Samspillsentreprise  - "det nye store" eller rettslig mumbo-jumbo?

Kristian Saga
+47 419 33 899
ksa@svw.no

Emma Isaksen
+47 918 69 421
emi@svw.no

Philip Hulløen
+47 940 36 797
pnh@svw.no



En rekke større entrepriseprosjekter har de siste årene blitt gjennomført som såkalte samspillsentrepriser. I denne ukens nyhetsbrev ser vi nærmere på noen sentrale faktorer som bør tas i betrakning dersom nettselskapene vurderer å prøve ut en samspillsmodell.  

Kort om samspillsentreprise

Til tross for at samspillsentreprise er blitt et kjent begrep i entrepriseretten er dette ikke en definert juridisk konstruksjon. Som Borgarting lagmannsrett har uttalt: "(..) betegnelsen "samspillsavtale" sier ikke i seg selv noe om hva entreprenøren skal levere"[1]

Samspillsentreprise er en samarbeidsform i et bygge- eller anleggsprosjekt hvor partene samarbeider helt fra prosjektets tidligste faser, med felles målsettinger og felles økonomiske interesser. Prosjektformen forutsetter stor grad av dialog, tillit og åpenhet mellom partene og Borgarting lagmannsrett har uttalt[2] at "samspillselementet [er] noe mer og kommer i tillegg til en ordinær totalentreprise".

Særtrekk ved en samspillsentreprise

I et tradisjonelt kontraktsforløp gjennomfører gjerne byggherren et forprosjekt, før utførende entreprenør eller totalentreprenør kontraheres og selve prosjektet gjennomføres. I en samspillsentreprise deles imidlertid gjennomføringsfasen inn i to deler; utviklingsfasen og gjennomføringsfasen.

I utviklingsfasen arbeider partene sammen for å velge løsninger, optimalisere kvalitet vs. kostnad, planlegging av fremdrift mv. Entreprenøren og relevante rådgivere involveres altså på et stadium av prosessen som i tradisjonelle entrepriser utføres av byggherren alene.

Gjennomføringsfasen ligger nært opptil en ordinær entreprisekontrakt, men gjennom utviklingsfasen har partene har gjerne kommet frem til flere tilleggselementer i kontrakten, herunder fordeling av vederlag knyttet opp mot en målprismekanisme, åpen økonomi i prosjektet og egne konfliktløsningsmekanismer.

En samspillsentreprise forutsetter sterkere involvering fra byggherren gjennom hele prosjektperioden enn det som er normalt i eksempelvis en tradisjonell totalentreprise. Dette innebærer at nettselskap som vurderer å gjennomføre prosjekter på denne måten må være innstilt på å stille med tilstrekkelige ressurser gjennom hele prosjektet, ikke bare i prosjekteringsfasen og sluttoppgjøret.

 Fordeler med samspillsentrepriser

Tanken bak samspillsentrepriser er at tidlig involvering av de sentrale aktørene (byggherre og leverandør, men også eksempelvis arkitekt og andre rådgivere), gir større rom for besparelse, verdiskapning og optimalisering av et prosjekt. Vi vil her trekke frem et utvalg av de mest fremhevede fordelene med denne type kontrakter.

Ved tidlig involvering av sentrale aktører øker man muligheten for å innhente ulike synspunkter på valg som vil få betydning for forvaltning, drift, potensiell videreutvikling og levetid. Som eksempel vil aktuelle delkomponenter i et større anlegg kunne påvirke vedlikeholdsbehov og/eller levetiden til anlegget som helhet, hvilket igjen vil kunne påvirke investeringsvilligheten i den enkelte komponenten.

Tidlig avdekking av risiko i prosjektet kan gi grunnlag for bedre tilpasning av mekanismene for fordeling/ansvar av slik risiko mellom partene. Dette vil normalt både redusere sannsynligheten for tvist dersom slike oppstår og gjøre det enklere for partene å gjøre nøkterne og forsvarlige verdivurderinger av sin allokerte risiko.

En samspillsentreprise kan også føre med seg betydelige tidsbesparelser. Siden entreprenøren engasjeres på et langt tidligere tidspunkt, vil dette kunne føre til at tiden som går mellom planlegging og "spaden i jorda" kan forkortes.

Nært samarbeid og eierskap til planlegging, valg av løsninger mv. innebærer at partene får en bedre forståelse for hverandres utfordringer. Dette gjør at slike utfordringer kan fanges opp tidligere, og at man får et generelt lavere konfliktnivå mellom partene. Et godt etablert samarbeid gir også større sjanse for at partene evner og har vilje til å finne rasjonelle løsninger undervegs i prosjektet.

Utfordringer ved samspillskonseptet

Samspillsentrepriser er foreløpig ikke regulert av NS-standardene eller andre standardkontrakter. Dette innebærer at det er opp til partene i det enkelte prosjekt å utforme rammene og kontraktsbestemmelsene for samspillsmodellen. Noen uttømmende gjennomgang av hva som må reguleres i slike bestemmelser lar seg ikke gjøre innenfor rammene av denne artikkelen, men vi vil fremheve enkelte punkter som det er særlig viktig nettselskapene tar stilling til dersom man skal igangsette et samspillsprosjekt.

For det første er det viktig at nettselskapet, som byggherre/prosjekteier, har en klar plan for gjennomføringen av utviklingsfasen. Dette innebærer at de involverte aktørene må ha definerte roller og det må lages et system for hvordan utviklingsprosessen skal styres, herunder fordeling av oppgaver og fremdrift.

Det er videre viktig at partene helt fra begynnelsen av utviklingsfasen diskuterer både løsninger og pris. Ofte ser man at pris blir et tema for sent i prosessen, og at man som en konsekvens må gå tilbake på løsningsvalg mv. for å tilpasse seg kostnadsrammer eller betalingsvillighet.

Som nevnt ovenfor fremheves det ofte som en fordel ved samspillsentreprisene at partene i fellesskap finner frem til de mest hensiktsmessige løsninger og tilpasninger. Dette medfører imidlertid også et sterkt behov for å være nøye med reguleringen av hvem som er ansvarlig/har risikoen for valg og beslutninger som tas i utviklingsfasen, eksempelvis om entreprenøren overtar risikoen etter en fullstendig gjennomgang slik som er utgangspunktet etter NS 8407. Merk at en slik overtakelse ofte vil være langt mindre "skremmende" for en entreprenør som har vært involvert i prosessen fra begynnelsen av.

Det er også viktig at det trekkes opp klare rammer for overgangen mellom utviklingsfasen og gjennomføringsfasen. Her kan tenkes en rekke varianter, som alle bærer med seg sine utfordringer. På den ene siden kan man velge en modell hvor byggherren står fritt til å videreføre samarbeidet med entreprenøren, eller sette gjennomføringsfasen bort til en annen entreprenør. Da risikerer man imidlertid at entreprenøren i utviklingsfasen vil holde "kortene tettere til brystet", fordi de gode løsningene bare vil komme byggherren og den nye entreprenøren til gode. På den annen side kan man velge en modell hvor entreprenøren har rett til å bli engasjert til gjennomføringsfasen. Utfordringen ved denne modellen er å finne riktig pris for en gjennomføringsfase som man på kontraheringstidspunktet (før utviklingsfasen) ikke vet hvordan vil bli.

En ytterligere relevant utfordring for nettselskapene, i forlengelsen av dette, er hvordan man forholder seg til anskaffelsesregelverket dersom man ønsker å gjennomføre et samspillsprosjekt. Prosjektet vil i liten grad være tilstrekkelig planlagt til at det vil være hensiktsmessig å prise eller evaluere totalpriser, og det kan videre være utfordrende å utforme tildelingskriterier som er egnet til å belyse relevante forskjeller mellom leverandørene både for utviklingsfasen og gjennomføringsfasen. Dette er imidlertid ikke umulig, og flere av de største samspillsprosjektene som er gjennomført er offentlige kontrakter, så her er det allerede en viss praksis å lene seg på.

Oppsummering

Det er all grunn til å tro at samspillsentrepriser er et prosjektformat som er kommet for å bli.  Særlig gjelder dette som følge av at entrepriseprosjekter blir stadig større i omfang, kontrakter og tvister juridisk mer kompliserte og sakskostnadene ved å stå i rettstvister synes å være stadig økende.

Prosjektmodeller som fremmer samarbeid, åpenhet og tillit vil da naturligvis synes innbydende for både byggherrer og entreprenører.

For nettselskaper som opplever et stadig økende tidspress, vil den potensielle tidsbesparelsen også kunne være attraktivt.

Det er videre grunn til å forvente at det i relativt nær fremtid vil komme flere veiledere og maler for både kontraktsdokumenter og konkurransegjennomføring som vil kunne være til hjelp for nettselskaper som ønsker å gjennomføre et slikt prosjekt.  Enn så lenge vil noe av det viktigste nettselskapene kan gjøre dersom man har prosjekter egnet for samspillsentrepriser være å investere både nok tid og ressurser til å planlegge og følge opp et slikt prosjekt. Dette vil kunne plassere en del kostnader tidligere i en prosjektfase enn man er vant til, men vil fort kunne lønne seg når man kommer til gjennomføring og sluttoppgjør.

[1] LB-2019-142467

[2] LB-2021-152543

 

Forrige
Forrige

Ny nasjonal veileder med beste praksis for kontraktsoppfølging

Neste
Neste

Virkningene av klage på et ekspropriasjonsvedtak