.

Lagmannsretten la videre vekt på at manglende medvirkning til målerbytte hadde samfunnsmessige konsekvenser i den forstand at nettselskapet blir forhindret i å utføre sine pålagte plikter. Videre mente lagmannsretten at selv om nettkundenes engstelse for helseskade er reell, kunne dette ikke tillegges avgjørende vekt i vesentlighetsvurderingen. Det ble også lagt vekt på praksis fra Elklagenemnda hvor manglende medvirkning ble ansett for å utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd. Etter en samlet vurdering fastslo lagmannsretten at det forelå vesentlig kontraktsbrudd.

Spørsmålet ble deretter om nettkundene hadde innsigelser mot grunnlaget for stengingen som ikke var åpenbart grunnløse jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd annet punktum. Dette ville i så fall avskjære nettselskapenes adgang til å stenge strømmen. Lagmannsretten uttaler her at en innsigelse vil være åpenbart grunnløs dersom den ikke kan underbygge kundens krav. Som eksempel viser lagmannsretten til kunder som motsetter seg installasjon på prinsipielt grunnlag, eller innsigelser som ikke underbygges av nødvendig dokumentasjon;

"Dersom nettkunden ikke har gjort gjeldende at strømmåleren vil påføre vedkommende vesentlige helsemessige ulemper, eller ikke har sendt inn noen dokumentasjon, kan strømmen stenges".

Også her viser lagmannsretten til praksis fra Elklagenemnda til støtte for sin konklusjon om at de aktuelle nettkundenes innsigelser var åpenbart grunnløse.

Det er verdt å merke seg at lagmannsretten samtidig understrekes at nettselskapet vil måtte vurdere tidspunktet for stenging opp mot det andre unntaket i bestemmelsen, nemlig fare for liv og helse.

Installasjonsretten

Når det gjaldt nettselskapets avledede anke og krav om dom for at nettkundene har plikt til å gi uhindret tilgang til målerne sine, slår lagmannsretten først kort fast at nettselskapet har både en forskriftsfestet og avtalefestet rett til tilgang til sine målere. Retten fant det videre klart at dette var en forpliktelse som det var anledning til å gi dom for, og at hverken Grunnloven § 102 eller EMK artikkel 8 var til hinder for en slik dom.

Avsluttende merknader

Dommen fra Borgarting følger opp avgjørelsen fra Agder tingrett tidligere i år, hvor også nettselskapet fikk medhold i sitt krav. Avgjørelsen er basert på en særdeles grundig og bred bevisførsel, og det finnes ikke spor av tvil i lagmannsrettens vurderinger og konklusjoner.

Det har vært knyttet betydelig spenning til avgjørelsen, og selv om lagmannsretten ikke har funnet det nødvendig å uttale seg generelt om helsefare knyttet til stråling og spenningsvariasjoner fra AMS er det etter vår oppfatning grunn til å anta at saken vil anses representativ for de aller fleste tilfeller for nettkundene.

Etter vår vurdering er avgjørelsen et tungt lodd på vektskålen i eventuelle fremtidige saker mot kunder som ikke er villige til å medvirke til bytte av måler, med eller uten kommunikasjonsenhet.

Avgjørelsen fra Borgarting kan i leses i sin helhet her.