Anleggsbidrag: Sammenhengen mellom § 17-4 og kapittel 16 i kontrollforskriften
I våre nyhetsbrev har vi ofte omtalt § 17-4 i kontrollforskriften, og (minst) like ofte de grunnleggende reglene i kapittel 16. § 17-4 siste ledd viser til deler av kapittel 16 hva gjelder prosedyre for og beregning av anleggsbidrag, men ikke alt. Men hva innebærer dette i praksis? Vi går i dette nyhetsbrevet systematisk gjennom “samvirket” mellom § 17-4 og kapittel 16.
Aller først - her er § 17-4 i sin helhet:
§ 17-4. Betaling for andre nettjenester
Nettselskapet skal fastsette og kreve inn betaling som dekker
a. kostnadene ved endring av eksisterende nettanlegg som utløses av andre enn nettselskapet,
b. kostnadene når kunden ber om tjenester som normalt ikke kan forventes levert
c. de påløpte kostnadene når kunden kansellerer bestilling om ny tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet.
Nettselskapet skal følge kravene for fastsetting og innkreving av anleggsbidrag når de fastsetter og krever inn betaling etter første ledd. Kravene etter § 16-1, § 16-5 tredje ledd, § 16-8, § 16-9, § 16-10 og § 16-12 kommer ikke til anvendelse.
Mang en fortvilet ingeniør har tatt kontakt med oss i SVW for å få “nøstet” opp i sammenhengen mellom disse to regelsettene. Først er det imidlertid naturlig med en liten påminnelse om hva første ledd sier isolert sett:
Opplistingen i a) - c) er kostnader nettselskapene skal kreve dekket fra nettkundene. Det er altså ikke anledning til å gjøre unntak verken generelt eller i enkelttilfeller.
Betalingen er en “nettjeneste”, og rettslig sett å betrakte som en tariff.
Bestemmelsen omfatter de tilfellene som tidligere ble definert som “regningsarbeid”. Den nye systematikken i forskriften, det vi si henvisningen fra 2. ledd, innebærer at det vil være mer korrekt å omtale disse betalingene som anleggsbidrag.
I praksis er bokstav a) den mest praktiske problemstillingen. Dette omfatter tilfeller der nettkunden, eller hvem som helst andre, ber om at det utføres endringer på eksisterende nettanlegg. Normalt vil dette innebære flytting eller ombygging. I fremstillingen nedenfor er det først og fremst slike tilfeller vi ser på.
Krav om endringer som medfører at den aktuelle kunden får bedre kapasitet eller bedre kvalitet, skal faktureres etter den ordinære anleggsbidragsregelen i § 16-1.
Det er henvisningen fra 2. ledd til deler av kapittel 16 som ofte skaper utfordringer, og som vi kortfattet skal se nærmere på i det følgende. Ettersom tematikken er svært omfattende vil fremstillingen i første rekke ta for seg hovedlinjene i regelverket.
Ved innkreving av kostnader etter § 17-4 skal samtlige bestemmelser i kapittel 16 følges, med mindre de er uttrykkelig unntatt. Vi tar i det følgende for oss hver enkelt paragraf, og trekker frem noen viktige konsekvenser av denne systematikken:
§ 16-1 kommer i sin helhet ikke til anvendelse
Den viktigste konsekvensen av dette er at 10-års regelen i 2. ledd ikke kommer til anvendelse. Med andre ord; i de tilfellene en ny kunde knytter seg til et nettanlegg som har vært endret, og hvor kostnader har vært krevet inn etter § 17-4, så skal ikke nye kunder dekke en del av dette anleggsbidraget. Den aktøren som dekket den opprinnelige kostnaden har således heller ikke krav på tilbakebetaling.
§§ 16-2, 16-3 og 16-4 kommer i sin helhet til anvendelse
Disse tre bestemmelsene utgjør i sum det samlede prosesstekniske regelverket i forbindelse med innkreving av anleggsbidrag. Henvisningen fra § 17-4 innebærer at nettselskapene må følge akkurat den samme prosedyren ved endring av nettanlegg, som ved innkreving av ordinært nettanlegg ved nytilknytninger.
Dette har for mange nettselskaper vært utfordrende. Les mer om den siste tids tilstramning fra RME i den forbindelse, her.
§ 16-5 kommer til anvendelse, med unntak av tredje ledd
§ 16-5 er den første i en serie bestemmelser som omhandler nærmere beregning av anleggsbidraget. Første og andre ledd som definerer det overordnede beregningsgrunnlaget, blant annet ved at både reinvesteringskostnader og fremskyndingskostnader skal medregnes, er utgangspunktet også ved endring av nettanlegg. Derimot skal det ikke utregnes en andel av kostnadsgrunnlaget på hvert nettnivå.
Dette er en vesentlig forskjell fra ordinær anleggsbidragsberegning, og innebærer at den som krever endring av nettanlegget må dekke hele kostnaden, ikke bare egen andel.
§ 16-6 kommer i sin helhet til anvendelse
Den viktigste konsekvensen av at denne bestemmelsen kommer til anvendelse ved endring av nettanlegg er at kostnadene skal fastsettes med utgangspunkt i innkjøpspriser og selvkost.
§§ 16-8, 16-9 og 16-10 kommer ikke til anvendelse
Disse bestemmelsene inneholder nærmere beregningsregler knyttet til kundespesifikke anlegg og maskete nett på alle nettnivå. Det faktum at de ikke kommer til anvendelse går tilbake til den samme logikken som unntar § 16-1 2. ledd og § 16-5 tredje ledd. Med andre ord er det ikke aktuelt med noen form for forholdsmessig avkorting, eller senere tilbakebetaling som følge at 10-års regelen når nye kunder kommer til.
§ 16-11 kommer til anvendelse
Dette er en svært viktig presisering hvor vi ser at mange misforstår. § 16-11 inneholder blant annet den etter hvert kjente 15 % regelen.
Sett i sammenheng med prosessreglene i §§ 16-2 til og med 16-4 innebærer henvisningen at nettselskapene ved beregning av kostnadene ved endring av nettanlegg på vanlig måte må estimere et anleggsbidrag. Når dette skal etterberegnes kan ikke endelig beløp overstige 15 % av det estimerte kostnadsgrunnlaget.
Tidligere var denne type endringer omtalt som “regningsarbeid”, og ikke bundet opp mot noen form for tilbud eller tidligere estimat. Slik er det altså ikke lenger. Dersom nettselskapene bommer på beregningen, eller det oppstår uventede forhold som får kostnadskonsekvenser, så kan ikke kunden avkreves mer enn 15 % av denne overskridelsen.
Alle våre tidligere nyhetsbrev og Rett på nett som omtaler prosess knyttet til anleggsbidrag er like aktuelle for beregning av kostnader etter kontrollforskriften § 17-4. Vi har også holdt en rekke webinarer om emnet. Vi anbefaler alle å sette seg inn i disse.