Nye miljøkrav i offentlige anskaffelser - hva nå?

Jahn Egil Osestad
+47 975 70 174
jao@svw.no

Emma Isaksen
+47 918 69 421
emi@svw.no

Ragnar Hatlem
+47 951 82 421
rha@svw.no

Vi har omtalt de nye miljøkravene til anskaffelser i Rett på nett av 7.8. 2023 og 25.8.2023. Fra 1. januar 2023 skjerpes kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på de nye kravene. Hvilke krav stilles og hva innebærer de i praksis for nettselskapene?

Hovedregelen

Forskriftsendringene innebærer i korthet at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum 30 % i anskaffelser.

En regel om 30 % vekting av miljø er i og for seg ikke noe nytt. Forsyningsforskriften § 7-9 har allerede i dag en bestemmelse hvor det fremgår at miljø bør vektes 30 % dersom miljø benyttes som tildelingskriterium. Dette er imidlertid en “bør-regel”. Den pålegger ikke oppdragsgivere en plikt til å vekte miljø med 30 %. Bestemmelsen pålegger heller ikke oppdragsgiver til å benytte miljø som tildelingskriterium.

Noe grovt oppsummert innebærer således de nye miljøkravene at dagens § 7-9 i forsyningsforskriften omgjøres til en “skal-regel”. Fra 1. januar 2024 skal oppdragsgiver (som hovedregel) vektlegge miljø, og vekten skal (som hovedregel) være 30 %.

I tillegg presiserer de nye reglene at i de tilfellene oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, så bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. Dette vil typisk kunne være aktuelt for anskaffelser under EØS-terskelverdi hvor det ikke stilles krav til vekting av tildelingskriteriene, samt for anskaffelser over EØS-terskelverdi hvor unntakene for vekting av tildelingskriterier er oppfylt.

Unntakene

Det er oppstilt to unntak fra de ovennevnte hovedreglene. Unntakene er basert på det såkalte “følg eller forklar-prinsippet”. Det vil si at oppdragsgiver må begrunne konkret i anskaffelsesdokumentene dersom hovedreglene ikke følges i den aktuelle anskaffelsen.

I henhold til det ene unntaket har oppdragsgiver ikke plikt til å benytte miljø som tildelingskriterium “dersom anskaffelsen etter sin art “har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er “uvesentlig” og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.” [vår utheving].

Denne unntaksregelen vil nok kunne være aktuelt spesielt ved mindre anskaffelser. Hva som ligger i kravet om at klimaavtrykket og miljøbelastningen må være “uvesentlig” er imidlertid uklart. I høringsrunden benyttet departementet begrepet “ikke uvesentlig miljøbelastning”. I den sammenhengen antok departementet at de aller fleste anskaffelser over EØS-terskelverdi ville ha en “ikke uvesentlig miljøbelastning”. Utover dette gir forarbeidene til forskriftet begrenset veiledning både med tanke på innholdet og praktiseringen av unntaksregelen.

I henhold til det andre unntaket trenger ikke oppdragsgiver oppstille miljø som tildelingskriterium dersom det i stedet oppstilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Et vilkår for dette er imidlertid at “det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene”. Hva som ligger i vilkåret om at det må være “klart” at miljøkrav i kravspesifikasjon må gi en “bedre klima- og miljøeffekt” er usikkert . Ordlyden tilsier at det må foreligge mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men også på dette punktet gir Regjeringen begrenset veiledning.

Hva nå?

De fleste vil nok være enige i at forslaget fra Regjeringen har et prisverdig formål. Klima- og miljøkrav er i mange tilfeller et egnet og helt sentralt virkemiddel i kampen for å redusere klima- og miljøavtrykket i anskaffelser.

Det kan imidlertid diskuteres om de nye reglene fra Regjeringen “treffer” godt nok på målet. Når man skal ivareta viktige hensyn som klima og miljø er det ønskelig med tiltak som virker. Et generelt krav om å vekte miljø 30 % kan potensielt medføre at mange oppdragsgivere risikerer å betale dyrt for miljøkrav som ikke har reell effekt (eller kun begrenset effekt). Dette gjelder kanskje spesielt i nettbransjen hvor flere produkter er standardiserte og/eller utførelse og miljøkrav er behandlet i konsesjonsprosesser.

Unntaksreglene i forskriften kan potensielt redusere risikoen for slike uheldige utslag av hovedregelen, men disse unntakene er per i dag uklare og vanskelige å praktisere. Det er per i dag også uklart hvordan reglene vil bli fulgt opp og håndhevet. Domstolene og KOFA har begrensede muligheter til å overprøve oppdragsgivers skjønn i anskaffelser, noe som også gjenspeiles i retts- og nemndspraksis.

De nye reglene stiller således store krav til nettselskapene, både når det gjelder forståelsen og praktiseringen av reglene, men ikke minst hvordan konkurransen skal utformes og gjennomføres for oppnå den ønskede miljøeffekten.

Regjeringen har varslet at DFØ vil utarbeide en veileder med eksempler knyttet til de nye miljøkravene. Forhåpentligvis vil denne bidra til å oppklare enkelte av spørsmålene som flere oppdragsgiver stiller seg når det gjelder praktiseringen av de nye kravene. SVW vil også i den kommende perioden har fokus på de nye reglene og bidra til å belyse disse gjennom blant annet kurs/foredrag og oppdateringer i Nettportalen.