Regjeringen handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet
Regjeringen la nylig frem en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Handlingsplanen inneholder flere grep som skal bidra til raskere konsesjonsbehandling av saker hos energimyndighetene, mer effektiv tilknytning til strømnettet og bedre utnyttelse av eksisterende nettkapasitet. I dette nyhetsbrevet skal vi summere opp hovedpunktene i handlingsplanen.
Bakgrunn
Strømnettutvalget fremla i juni 2022 sin rapport NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet. Flere av tiltakene som ble fremlagt i rapporten har regjeringen allerede fulgt opp.
I den nylig fremlagte handlingsplanen fortsetter regjeringen arbeidet med å effektivisere nettutbygging og bedre utnyttelsen av eksisterende nett for å kunne imøtekomme morgendagens behov for nettkapasitet.
Tiltak for raskere utbygging av nettet
Av konkrete tiltak for å sikre en raskere utbygging av nettet for å kunne imøtekomme fremtidens behov for økt nettkapasitet, foreslår regjeringen i hovedtrekk følgende tiltak:
· Øke ressurser hos konsesjonsmyndighetene for å korte ned tiden det tar å behandle konsesjonssøknader og redusere køen av saker.
· Utarbeide digitale løsninger for å effektivisere saksbehandlingen.
· Konsesjonsbehandle nettanlegg etter hurtigspor for søknader som er godt forberedt og som vurderes å ha små virkninger for allmenne og private interesser. Dette vil muligens kreve endringer i eksisterende forskriftsverk.
· Økt veiledning fra konsesjonsmyndighetenes side til utforming av gode konsesjonssøknader – noe som er en forutsetning for effektiv saksbehandling.
· Heve grensen for hvilke prosjekter som er meldepliktige etter forskrift om konsekvensutredninger – noe som vil avlaste konsesjonsmyndighetene. Dette vil kreve forskriftsendring.
· Tilrettelegging for parallell behandling av konsesjonssøknad og detaljplan (MTA-plan).
· NVE vil i samarbeid med RME se nærmere på muligheten for å unnta mindre anlegg fra konsesjonsbehandling der hvor dette ikke anses påkrevd, f.eks. nettanlegg på avgrensede næringsområder. Også dette vil kreve forskriftsendring.
· Muligheten for å effektivisere KVU-ordningen[1] vil evalueres.
· Utnyttelse av områdeplaner som et verktøy for å legge til rette for en mer effektiv nettutviklingsprosess.
· Nettselskaper oppfordres til å være mer i forkant for å se behovet for fremtidig etterspørsel tidlig.
Tiltak for å bedre utnyttelsen av eksisterende nett
Videre fremla regjeringen en rekke forslag til grep som skal bidra til å sikre at den nettkapasiteten vi allerede har kan utbyttes mer effektivt.
Selv om det viktigste tiltaket vil være å bygge ut mer nettkapasitet fortere, vil det på kort sikt være avgjørende at den eksisterende nettkapasiteten utnyttes mest mulig effektivt. I den anledning foreslår regjeringen i hovedtrekk følgende grep, som i første rekke retter seg mot større nettkunder og kapasitetsforhold i regional- og transmisjonsnettet:
· Vanlig forbruk, slik som forbruk i husholdninger, mindre næring og forbruk knyttet til nødvendige samfunnsfunksjoner, skal ikke være skadelidende som følge av manglende kapasitet i regional- og transmisjonsnettet. Slike vanlige kunder skal holdes utenfor køsystemet, og skal sikres tilknytning uavhengig av tilknytningskøene. Muligens vil dette gi oss en sårt tiltrengt begrepsavklaring knyttet til "vanlig forbruk".
· Tilknytningsforespørsler må prioriteres, hvorav særlig prosjektets modenhet og fremdrift vil premieres. Prioriteringspraksisen må utøves nøytralt- og ikke-diskriminerende. I tillegg er det fremhevet at samfunnsnytte, i første omgang relatert til eksisterende virksomhet, skal vektlegges. For vår del skulle vi gjerne sett enda tydeligere at det vil bli anledning til å prioritere næring som skaper (flest mulig) arbeidsplasser, også i de tilfellene der utbyggingen ikke kan knyttes opp mot eksisterende virksomhet.
· Nettselskapene må følge opp tilknytningskøene for å få et oppdatert bilde av det reelle behovet for nettkapasitet. Dette er viktig for nettselskapets prioriteringer, samtidig som det vil være nyttig for forutberegneligheten til kundene som står i kø.
· Den enkelte nettkunde bør ikke få tildelt mer kapasitet enn kunden faktisk har behov for, og nettselskaper bør aktivt følge opp at den tildelte kapasiteten faktisk blir tatt i bruk. Vi i SVW har tidligere tatt til orde for, og innarbeidet i alle nyere avtaler vi har utarbeidet, et krav om faktisk bruk av bestilt kapasitet. Ikke-bruk bør kunne føre til tap av rettigheter på nærmere bestemte ikke-diskriminerende og objektive kriterier.
· Regjeringen vil foreslå forskriftsendring som skal sikre mer transparent driftsmessig forsvarlig-vurderinger av hensyn til nettkundene.
Så nær som alle de ovennevnte punktene vil kreve forskriftsendringer. Håpet må imidlertid være at forskriftene utformes såpass konkret at de faktisk kan anvendes av nettselskapene i en stadig mer hektisk hverdag. Det vi ikke trenger er forskrifter som er formulert vagt og gir store rom for tolkninger. Det vil bare føre til et ras av klage- og rettssaker mot nettselskapene.
Avslutning
For å oppsummere ser vi at regjeringen kommer med flere konkrete tiltak som er ment å effektivisere utbygging av strømnettet og forvaltningen av eksisterende nett.
De ulike tiltakene adresserer flere aktører, og det er lagt opp til at både energimyndighetene selv, men også nettselskapene og Statnett må bidra aktivt for at vi skal kunne imøtekomme morgendagens behov for nettkapasitet. Suksessfaktoren fremstår nettopp å være dette samarbeidet, samt tydelige regelendringer, og samlet vil de tiltakene som presenteres kunne bidra til en mer effektiv utbygging og utnyttelse av strømnettet.
Innenfor rammene av dette nyhetsbrev har vi kun hatt anledning til å peke på hovedtrekkene i handlingsplanen. Handlingsplanen ligger publisert på regjeringens hjemmesider, og kan i sin helhet leses her.
[1] Ordningen med konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring for nye, store kraftledningssaker (KVU-ordningen) ble innført i 2013. For nye store kraftledninger i transmisjonsnettet, må Statnett utarbeide en konseptvalgutredning og få denne kvalitetssikret eksternt. Deretter skal Olje- og energidepartementet avgi en
uttalelse om behov og konseptvalg, før tiltaket kan meldes og omsøkes.