Hva innebærer storstreiken for pågående prosjekter
Mandag 17. april gikk 25 000 arbeidere ut i streik etter at LO og YS ikke kom til enighet med NHO om årets lønnstillegg. LO har samtidig varslet at de tar ut ytterligere 15 000 i streik fra fredag 21. april. Vi ser allerede at storstreiken påvirker en rekke aktører i leverandørmarkedet, og det har allerede dukket opp varsler fra leverandører som mener at byggherren skal ha risikoen for disse konsekvensene. I dette nyhetsbrevet vil vi gi en overordnet innføring i leverandørens mulighet til å få dekket sine kostnader og innvilget fristforlengelse som følge av streiken.
Det rettslige utgangspunktet
Utgangspunktet i norsk rett er at partene har ansvar for å levere rett ytelse til rett tid. Hvorvidt leverandøren likevel har krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering som følge av en streik, vil derfor bero på partenes avtale.
Ofte vil det ikke være regulert noe særskilt om betydningen av streik i partenes kontrakt, men mange kontrakter har en såkalt force majeure-klausul, eksempelvis slik som i KOLEMO/Kolemini og NS -kontraktene (NS 8407, NS 8405 mv.). Noe forenklet er force majeure ekstraordinære situasjoner som hindrer en part fra å oppfylle kontrakten. De typiske eksemplene er krig, flom, terrorisme, jordskjelv og streik.
Dersom vilkårene for force majeure er oppfylt, gir det den part som hindres krav på fristforlengelse, men ikke på vederlagsjustering. Dette er også reguleringen i Kolemo/Kolemini[1] og NS-kontraktene[2]. I og med at force majeure er forhold som ingen av partene har kontroll over, er det ansett som en rimelig og balansert løsning at partene på denne måten deler de økonomiske og de fremdriftsrelaterte konsekvensene mellom seg.
Et krav om økonomisk kompensasjon eller endring i vilkår må da hjemles i andre steder i kontrakten, eventuelt etter avtalelovens § 36 eller den ulovfestede læren om bristende forutsetninger. Utover å nevne at dette skal svært mye til (særlig mellom profesjonelle parter), behandles imidlertid ikke dette nærmere.
Streik som force majeure
Når det kommer til streik, regnes dette som nevnt ovenfor tradisjonelt som en force majeure-hendelse i norsk rett. Dette er også en hendelse som er uttrykkelig opplistet i NS 8405 og NS 8407[3]. Det er imidlertid viktig å være klar over at streik kun utgjør et "inngangsvilkår", og at bestemmelsene i NSene også oppstiller flere vilkår som alle må være oppfylt før den part som hindres av streiken kan kreve fristforlengelse. Hvilke tilleggsvilkår som eventuelt må oppfylles i andre kontrakter må vurderes konkret.
De videre vilkårene er at hendelsen må (i) hindre fremdriften, og (ii) må være utenfor partens kontroll. Det er også krav om at parten ikke (iii) burde tatt forholdet i betraktning ved avtaleinngåelsen, samt at parten ikke (iv) med rimelighet kan forventes å unngå eller overvinne følgene av denne. I det følgende gir vi en enkel oversikt over disse vilkårene.
Hindringsvilkåret
For at leverandøren skal ha rett til fristforlengelse må fremdriften hindres som følge av den aktuelle force majeuere-hendelsen (streiken). Vilkåret innebærer ikke at oppfyllelsen blir umulig[4], men det er ikke tilstrekkelig at det er blir vanskeligere eller mer kostbart å oppfylle. Hvor terskelen ligger mellom disse ytterpunktene må vurderes konkret i den enkelte situasjon, og vi kommer noe nærmere tilbake til dette i forbindelse med overvinnelsesvilkåret nedenfor. Hindringsvilkåret innebærer videre et krav til årsakssammenheng, ved at fremdriftsproblemene må oppstå som følge av streiken. Dersom leverandøren er forsinket som følge av andre forhold (som leverandøren selv har risikoen for), kan denne altså ikke kreve fristforlengelse under henvisning til streiken.
Kontrollvilkåret
Kontrollvilkåret innebærer at parten som hindres (av streiken) ikke har mulighet til å påvirke hindringen. Streik vil normalt være en force majeure-hendelse som er utenfor partenes kontrollsfære. Dette gjelder imidlertid ikke fullt ut. Dersom en streik bryter ut som følge av at en part har brutt sine egne forpliktelser overfor sine ansatte, kan en streik som følge av dette tenkes å være forhold som parten selv har ansvar for. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at dette er tilfellet for nærværende streik.
Betraktningsvilkåret
Betraktningsvilkåret innebærer at en part som hindres ikke har krav på fristforlengelse dersom vedkommende burde tatt hindringen (streiken) i betraktning på kontraktstidspunktet. Dette vilkåret stiller altså krav til aktsomhet ved kontraktsinngåelsen. Det avgjørende ved vurderingen er en subjektiv vurdering av hvilken kunnskap som var tilgjengelig på dette tidspunktet[5], og denne vurderingen må derfor alltid gjøres konkret for hver hendelse og hver kontrakt.
Det er ikke alene tilstrekkelig at det generelt sett er mulig med streik – det vil det alltid være. Tidsmomentet vil her som regel være helt sentralt. Jo nærmere streiketidspunktet kontrakten er inngått, desto større er sjansen for at partene hadde forutsetninger for å ta muligheten for en konkret streik i betraktning.
Risikoen for nåværende streik kan vel vanskelig sies å være noe man burde tatt i betraktning før den aller siste perioden, så dette vilkåret er nok først og fremst aktuelt for tilbud som inngis nå.
Overvinnelsesvilkåret
Det siste vilkåret innebærer at hindringen må være av en slik art og omfang at parten ikke "med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av" denne. Vilkåret henger nært sammen med hindringsvilkåret. Det sentrale er hvilken innsats som kreves, altså hvor mye parten skal "ofre" for å unngå eller overvinne følgene av en hindring.
Dersom fremdriften til en leverandør blir hindret på grunn av streiken, kan det for eksempel være et spørsmål om denne har en plikt til å forsere arbeidene sine. Spørsmålet er med andre ord om leverandøren "med rimelighet" kan forventes å forsere for å "unngå eller overvinne følgene" av hindringen (streiken). Dette legger opp til en forholdsmessighetsvurdering mellom kostnader ved forsering, holdt opp mot fordelene. Kontraktssummen vil altså være et sentralt moment her.
Et klassisk eksempel finnes i en Høyesterettsdom fra 1934: Som følge av isproblemer langs Rhinen ble levering av stålplater forsinket. Høyesterett konkluderte med at dette ikke ga rett til fristforlengelse, blant annet fordi forsinkelsene kunne være unngått ved å velge en dyrere transportmåte.
Dommen viser at selv om det foreligger en force majeure-situasjon som man ikke burde tatt i betraktning på avtaletidspunktet, er det likevel forventet at en part må tilpasse seg og muligens iverksette tiltak, før denne eventuelt skal ha krav på fristforlengelse. Dette viser også at det ikke nødvendigvis er enkelt å nå frem med et krav om fristforlengelse som følge av force majeure-lignende forhold.
Avsluttende bemerkninger
Som denne overordnede gjennomgangen har vist, er det ingen automatikk i at en part har krav på fristforlengelse selv om en streik normalt blir ansett som en force majeure-hendelse. Det er flere vilkår som må være oppfylt, og som gjennomgangen viser er tersklene under flere av vilkårene nokså strenge. Vi anbefaler derfor at Nettselskapene foretar en nøye vurdering av eventuelle varsler som mottas i tilknytning til streiken.
Det er også viktig å nevne at dersom en part mener å ha krav på fristforlengelse som følge av force majeure, må et slikt krav varsles (med noe ulike frister/fristutgangspunkt i Kolemo/Kolemini og NS). Konsekvensen ved fristoversittelse er at kravet om fristforlengelse tapes (unntatt i NS 8406).
Ikke nøl med å ta kontakt dersom du har spørsmål om betydningen av streiken eller andre spørsmål knyttet til force majeure eller pågående byggeprosjekt. Vi står klare til å bistå.
[1] Kolemo punkt 26 og Kolemini punkt 25
[2] Eksempelvis NS 8405 pkt. 24.3 og NS 8407 pkt. 33.3.
[3] Se hhv. pkt. 24.3 og 33.3.
[4] Jf. eks, Rt. 1970 s. 1059. Dommen kan leses i sin helhet her.
[5] Jf. Rt. 1922 s. 562. Dommen kan leses i sin helhet her.