Økt risiko for oppkonstruerte krav etter nyttår?
En gjenganger i mange entreprisesaker er at byggherren mener at entreprenørens krav er oppkonstruerte. En disiplinerende faktor mot oppkonstruerte krav har imidlertid vært reglene om merverdiavgift (mva), ettersom entreprenørene har vært forpliktet til å betale mva av kravet uavhengig av om det blir betalt. Dette er imidlertid foreslått endret fra nyttår.
Etter dagens regelverk må entreprenøren for det første sende fakturaer på det arbeid som utføres fortløpende (med noen unntak), med tillegg av mva. Dette gjelder både avtalte avdragskrav og eventuelle tilleggskrav. For det andre må entreprenøren rapportere dette beløpet i skattemeldingen for den termin fakturaen er utstedt. For det tredje må entreprenøren deretter betale den mva som er fakturert (25 % av fakturakravet) innen 1,5 måned etter utløpet av den aktuelle termin.
Dersom kravet er reelt og byggherren betaler entreprenørens krav, inklusiv mva, så har entreprenøren sannsynligvis fått innbetalt mva-kravet fra byggherren, før entreprenøren selv må innbetale mva til det offentlige. Da har ikke entreprenøren noe netto utlegg, noe som er i tråd med ordningens intensjon – og stort sett slik det fungerer i praksis.
Problemet oppstår imidlertid dersom byggherren ikke aksepterer og/eller betaler kravet. Da må entreprenøren allikevel betale mva-kravet til det offentlige, uten at entreprenøren i forkant har fått dekket dette av byggherren. Da vil entreprenøren altså måtte legge ut for et krav som entreprenøren ikke vet når han vil få dekket. Som mange har erfart, kan det gå lang tid fra entreprenøren har fremsatt et krav, til kravet er avklart med byggherren. Som regel må man i hvert fall gjennom forhandlinger om sluttoppgjør, og kanskje må man også innom domstolene. I mellomtiden kan det ha gått mange år, og for noen entreprenører uten de største finansielle musklene, kan dette i seg selv være en stor motivasjon for å "gi opp" tidligere. I noen tilfeller kan de også være nødt til det, fordi de ikke har likviditet til å drive videre.
Av denne grunn har entreprenørene jobbet lenge med å få endret regelverket, slik at man kan utsette betaling av mva for omtvistede krav.
Dette har entreprenørene nå fått gjennomslag for, gjennom et forslag som ble sendt ut på høring i oktober i år. Høringsfristen utløper 6. desember 2022 og planen er at regelen skal tre i kraft fra nyttår.
Den nye regelen går i korte trekk ut på at entreprenørens forpliktelse til å sende fortløpende fakturaer gjelder uendret, men at entreprenøren kan utsette tidfestingen av kravet til det er avklart. Det vil si at entreprenøren ikke trenger å rapportere kravet i skattemeldingen, og dermed at entreprenøren heller ikke trenger å betale mva-kravet til myndighetene.
Dette innebærer en betydelig forbedring for entreprenørene, og vil i utgangspunktet bidra til å gjenopprette en ubalanse i sluttoppgjørsforhandlingene mellom entreprenører og byggherrer.
Baksiden av medaljen er imidlertid at entreprenøren nå mister ett av insentivene for å holde igjen på krav og fakturaer. Det er nok slik at mange entreprenører har holdt mer igjen ved fremsettelsen av krav, nettopp pga. denne avgiftsbelastningen. Og for de entreprenører som ellers vil være tilbøyelige til å fremsette oppkonstruerte krav, så har nok dagens regelverk bidratt til å dempe denne tilbøyeligheten. Det er riktignok slik at regelendringen ikke kommer til anvendelse på åpenbart grunnløse krav, men et slikt unntak vil være vanskelig kontrollerbart og vil ikke nødvendigvis være motiverende for en entreprenør som ellers har de nødvendige tilbøyeligheter.
Dersom de nye reglene blir vedtatt, vil nok mange mene at dette øker sannsynligheten for at en entreprenør vil fremsette oppkonstruerte krav. Dette bør nettselskapene være oppmerksomme på, særlig i den første tiden etter nyttår, før praktiseringen av det nye regelverket har "satt seg".