AMS - Hvordan komme i mål?
Kunder som nekter installasjon av AMS-målere har vært en betydelig utfordring for nettselskapene over lengre tid. Som vi tidligere har skrevet om[1] har det dette året kommet to sentrale dommer som vil være viktige i prosessen med å få gjennomført installasjonene. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på hvilken konkret betydning disse avgjørelsene vil kunne ha for installasjonsarbeidet. Hvordan kan og bør man gå frem for å få installert de siste AMS-målerne?
De to avgjørelsene vi sikter til er altså Agder tingretts avgjørelse av 1.juli og Borgarting lagmannsretts dom av 3. november 2022, den såkalte "Elvia-saken".
I den første dommen fikk Agder Energi Nett AS medhold i at kundene plikter å gi selskapet uhindret adgang til boligen for å installere AMS-måleren (installasjonsretten). Denne avgjørelsen er rettskraftig.
I sistnevnte sak fikk Elvia medhold i installasjonsretten og retten til å stenge strømmen til kundene som nektet installasjon (stengeretten). Denne avgjørelsen er nylig anket til Høyesterett, og ikke rettskraftig ennå.
Fristen for å installere målerne ble opprinnelig satt til 1. januar 2019. Selv om RME til en viss grad har akseptert en forskyvning av denne målsetningen, er det nå fastsatt i avregningsforskriften § 4-1 (4) at nettselskapene gjennom rapportering skal sannsynliggjøre at selskapet vil oppfylle kravet til installering av AMS i alle målepunkt frem til 1. juli 2023.[2]
Det er således viktig at nettselskapene legger en konkret strategi for å gjennomføre installasjonen av AMS i gjenstående målepunkt. Begge avgjørelsene gir nettselskapene et etterlengtet rettslig "skyts" i prosessen med å få installert AMS-målerne i henhold til kravene i avregningsforskriften.
Det sentrale spørsmålet som reiser seg, er imidlertid hvordan man mest mulig effektiv kan benytte disse avgjørelsene for å komme i mål med installasjonene? Vi ser i dette nyhetsbrevet også på mulighetene for at nettselskapene kan forene krefter i prosessen.
Grovt oppsummert gir de rettslige virkemidlene nettselskapene to hovedalternativer overfor kunder hvor andre tiltak ikke har ført frem: "Installasjonsalternativet" og/eller "stengealternativet".
Stengealternativet
Et nærliggende alternativ er å sende stengevarsel til kundene hvor man presenterer de to ovennevnte rettsavgjørelsene. Dette vil kunne gi et tilstrekkelig insentiv for mange kunder til å akseptere installasjonen (eller eventuelt fremlegge legeerklæring for å få installert AMS-måler uten kommunikasjon).
For kundene som ikke aksepterer installasjonen, vil det i ytterste konsekvens kunne bli aktuelt å frakoble strømmen. Kunder som er sterke motstandere av AMS har gjerne angrepet slike stengevarsler med å ta ut en begjæring om midlertidig forføyning mot nettselskapet. Elvia-saken gir nå gode argumenter for at slike forføyningskrav ikke vil føre frem, og risikoen for at kunder vil gå til dette skrittet er nå begrenset.
Det er imidlertid grunn til å merke seg at hver sak må vurderes konkret, herunder må det vurderes om stengingen vil kunne føre til fare for liv og helse eller betydelig tingsskade. Det vil således være en betydelig risiko ved å gjennomføre en stengeprosess om vinteren, og dette anbefales ikke med mindre man føle seg trygg på at man kan dokumentere at det ikke er fare for liv og helse. Det tryggeste vil være å initiere en slik eventuell prosess når det blir noe varmere i været. Vi er kjent med at enkelte nettselskaper (sør for polarsirkelen) tar sikte på å sende ut slike stengevarsler mot slutten av februar 2023.
Når det er nødvendig med tilgang til kundens eiendom for å stenge strømmen, er det behov for å få et såkalt "tvangskraftig tvangsgrunnlag" for å stenge strømmen. Det vil si at for kundene hvor det ikke er mulig å stenge strømmen fra skap i stolpe eller lignende utenfor kundens eiendom, må det tas ut et søksmål/forliksklage mot kunden for å få tvangsgrunnlag for å stenge strømmen. Dette vil kunne bli en møysommelig prosess, og dersom man først må gå til retten bør det vurderes om man like gjerne kan/bør forfølge installasjonsalternativet.
Vi bemerker for ordens skyld at det kan ha en effekt i seg selv å sende ut stengevarsel for å oppnå samtykke. Det er ingenting i veien for å sende stengevarsel selv om man anser det lite sannsynlig at man vil forfølge stengningskravet rettslig.
Installasjonsalternativet
Det andre alternativet, eller sporet, er å sende et søksmålsvarsel til kundene, hvor man presenterer de to ovennevnte rettsavgjørelsene og varsler at det vil bli tatt ut søksmål med krav om uhindret adgang for installasjonen. Dette vil også kunne gi enkelte kunder tilstrekkelig insentiv til å medvirke til installasjonen.
For de kundene som ikke medvirker, vil det neste skrittet være å ta ut et søksmål med krav om uhindret adgang til boligen for å få installert måleren. Får man slik dom kan installasjonen senere gjennomføres ved hjelp fra namsmyndighetene. Etter avgjørelsen fra Agder tingrett (som er rettskraftig) og avgjørelsen fra Borgarting lagmannsrett i Elvia- saken, er det stor sannsynlighet for at et slikt søksmål vil føre frem.
Parallelle spor og forente krefter
Så hva er det beste alternativet? Etter vår vurdering taler gode grunner for å benytte begge "sporene" parallelt. Som nevnt bør man være varsom med å gjennomføre stengeprosesser om vinteren, da domstolene generelt har lagt terskelen relativt lavt for at det å være uten strøm på vinteren er til fare for liv og helse.
En strategi kan derfor være å forberede seg til å sende ut stengevarsler til kundene når man nærmere seg våren, for å legge til rette for en slik stengeprosess. Tiden til 1. juli 2023 går imidlertid fort og det kan derfor være hensiktsmessig å parallelt forberede en rettsprosess knyttet til installasjonssporet. Det vil si at man parallelt med stengningsvarsel forbereder et søksmål mot kundene for å få uhindret adgang til målerne.
Etter vår vurdering vil det være mye å hente dersom nettselskapene forener krefter for å få gjennomført installasjonene, gjerne i samarbeid med Energi Norge. Dette vil vise at bransjen står samlet og kan gi en større "legitimitet" for prosessvalget. Det vil også ha en ressurs- og kostnadsbesparende effekt.
Et alternativ som kan vurderes i denne sammenhengen er et såkalt gruppesøksmål. Det vil si at flere/alle nettselskapene går sammen om ett søksmål, som omfatter alle gjenstående kunder som ikke samtykker til installasjon. Ideelt sett ville man også klart å forene kundene til én gruppe, men dette krever deres samtykke. Man kan her se for seg at gruppen av nettselskaper i fellesskap tilbyr seg å dekke en sum av advokatkostnader dersom de saksøkte danner en gruppe med felles prosessfullmektig.
Et slikt gruppesøksmål krever rettens samtykke, og den geografiske spredningen av saksøkte innebærer antagelig at man må ta ut søksmål i ulike tingretter og samtidig be om overføring til eksempelvis Oslo tingrett og der få sakene forent til felles behandling og gruppesøksmålet godkjent. Dette høres kanskje umiddelbart komplisert ut, men etter vår vurdering vil det likevel være mer hensiktsmessig å "ta denne jobben" én gang innledningsvis, fremfor at hvert enkelt nettselskap må kjøre fulle prosesser i hver enkelt tingrett.
En slik type gruppe-prosess er ikke dagligdags i rettssystemet, og det vil etter vårt syn være hensiktsmessig å ha en innledende forhåndsdialog med eksempelvis Oslo tingrett (som vil være den naturlige domstolen å samle søksmålene i). Vi ønsker derfor gjerne tilbakemelding fra nettselskapene på om det er interesse for en slik felles prosess. Dette vil ikke være bindene, og vi vil naturligvis måtte komme tilbake til detaljene, det er kun ment å gi oss en indikasjon på om dette er noe å utrede videre.
Send gjerne en e-post til nettportalen@svw.no eller jao@svw.no for å melde interesse. Dersom det er generelle spørsmål eller tanker om dette oppfordrer vi også til å bruke kommentarfunksjonen nedenfor!
[1] Mange nettselskaper synes å legge til grunn at dette er en siste installasjonsfrist, mens ordlyden i forskriften tilsier at dette er utløpet av rapporteringsperioden for fremdrift. Vi vil komme tilbake til dette i et eget nyhetsbrev eller "rett på nett" i løpet av kort tid.
[2] Nyhetsbrev 6. juli 2022 og 10. november