Åpenhetsloven – Hva nå?
Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) ble kunngjort 18. juni 2021 og trer i kraft 1. juli d.å. Åpenhetslovens formål er i § 1 definert til å "fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester". Virkemiddelet for oppnå dette formålet er å "sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold".
I denne ukens nyhetsbrev skal vi se nærmere på hvilke selskaper som omfattes av lovens virkeområde, samt hvilke krav som stilles til disse.
Kort om lovens bakgrunn
Åpenhetsloven formål er å fremme Norges arbeid med å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon[1]. Næringslivet har gjennom disse målene forpliktet seg til å "avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid – inkludert rekruttering og bruk av barnesoldater – forbys og avskaffes"[2].
Loven tar utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), samt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Disse retningslinjene har eksistert lenge, og kravene som stilles etter åpenhetsloven er som sådan ikke noe nytt. Den store forskjellen etter åpenhetslovens ikrafttredelse vil være at det nå stilles rettslige krav til virksomhetene, på en slik måte at brudd kan sanksjoneres. Når loven trer i kraft vil virksomhetene i større grad være bundet og ansvarliggjort.
Merk at selskapene som faller utenfor åpenhetslovens virkeområde fremdeles forventes å kjenne til og å etterleve UNGP og OECDs retningslinjer. Åpenhetsloven er således ikke ment å innskrenke disse. Ved å forankre kravene gjennom lovgivninger, er håpet å bevisstgjøre næringslivet og å sørge for at retningslinjene blir etterlevd i større grad.
Hvem gjelder åpenhetsloven for?
Lovens virkeområde fremkommer av § 2.
Loven gjelder "virksomheter" som er hjemmehørende i Norge, samt for utenlandske virksomheter som er skattepliktige etter norsk intern lovgivning.
Det fremkommer av samme paragraf at virksomheten må tilby "varer eller tjenester i eller utenfor Norge". Loven definerer ikke hva slags varer eller tjenester som omfattes, og det spiller følgelig ingen rolle hva slags varer eller tjenester som tilbys.
Vurderingen av om en virksomhet er en "større virksomhet" fremkommer av lovens § 3.
Virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5 anses alltid som "større". Dette kan være allmennaksjeselskaper eller børsnoterte selskaper for øvrig. Andre virksomheter kan også defineres som "større", og dermed omfattes av lovens virkeområde, dersom de på balansedagen overskrider grensene for to av tre vilkår:
1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. balansesum: 35 millioner kroner
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Merk også at morselskapet regnes som en større virksomhet dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskapet sett som enhet. Dette tilsier at også de mindre datterselskapene i et konsern vil kunne omfattes av loven. Det fremgår av lovens forarbeider at man har valgt denne utformingen av regelen for å hindre at store konsern organiserer seg bort fra lovens virkeområde.[3]
De aller fleste norske nettselskaper vil være omfattet av loven. For nettselskaper som ikke omfattes er det en uttalt forventning fra lovgiver at man likevel er kjent med, og opptrer i samsvar med, OECD og UNGPs anbefalinger.
Lovens plikter
Aktsomhetsvurderinger
Åpenhetslovens § 4 pålegger virksomheten å utføre aktsomhetsvurderinger. Disse skal utføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Selskapene skal kartlegge om de faktisk og potensielt bidrar til brudd på menneskerettighetene eller på anstendige arbeidsforhold.
Etter kartleggingen skal det også iverksettes tiltak for å stanse eller forbygge slike overtredelser med påfølgende kontroll av gjennomføringen og resultatene.
§ 4 krever med andre ord at selskapene foretar en løpende prosess hvor tiltakene og kunnskapen hele tiden søkes oppdatert og presisert. Det er ikke tilstrekkelig å foreta en enkeltstående risikovurdering. Denne skal følges opp og forholdsmessige tiltak skal eventuelt iverksettes.
Hvor langt virksomheten må "dykke ned" i leverandørkjeden beror på en konkret vurdering av hvilken risiko som ligger i bunn i virksomheten, samt selskapets ressurser og konsekvensens alvorlighet og sannsynlighet. Aktsomhetsvurderingene skal med andre ord være en dynamisk og pågående prosess[4].
Redegjøringsplikt
I lovens § 5 fremgår selskapenes dokumentasjonskrav. Virksomhetene skal redegjøre for hvilke aktsomhetsvurderinger de har gjort, hvilke funn som har kommet frem, hvilke tiltak som er iverksatt, samt gi en generell beskrivelse av virksomhetens organisering m.v. På den måten sikres håndtering av faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Det følger av samme paragraf at denne dokumentasjonen skal offentliggjøres. Redegjørelsen skal gjøres tilgjengelig på selskapet hjemmesider og kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen skal senest offentliggjøres 30. juni hvert år.
Redegjørelsen skal første gang være tilgengelig i 2023.
Informasjonsplikt
I § 6 følger en svært praktisk konsekvens av lovgivningen. Enhver kan etterspørre informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser etter § 4. Informasjonsplikten omfatter både generell og spesifikk informasjon, for eksempel knyttet til en spesifikk vare eller tjeneste. Informasjonen skal gis skriftlig og være dekkende og forståelig jf. § 7. Informasjonsplikten kan avslås i unntakstilfeller dersom kravet eksempelvis er urimelig.
Forbrukertilsynet er ansvarlig for å veilede om og å føre tilsyn med loven. I første fase etter loven trer i kraft vil veiledning være hovedprioriteten. Det er likevel verdt å merke seg denne uttalelsen fra forbrukertilsynet:
"Det er likevel viktig å understreke at Forbrukertilsynet vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser. Eksempler på dette vil kunne være klare brudd på informasjonsplikten. Virksomheter som ikke er sitt ansvar bevisst, og ikke kommer i gang med arbeidet for å innrette seg etter loven, vil risikere sanksjoner.[5]".
Merk at informasjonsplikten gjelder fra lovens ikrafttredelse. SVW vil anbefale alle nettselskapene som er omfattet av loven, om å raskt komme i gang med arbeidet for å imøtekomme lovens krav. Det vil være fordelaktig for selskapene å kunne redegjøre for en plan for videre arbeid dersom media eller andre aktører krever informasjon fremlagt.
Vi i SVW bistår gjerne med rådgivning i forbindelse med nye krav som følger av åpenhetsloven.
[1] Prop. 150 L (2020–2021), side 6
[2] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/anstendig-arbeid-og-oekonomisk-vekst
[3] Prop.150 L (2020–2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), side 47