Regningsarbeid
Noen entrepriseprosjekter kan og må utføres som regningsarbeid. Det vil si at entreprenøren utfører arbeidet og får betalt iht. den tiden og det materialet han bruker, med tillegg av fortjeneste – gjerne forhåndsfastsatt i form av timepriser og påslagssatser. Dette er mest praktisk ved endringsarbeider, men forekommer også ved alminnelige oppdrag hvor det på forhånd er vanskelig å bedømme arbeidsomfanget, og det vil være for risikabelt å gi fastpris. I dette nyhetsbrevet skal vi gi noen overordnede tips til hva nettselskapene må være oppmerksomme på ved regningsarbeid.
Utgangspunktet ved regningsarbeid er at entreprenøren skal ha betalt for den tid og det materiell som medgår. Hva som rent faktisk har medgått av tid og materiell, dokumenteres med timelister og underbilag fra leverandører.
Utover at timelistene skal kunne kontrolleres, er det få andre krav til ytterligere dokumentasjon for at entreprenøren skal kunne få dekket det han krever. Attpåtil følger det av rettspraksis at det skal mye til før en entreprenør må tåle en nedsettelse av sitt samlede krav, selv om det i ettertid kan påvises at arbeidet har blitt dyrere enn det burde ha vært (f.eks. ved å sammenligne med en etterkalkyle).
Dette gir naturligvis entreprenøren noen insentiver, som ikke er til nettselskapets fordel. Derfor gir entreprisestandarden nettselskapene noen mekanismer for å sikre en viss kontroll. I det følgende brukes NS 8407 som eksempel.
I punkt 30 er det gitt "særlige regler om regningsarbeid". I punkt 30.2 gis nettselskapet første mulighet for kontroll: byggherren kan kreve et kostnadsoverslag, og entreprenøren skal varsle byggherren dersom dette overskrides. Riktignok vil ikke kostnadsoverslaget være bindende, men en vesentlig overskridelse av kostnadsoverslaget vil være et viktigbevismoment for at entreprenøren har arbeidet urasjonelt. Se også straks nedenfor om konsekvensen av manglende dokumentasjon.
I punkt 30.3 kommer de viktigste reglene, som samtidig er de reglene som det syndes mest mot. I punkt 30.3.1 fremgår for det første at entreprenøren "hver uke" skal sende spesifiserte oppgaver over påløpte kostnader. Poenget med å sende disse så ofte, er at byggherren skal ha mulighet til å utøve en reell kontroll av at entreprenøren faktisk har vært til stede med de aktuelle mannskapene.
Skal imidlertid denne bestemmelsen få betydning, er det viktig at byggherren følger den opp med reell kontroll, se også nedenfor om konsekvensene av å ikke respondere. Dette krever mer av byggherren, men gevinsten kan være stor: både i den forstand at feil kan bli oppdaget, men ikke minst i den forstand at det kan ha en "oppdragende" effekt.
Dersom entreprenøren unnlater å sende slike oppgaver hver uke, så er "riset bak speilet" at han ikke kan kreve mer enn det byggherren "måtte forstå" at arbeidet ville koste. Det denne regelen i praksis innebærer er at det skal enda mer til for at entreprenøren kan bli hørt med at han har rett til å kreve mer enn det kostnadsoverslaget som er gitt.
Har imidlertid entreprenøren sendt timelister, men byggherren unnlater å varsle om ev. feil eller mangler, så er byggherren "bundet til masta". Byggherren kan ikke da i ettertid hevde at det er feil med dokumentasjonen. Riktignok vil byggherren fremdeles kunne hevde at de samlede kostnadene er for høye, men byggherren får ikke noen "drahjelp" av eventuelle feil ved timelistene.
Oppsummert så innebærer standardens system at byggherren på den ene side bør kreve kostnadsoverslag. På den annen side kan byggherren fort være tjent med at entreprenøren ikke overholder reglene for å dokumentere regningsarbeid.
Det sistnevnte er imidlertid selvsagt skummelt å satse på. I alle tilfelle bør nettselskapet, når entreprenøren faktisk sender dokumentasjon, legge ned de nødvendige ressurser for å kontrollere dokumentasjonen så snart som mulig, og senest innen 14 dager varsle dersom han oppdager feil eller mangler i dokumentasjonen.