Anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet – et historisk tilbakeblikk
Reglene om beregning av anleggsbidrag slik de fremgår av dagens kontrollforskrift § 16-10 ble innført med virkning fra 1. janaur 2019, og innebar en betydelig endring sammenlignet med hvordan anleggsbidrag tidligere ble praktisert i regional- og transmisjonsnettet. I dette nyhetsbrevet skal vi se nærmere på hvordan anleggsbidrag tidligere ble praktisert og hvorfor NVE implementerte en særskilt bestemmelse for innkreving av anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet ved forskriftsendringen i 2019.
Innføringen av anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet var en av hovedendringene i de nye reglene om anleggsbidrag som trådte i kraft 1. januar 2019.
I korthet innebar endringene at det skulle fastsettes og kreves inn anleggsbidrag på alle nettnivåer, også i regional- og transmisjonsnett.
På bakgrunn av at distribusjonsnettet i hovedsak driftes radielt, anvendte man tidligere gjerne en forenklet praksis hvor det ble praktisert at distribusjonsnett per definisjon var å regne som radielt nett. Tilsvarende ble det noe forenklet praktisert at regional- og transmisjonsnett var å regne som masket nett, idet dette i hovedsak ble driftet som et masket nett.
Hovedregelen etter det tidligere regelverket var at anleggsbidrag kun skulle innkreves på distribusjonsnettet. Adgangen til å kreve inn anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet var betinget av at det var tale om "ekstraordinære tilfeller", jf. tidligere kontrollforskrift § 17-5 fjerde ledd, som lød slik:
"Ved investeringer i maskete nett kan anleggsbidrag kun fastsettes i ekstraordinære tilfeller."
Hva som ble regnet som "ekstraordinære tilfeller" i det maskede nettet, ble vurdert strengt – faktisk så strengt at det i praksis gjerne ikke var tillatt å kreve anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet med mindre det var tale om kundespesifikke nettanlegg.
Ved innføringen av de nye reglene om anleggsbidrag, foreslo altså NVE en betydelig endring av den tidligere rettstilstanden, ved at nettselskapene nå skulle fastsette og kreve inn anleggsbidrag også i regional- og transmisjonsnettet uten at det måtte foreligge ekstraordinære tilfeller.
Noe av bakgrunnen for at anleggsbidrag i hovedsak ikke har blitt praktisert i regional- og transmisjonsnettet tidligere, er at det er teknisk vanskelig å fastsette riktig størrelse på anleggsbidragene på disse nettnivåene.
Til tross for de tekniske utfordringene ønsket NVE ved innføringen av de nye reglene at nettselskapene skulle følge de samme prinsippene ved fastsettelsen av anleggsbidrag, uavhengig av nettnivå. Tanken var at kunden som utløser investeringene i regional- og transmisjonsnettet, på samme måte som ellers, skulle få et prissignal som reflekterer deres andel av kostnadene ved investeringen. På denne måten vil kunden som utløser nettinvesteringer måtte ta hensyn til kostnadene ved å tilknytte seg nettet, og vurdere om det er andre alternativer som er mer lønnsomme. Slike alternativer kan være å redusere etterspurt effekt, bytte lokasjon, eller, for forbrukskunder, å investere i alternativ energiforsyning. Hensikten fra NVEs side var å oppnå en mer riktig fordeling av nettkostnadene, og unngå at investeringer utløst av enkeltkunder i sin helhet dekkes av nettets øvrige kunder.
Like prinsipper for beregning av anleggsbidrag på alle nettnivåer er videre ment å gjøre det enklere for nettselskapene å praktisere regelverket. De spesielle forhold som gjør seg gjeldende i regional- og transmisjonsnettet nødvendiggjør imidlertid enkelte særskilte reguleringer, og disse finner vi i dagens kontrollforskrift § 16-10.
For en nærmere gjennomgang av innholdet i disse særskilte reguleringene som fremgår av kontrollforskriften § 16-10, vises det til tidligere nyhetsbrev om anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet. Videre er tematikken i dette nyhetsbrevet omtalt i del 5 av webinaret om anleggsbidrag som kan spilles av her.