Tiltransport: Delentreprise med mindre risiko
En enkel måte å redusere risikoen i et entrepriseprosjekt på, er å organisere det som en generalentreprise. Det vil si at en entreprenør engasjeres til å forestå alle nødvendige arbeider i et prosjekt, f.eks. både grunnarbeid, fundamenter, masteproduksjon, mastemontasje og linjestrekk. Det er imidlertid ikke alltid dette er hensiktsmessig. Ofte vil nettselskapet ønske å bestille og inngå separate avtaler direkte med en eller flere av de forskjellige leverandørene, f.eks. fordi det tidsmessig er avgjørende å sette masteproduksjon i bestilling før man rekker å kontrahere øvrige entreprenører. Dette medfører en økt risikoeksponering for nettselskapet. Denne risikoen kan imidlertid reduseres ved såkalt tiltransport, som er tema for dette nyhetsbrevet.
Generalentrepriser og delte entrepriser er navnet på to forskjellige måter å organisere et prosjekt på. Grensene mellom dem er ikke helt klare, men ytterpunktene er klare nok:
I en delt entreprise inngår man separate kontrakter for de forskjellige "fagene", f.eks. som nevnt grunnarbeid, fundamenter, masteproduksjon, mastemontasje og linjestrekk.
I en generalentreprise samles alle disse fagene under én entreprenør - generalentreprenøren.
Fordelen med en generalentreprise er at generalentreprenøren vil være ansvarlig overfor nettselskapet, uavhengig av hvor leveransen svikter. Hvis masteleverandøren leverer forsinket, så er det generalentreprenørens ansvar å treffe de tiltak som skal til for at man allikevel leverer i tide, f.eks. ved å bruke penger på et ekstra arbeidslag for å forkorte montasjeperioden.
Har imidlertid nettselskapet inngått avtalen med masteleverandøren og mastemontøren i separate avtaler, så blir bildet annerledes. Da er nettselskapet, overfor mastemontøren, ansvarlig for å levere mastene iht. en fremdriftsplan i avtalen. Dersom mastene da blir forsinket, vil nettselskapet være i mislighold overfor mastemontøren, og vedkommende kan kreve fristforlengelse og dekning av eventuelle merkostnader. Dersom dette fører til en forsinkelse som nettselskapet ikke kan akseptere, f.eks. fordi man ikke blir ferdig innenfor et fastsatt utkoblingsvindu, vil mastemontøren måtte forsere. Denne merkostnaden, som kan bli betydelig, må nettselskapet dekke.
Som nevnt innledningsvis vil det imidlertid være mange gode grunner for å velg delentreprise, f.eks. som følge av tiden til disposisjon i anskaffelsesfasen. I en slik situasjon vil tiltransport kunne være ideelt.
Ved tiltransport vil man kunne oppnå en del av fordelene med delte entrepriser (f.eks. tid), samtidig som man unngår en del av risikoene. Tiltransport innebærer i korte trekk at avtalen med den ene leverandøren – f.eks. masteleverandøren – overføres (tiltransporteres) fra nettselskapet til en av de andre leverandørene som underleverandør til denne, slik at det selskapet som får tiltransportert til seg et selskap da gjerne blir en generalentreprenør. Generalentreprenøren vil da overta alle rettigheter og forpliktelser nettselskapet har mot dette selskapet, både rettigheten til å få levert mastene, men også forpliktelsen til å betale for dette. "Gulroten" for generalentreprenøren er at han får dekket et forhåndsavtalt påslag på prisen fra nettselskapet.
Sluttproduktet for nettselskapet blir at man i realiteten får en generalentreprise, selv om man har fått muligheten til å dele opp anskaffelsen, og dermed muligheten til å gjennomføre anskaffelsene på en mer hensiktsmessig måte.
NS-standardene har regler om tiltransport, som blant annet innebærer at generalentreprenøren blir ansvarlig som om han skulle ha inngått alle avtalene selv (med noen unntak, f.eks. ved konkurs mv). KOLEMO åpner også for tiltransport, men mangler en detaljert regulering av hvordan man skal gå frem.
Felles for begge standardene er imidlertid at man bør ha en bevissthet rundt dette tidlig i prosessen, og sørge for at man inntar en del bestemmelser i kontraktene med alle aktørene: både den som skal bli tiltransportert og generalentreprenøren. Det er f.eks. ikke slik at man ved å bruke NS eller KOLEMO kan kreve tiltransport – dette må avtales særskilt i hver kontrakt. Det bør blant annet også legges opp til en forhåndsavtale om hvilket påslag generalentreprenøren kan kreve.