Beregning av anskaffelsens verdi ved inngåelse av delkontrakter
Beregningen av kontaktens verdi har stor praktisk betydning for hvordan en anskaffelse skal gjennomføres. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på reglene om beregning av kontraktsverdi når man skal anskaffe separate delkontrakter.
Forsyningsforskriften § 5-3 inneholder bestemmelser om hvordan anskaffelsens verdi skal beregnes. Bestemmelsene har sentral betydning både for om anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse, samt hvilke deler av regelverket som eventuelt gjelder for anskaffelsen.
Dersom kontraktens verdi estimeres til å være under EØS-terskelverdi[1], foreligger det ikke en plikt til å kunngjøre konkurransen, og oppdragsgiver vil ha betydelig fleksibilitet når konkurransen skal gjennomføres.[2]
Er kontraktens verdi derimot over EØS-terskelverdi, foreligger det kunngjøringsplikt og anskaffelsen reguleres av mer de detaljerte og "strengere" reglene i del II i forsyningsforskriften.
Dersom man"bommer" på verdiberegningen og unnlater å kunngjøre en konkurranse fordi man tror kontraktsverdien er under EØS-terskelverdi, mens den riktig verdiberegnet er over, vil man som utgangspunkt ha gjennomført en ulovlig direkteanskaffelse. Dette innebærer en risiko for flere sanksjoner, herunder overtredelsesgebyr på inntil 15 % av kontraktens verdi.
For en oppdragsgiver vil det derfor være av sentral betydning å beregne anskaffelsens verdi korrekt i henhold til regelverket. Hvordan verdien av en anskaffelse skal beregnes er imidlertid ikke alltid like enkelt, særlig ikke i komplekse anskaffelser hvor flere leverandører er involvert.
Vi har i tidligere nyhetsbrev skrevet om ulike problemstillinger knyttet til beregningen av kontraktsverdien. Se blant annet vårt nyhetsbrev av 18. februar 2022 for en nærmere redegjørelse av verdiberegningen når man skal anskaffe vare- og tjenestekontrakter som man inngår regelmessig eller som skal fornyes innenfor et bestemt tidsrom. I det aktuelle nyhetsbrevet omtalte vi også de grunnleggende utgangspunktene for verdiberegningene, samt det såkalte "omgåelsesforbudet", som innebærer at oppdragsgiver ikke skal velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unnta kontrakten fra forskriften.
I det følgende skal vi konsentrere oss om enkelte av beregningsreglene for anskaffelser hvor det etableres separate delkontrakter.
Det første spørsmålet man må ta stilling til i disse tilfellene er om man i det hele tatt står overfor delkontrakter i én og samme anskaffelse, eller om kontraktene gjelder separate anskaffelser. Det er først når kontraktene er delkontrakter i samme anskaffelse at beregningsreglene for delkontrakter kommer til anvendelse. Dersom kontraktene kan anses som separat anskaffelser, vil beregningsreglene være annerledes.
EU-domstolen har i C-16/98 (Sydvev) uttalt at det ved vurderingen av om det foreligger én anskaffelse eller flere separate anskaffelser, må tas utgangspunkt i om kontraktene anses for å dekke det samme tekniske og økonomiske behovet.
Den aktuelle saken gjaldt en bygge- og anleggsanskaffelse, og omhandlet kontrakter om elektristetsforsyning og veibelysning. Kontraktene om elektrisitetsforsyning ble ansett for å tilhøre én og samme anskaffelse. I vurderingen la EU-domstolen vekt på at kontraktene måtte anses for å være sterkt avhengige av hverandre, at kontraktene var inngått omtrent samtidig, med den samme oppdragstakeren, at kontraktsytelsene var ensartede, og at arbeidene skulle utføres innenfor et felles geografisk område. De samme momentene er vektlagt i veilederen fra departementet og praksis fra KOFA (se eksempelvis KOFA 2020/731).
Disse vurderingsmomentene må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om man står overfor en eller flere anskaffelser.
I det følgende legges vi til grunn at det er konstatert at det foreligger én og samme anskaffelse med flere delkontrakter. Hovedregelen for beregningen av verdien i disse tilfellene følger av forsyningsforskriften § 5-3 (8) første setning, som lyder som følger:
"Dersom oppdragsgiveren planlegger å anskaffe tjenester, bygge- og anleggsarbeider eller ensartede varer ved separate delkontrakter, skal den samlede verdien av alle delkontraktene legges til grunn […]"
Den klare hovedregel er følgelige at den samlede verdien av alle delkontraktene skal legges til grunn i verdiberegningen.[3] Skal man eksempelvis gjennomføre et linjeprosjekt bestående av luftlinje og kabel, hvor man skal inngå én delkontrakt for bygge- og anleggsarbeid knyttet til luftlinjen og én delkontrakt for bygge- og anleggsarbeid knyttet til kabelen, må den samlede verdien av begge delkontraktene legges til grunn når man skal beregne anskaffelsens verdi. Det vil si at selv om delkontrakten for kabelen isolert sett er under EØS-terskelverdi, så er delkontrakten likevel underlagt reglene i forskriftens del II (herunder kunngjøringsplikten) dersom begge delkontraktene samlet sett er over EØS-terskelverdi.
Bestemmelsen i forsyningsforskriften § 5-3 (8) har imidlertid en viktig unntaksregel. For delkontrakter med en anslått verdi under NOK 800 000 for varer og tjenester eller under NOK 10 millioner for bygge- og anleggsbarbeider, gjelder likevel bare del I når verdien av delkontraktene som inngås etter del I ikke overstiger 20 % av den samlede verdien av alle delkontraktene som anskaffelsen er delt opp i.
For å illustre anvendelsen av denne unntaksregelen kan vi benytte eksemplet vårt over om linjeprosjektet bestående av delkontrakter for bygge- og anleggsarbeid for henholdsvis luftlinje og kabel. Dersom den estimert verdien av luftlinjen er NOK 60 millioner og den estimert verdien av delkontrakten for kabelen er NOK 9 millioner, vil anskaffelsen av kontrakten for etablering av kabelen i utgangspunktet kunne gjennomføres etter de mer fleksible reglene i forsyningsforskriften del I. Dette skyldes at delkontraktens verdi er under NOK 10 millioner og at delkontrakten utgjør mindre enn 20 % av den samlede verdien av alle delkontraktene. Unntaksregelen kan være et nyttig verktøy i mange prosjekter da den gir økt fleksibilitet for oppdragsgiver og kan bidra til en forenklet gjennomføring av deler av anskaffelsen.
Bestemmelsene om beregning av anskaffelsens verdi kan være utfordrende å få tak på, og det foreligger flere detaljerte spesialregler som ofte kan få stor praktisk betydning. Er du i tvil, anbefaler vi at du søker juridisk bistand før anskaffelsen iverksettes.
[1] EØS-terskelverdi er per i dag NOK 4,5 millioner ekskl. mva. for vare- og tjenestekontrakter, NOK 56 millioner ekskl. mva. for bygge- og anleggskontrakter og NOK 10 millioner ekskl. mva. for særlige tjenester.
[2] Selv om oppdragsgiver ikke har plikt til å kunngjøre konkurransen på Doffin/Ted eller via en kvalifikasjonsordning (som eksempelvis Achilles UNCE) plikter oppdragsgiver likevel å be om tilbud fra et tilstrekkelig antall leverandører til å ivareta kravet om konkurranse.
[3]Dette gjelder som et utgangspunkt for delkontrakter innenfor hver kategori (hhv. ensartede varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeid). Dersom man i et prosjekt eksempelvis inngår separate kontrakter for tjenester og bygge- og anleggsarbeider, vil tjenestene ikke være en del av bygge- og anleggsarbeidet. Verdien av tjenestene må derfor beregnes særskilt i forhold til EØS-terskelverdien for tjenester. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom tjenestene og bygge- og anleggsarbeidene samles i én kontrakt, eksempelvis en generalentreprise. I så tilfelle må verdien beregnes både ut fra verdien av tjenestene og bygge- og anleggsarbeidene.