Virkningene av klage på et ekspropriasjonsvedtak
Erverv av rettigheter over annen manns grunn, for eksempel rettigheter til å etablere et nettanlegg, kan enten gjøres ved avtale eller ekspropriasjon. I de tilfellene hvor grunnervervet må gjennomføres ved ekspropriasjon, er det ikke uvanlig at ekspropriasjonsvedtaket påklages. I dette nyhetsbrevet skal vi se nærmere på virkningene av en slik klage, herunder hvilken praktiske betydning dette har for den videre skjønnsprosessen.
Utgangspunktet etter forvaltningsloven
Et ekspropriasjonsvedtak treffes under utøvelse av forvaltningsmyndighet, og omfattes derfor av forvaltningsloven. Etter forvaltningsloven § 42 er utgangspunktet at en klage på et vedtak ikke gir vedtaket såkalt oppsettende virkning. At et vedtak gis oppsettende virking betyr at vedtaket ikke gjelder etter sitt innhold. Man kan altså ikke bygge rettigheter på vedtaket, og innebærer i prinsippet at man ikke har et vedtak overhodet.
Det vil si at et vedtak etter forvaltningsloven fremdeles er virksomt etter sitt innhold selv om det er påklaget med mindre aktuell vedtaksmyndighet fastsetter noe annet.
Unntak etter oreigningsloven
Et vedtak om ekspropriasjon fattes imidlertid i medhold av oreigningsloven, som er en "spesiallov" sammenlignet med forvaltningsloven.
Etter oreigningsloven § 5 er utgangspunktet det motsatte, nemlig at en klage på et ekspropriasjonsvedtak har oppsettende virkning, med mindre aktuell vedtaksmyndighet har fastsatt noe annet. Det betyr at et påklaget ekspropriasjonsvedtak ikke er virksomt i påvente av en endelig klagebehandling. Som nevnt over innebærer dette i praksis at man ikke har et vedtak man kan bygge rettigheter på så lenge det har oppsettende virkning.
Dette påvirker videre et eventuelt vedtak om forhåndstiltredelse, ettersom en klage over ekspropriasjonsvedtaket som et utgangspunkt også vil få oppsettende virkning for vedtaket om forhåndstiltredelse. En annen sak er at når aktuell vedtaksmyndighet har funnet grunnlag for å tillate forhåndstiltredelse, vil det ofte også være grunnlag for å fastsette at en klage over ekspropriasjonsvedtaket ikke skal ha oppsettende virkning, slik at forhåndstiltredelse likevel kan skje.
Dersom det enda ikke er fattet et vedtak om forhåndstiltredelse, vil i praksis en klage over et ekspropriasjonsvedtak gjerne føre til at en eventuell søknad om forhåndstiltredelse blir stilt i bero inntil ekspropriasjonssaken er endelig avgjort.
Det kan ikke begjæres skjønn dersom ekspropriasjonsvedtaket er påklaget, med mindre det er bestemt at klagen ikke skal ha oppsettende virkning. Dersom skjønn allerede er begjært før vedtaket påklages, vil skjønnsretten kunne avvise skjønnsbegjæringen med den begrunnelse at det ikke foreligger et virksomt ekspropriasjonsvedtak. I praksis vil imidlertid ikke skjønnsretten avvise skjønnsbegjæringen umiddelbart, men i stedet avvente resultatet av klagebehandlingen. Skjønnsforhandlingene blir følgelig ikke avholdt før klagen er ferdig behandlet.