Utkoblbart forbruk – erfaringer så langt
Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no
Torstein Eivindstad
+47 911 12 109
tei@svw.no
Med virkning fra 15. april 2021 trådte det som kjent i kraft en endring i NEM-forskriften[1] som ga adgang til å inngå permanente avtaler om tilknytning til strømnettet med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen på nærmere angitte kriterier. Nyheten ble selvsagt løftet frem i et umiddelbart nyhetsbrev fra SVW som kan leses her.
I dette nyhetsbrevet vil vi redegjøre nærmere for hvilken betydning forskriftsendringen har hatt, samtidig som vi forsøker å se enda litt lenger frem i tid.
Forskriftsteksten
Forskriftsendringen kom til uttrykk i NEM-forskriften §§ 3-1 og 3-2 ved at følgende tekst ble tatt inn som et eget ledd i begge bestemmelsene[2]:
Et nettselskap og en uttakskunde kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket. Det skal ikke gis kompensasjon til uttakskunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til avtalen.
Ut over dette ble det ikke gjort endringer i nettselskapenes generelle leverings- og tilknytningsplikt. Det betyr at uttakskundene fremdeles har rett til tilknytning uten vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen på samme måte som tidligere, mot å betale anleggsbidrag etter bestemmelsene i kontrollforskriften[3] kapittel 16.
Forskriftsendringen medfører altså ikke endringer i nettselskapenes plikter, men det gis et nytt alternativ til tilknytning/økt forbruk/bedre kvalitet finansiert via anleggsbidrag.
Departementets begrunnelse for forskriftsendringen
Da Olje- og energidepartementet vedtok forskriftsendringen uttalte daværende minister Tina Bru følgende i den påfølgende pressemeldingen:
"Denne forskriftsendringen vil kunne bidra til mer effektiv bruk av strømnettet, og det ganske raskt. Vi ser at nettkapasitet og ledetid på nett får stor oppmerksomhet for tiden. Dette er viktige temaer som også vil omtales i den kommende stortingsmeldingen om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser.
Vi ser nå et år etter, basert på omfanget av henvendelser og inngåtte avtaler, konturene av at forskriftsendringen er i ferd med å bli et viktig verktøy i det såkalte "grønne skiftet".
Tilknytningsplikten som sperre for rasjonell drift av nettet (?)
Alle nettselskaper med områdekonsesjon har en leveringsplikt, og alle nettselskaper med anleggskonsesjon har en tilknytningsplikt. Dette følger av bestemmelsene i energiloven § 3-3 og § 3-4. Kort fortalt innebærer dette at nettselskapene har en plikt til å tilby alle som ønsker det tilgang til strømnettet for uttak av elektrisk energi, uavhengig av hvilket nettnivå kunden skal tilknyttes.
Når det bestilles tilknytning til strømnettet, forbruksøkning, eller bedre kvalitet, må nettselskapet vurdere om tilknytningen driftsmessig forsvarlig kan gjennomføres opp mot det eksisterende nettet, eller om det kreves investeringer. I denne vurderingen må nettselskapet ta høyde for at nettet skal dimensjoneres for å håndtere kundenes uttak i alle tilfeller.
Det vil si at selv om behovet for nettinvesteringer kun viser seg i enkelte situasjoner, eksempelvis ved topplast, er nettselskapet like fullt forpliktet til å foreta de nødvendige investeringene. RME uttalte i denne forbindelsen følgende til OED i forkant av forskriftsendringen:
"Etter dagens regelverk må nettet dimensjoneres for å håndtere uttaket i alle tilfeller og som en konsekvens ikke nødvendigvis oppfylle formålet om effektiv utnyttelse og utvikling."
En annen viktig uttalelse som, i tilknytning til et konkret saksforhold, kom fra et av landets nettselskaper i forkant av endringen er illustrerende:
"Kundene har lite eller ingen betalingsvilje og evne for tilknytning på vanlige vilkår der bestilt kapasitet må være tilgjengelig til enhver tid."
Det aktuelle nettselskapet fremhevet videre at
"(…) dersom det ikke gis dispensasjoner fra gjeldende regelverk er det lite sannsynlig at disse kundene vil bli tilknyttet nettet. Det innebærer, slik vi ser det, at det eksisterende nettet ikke blir utnyttet optimalt."
Slike og lignende betraktninger var direkte avgjørende for utarbeidelse av de nye reglene[4].
Erfaringene så langt
Som landets ledende leverandør av juridiske tjenester til norske nettselskaper har vi det siste året bidratt i en stor mengde saker der det har blitt inngått avtaler om utkoblbart forbruk.
I veldig mange av disse tilfellene legger avtalene til rette for bedre og mer fleksibel utnyttelse av eksisterende nett. Sett fra nettkundens ståsted vil prosjekter som tidligere ikke har kunnet gjennomføres grunnet høye kostnader nå kunne bli realisert. Dette har vi mange konkrete eksempler på. I første rekke ser vi at avtalene benyttes i forbindelse med dataparker, offshore-installasjoner og innenfor transportsektoren. Felles for disse tilfellene er at nettkunden har tilgang til alternativ energiforsyning, og lite betalingsvilje for å bli tilknyttet på ordinære vilkår.
Det er imidlertid ikke gitt at nettselskaper i enhver situasjon vil være tjent med å inngå avtale med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen.
Selv om bedre utnyttelse av eksisterende nett vil kunne være kostnadsbesparende, vil det også kunne medføre økte kostnader å følge opp denne type uttakskunder. Det er videre muligheter for at et for stort omfang av slike avtaler på uheldig vis "forskyver" investeringer i nettet som av andre grunner bør gjennomføres.
Alternativet må videre "vektes" mot andre muligheter, i første rekke midlertidige avtaler om utkoblbart forbruk, individuelle KILE-avtaler og (til dels) avtaler om utkoblbar tariff (UKT). Vi har sett flere eksempler der dette viste seg å være en bedre løsning for nettselskapet.
Hvorvidt avtaler med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen er en god løsning for nettselskaper må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og ikke bli en "sovepute" for en ellers rasjonell utvikling av nettet slik energiloven § 1-2 forutsetter:
§ 1-2.(Formål)
Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt
Totalt sett synes forskriftsendringen så langt å gi et konstruktivt bidrag til det såkalte "grønne skiftet" ved at elektrifiseringen i mange tilfelle forenkles, samtidig som den muliggjør iverksettelse av større prosjekter som tidligere har vært for kostbare på grunn av behovet for nettinvesteringer.
[1] Forskrift om nettregulering og energimarkedet (FOR-2019-10-24-1413).
[2] Alle understrekningene i dokumentet er innsatt av oss.
[3] Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR-1999-03-11-302).
[4] Tilsvarende mulighet for innmatingskunder (produsenter) ble innført noe tidligere.