Når skal, og bør, anleggsbidraget estimeres?

Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no



På RENs Temadager Tilknytning holdt advokat Robin Aker Jakobsen 24. mai et foredrag hvor temaet var når anleggsbidraget skal estimeres. Dette er et komplekst emne, hvor det ikke foreligger noen klare svar. Vi har derfor sammenfattet hovedpunktene i foredraget i ukens nyhetsbrev, til glede også for de som ikke fikk anledning til å delta på temadagene.

Overordnede forutsetninger

Selv om spørsmålet er relevant å besvare på alle nettnivå, kommer problemstillingen i første rekke på spissen på regional- og transmisjonsnett, samt fra tid til annen også på komplekse utbygginger på HS distribusjonsnett. Gjennomgangen i det følgende retter seg derfor i første rekke inn mot disse sakskompleksene, som naturlig nok har tilspisset seg etter at de "nye" reglene i kontrollforskriften[1] trådte i kraft 1. januar 2019.

Utgangspunktet – kontrollforskriften § 16-2

Følgende fristangivelse fremkommer av kontrollforskriften § 16-2:

§ 16-2. Informasjon om anleggsbidrag

Når kunde utløser et anleggsbidrag etter § 16-1, skal nettselskapet vederlagsfritt og uten ugrunnet opphold gi informasjon om

(…)

c.         estimert anleggsbidrag

Alle rettslige frister har to "ytterpunkter" som må defineres; tidspunktet fristen starter å løpe, og når den avbrytes. I kontrollforskriften starter fristen for å gi informasjon om estimert anleggsbidrag å løpe når en kunde "utløser et anleggsbidrag". Dernest må informasjonen gis "uten ugrunnet opphold".

Når "utløses" plikten til å betale anleggsbidrag?

Ved komplekse utbygginger hvor det er dialog mellom partene over lengre tid før det er mulig å estimere anleggsbidraget er det ikke lett å definere fra hvilket tidspunkt en kunde "utløser" et anleggsbidrag. Systemteknisk er det mest naturlig å se for seg at det som et minimum må foreligge en klar skriftlig forespørsel, altså ikke nødvendigvis en konkret bestilling. I praksis løser vi dette gjerne gjennom at kundene likevel bes om å fremsette en slik bestilling, med muligheter til å trekke seg senere dersom det estimerte anleggsbidraget blir for høyt. Dette er uansett en mulighet nettkunden (forutsetningsvis) har etter § 17-4 i den samme forskriften.

Erfaringsmessig ser vi at reglene skaper en del utfordringer med tanke på kunder som "fisker" etter ledig effekt flere steder. Nettselskapene må i disse tilfellene veilede med en stram og tydelig "stemme", noe som også følger av den generelle veiledningsplikten i § 13-5:

Nettselskapene plikter på forespørsel og innen rimelig tid å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egne tariffer og beregningen av tariffene for de ulike kundegruppene.

Hva er "uten ugrunnet opphold"

Senest ved det tidspunktet det foreligger en, eventuelt betinget, skriftlig forespørsel, må det gis informasjon om det estimerte anleggsbidraget. Det innebærer at alle opphold/tidsmessige etterslep må være "grunnet".

Her kommer det praktiske skillet mellom de ulike nettnivåene veldig tydelig frem, ettersom det er vanskeligere å angi hva som er et "grunnet" opphold jo mer komplekst prosjektet er. I tillegg til at begrepet i seg selv er vanskelig å definere må den praktiske anvendelsen sees i sammenheng med den risiko nettselskapene tar på seg med tanke på etterberegning/15 % - regelen.

I praksis ser vi at det er mulig å jobbe rundt problemene som kan oppstå i praktiseringen av regelverket gjennom å jobbe tett med kundene. I første rekke bør det utarbeides felles omforente fremdriftsplaner, hvor også det ligger inne angivelse av tidspunkter for estimering. I tillegg må nettselskapene sikre god og lett gjenfinnbar dokumentasjon på den løpende dialogen.

I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at flere høringsinstanser forut for vedtakelsen av de nye reglene anmodet RME om å definere tydeligere hva som menes med "uten ugrunnet opphold". Eksempelvis ønsket Bane Nor en absolutt frist på 2 måneder fra mottak av forespørselen, mens Norsk varmepumpeforening ønsket maks 1 måned.

Det sier seg selv at slike korte frister ikke ville kunne fungere ved komplekse utbygger som strekker seg over flere år. Slik sett er det godt å se at RME, selv etter høringsrunden, valgte ikke å definere fristen klarere. I stedet viste RME til at begrepet allerede er godt innarbeidet flere steder i regelverket rundt tilknytning av nye kunder, og at:

"Hva som ligger i "uten ugrunnet opphold" må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle."

Forenklet beskrivelse

Forenklet beskrevet kan forskriftens modell for tilknytning, med tanke på estimering av anleggsbidraget, beskrives slik:

a)      Kunden kommer med en forespørsel - § 16-2 jf. § 16-1

 

b)      Uten ugrunnet opphold: Nettselskapet fremsetter et skriftlig tilbud med estimert anleggsbidrag - § 16-2, jf. § 16-3

 

c)      Uten ugrunnet opphold: Det estimerte anleggsbidraget nedfelles etter kundens aksept i avtale om anleggsbidrag - § 16-4

Oppsummering

Følgende må, etter vår oppfatning, som et minimum være på plass før anleggsbidraget estimeres:

1)      Eksplisitt, skriftlig og uttrykkelig forespørsel fra nettkunden

2)      Skarpe og bindende priser (mot leverandør) på alle deler av nettanlegget

3)      Alle nødvendige offentligrettslige tillatelser må være på plass

4)      Det må foreligge en fremdriftsplan, som kobles mot rett til nye estimat dersom kunden forårsaker forsinkelser

Vi i SVW bistår norske nettselskaper med en stor mengde tilknytningssaker der det oppstår problemstillinger knyttet til anleggsbidrag. Kostnader til advokat skal normalt dekkes av nettkunden gjennom anleggsbidraget. Erfaringsmessig ser vi at jo tidligere i sakene vår bistand trekkes inn, jo bedre blir prosessene. Tilsvarende reduseres mulighetene for forsinkelser og klagesaker vesentlig.


[1] Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR-1999-03-11-302).

 

Forrige
Forrige

Regningsarbeid

Neste
Neste

Erstatningsrettslig vern – første sak fra praksis etter avklaring fra Høyesterett