Mulig nye endringer i NEM-forskriften
I denne ukens nyhetsbrev ser vi nærmere på rekkevidden av tre forslag til forskriftsendringer som ble fremlagt av RME like før sommeren, og som alle kommer til å få stor betydning for nettselskapene. Forslaget ligger nå til behandling i Energidepartementet.
Som nevnt i Rett på nett for noen uker siden leverte RME like før sommeren rapport nr 5 / 2024 RMEs anbefaling til forskriftsendringer for raskere nettilknytning og bedre utnyttelse av nettet - Delleveranse 2, 3 og 4 .
I denne rapporten foreslår RME følgende nye bestemmelse i NEM-forskriften:
3-8 Rett til å trekke tilbake kapasitet fra kunde
Et nettselskap kan i særskilte tilfeller trekke tilbake kapasitet fra kunde.
Nettselskapets kriterier for tilbaketrekking av kapasitet skal være skriftlige og lett tilgjengelig for kundene.
Nettselskapet skal varsle kunden skriftlig i rimelig tid før nettselskapet treffer endelig beslutning om å trekke tilbake kapasiteten fra kunden. Varselet skal inneholde en begrunnelse for hvorfor nettselskapet trekker tilbake kapasiteten, samt informasjon om at uenighet om tilbaketrekking kan bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi.
Denne bestemmelsen, hvis den blir vedtatt i den foreslåtte formen, kommer til å skape mange utfordrende rettslige problemstillinger for norske nettselskaper. Det sagt, så er strengt dette allerede problematiske saker. Vi omtaler dette også kort i en av denne ukens Rett på nett.
I første ledd forskriftsfestes det en adgang for nettselskapene til å trekke tilbake nettkapasitet fra en kunde, dersom det foreligger særskilte tilfeller. Vurderingen skal foretas av tilknyttet nettselskap. “Særskilte tilfeller» er ment å angi en høy terskel. Som eksempler på særskilte tilfeller trekker RME frem kapasitet som ikke har vært brukt over lengre tid, og permanent virksomhetsendring.
I annet ledd presiseres det at nettselskapene skal utarbeide kriterier for tilbaketrekking av kapasitet som skal være skriftlige og være lett tilgjengelig. Kriteriene bør være tilgjengelige på nettselskapets hjemmeside.
I tredje ledd kommer det frem at varsling skje skriftlig, og i rimelig tid før nettselskapets treffer endelige beslutning om å trekke tilbake kapasitet. Rimelig tid er er skjønnsmessig begrep som vil kunne variere fra sak til sak, men som i følge RME ikke kan være mindre enn to måneder. Videre innføres det et krav om at varslet skal være begrunnet, samt en plikt til samtidig å informere kunden om klageadgang, og at klagen skal rettes til Reguleringsmyndigheten for energi. Det må fremgå av begrunnelsen hvorfor nettselskapet mener vilkåret «særskilte tilfeller» er oppfylt.
I den samme rapporten fremsatte RME forslag til ytterligere to endringer i NEM-forskriften som definitivt er verdt å merke seg.
Ny § 3-2 A Plikt til å holde av kapasitet til uttakskunder
Nettselskap med inntektsramme som har regionalnett plikter å holde av kapasitet til uttakskunder med samlet avtalt kapasitet mindre enn 1 MW, basert på prognoser utarbeidet i tråd med forskrift om energiutredninger § 7. Nettselskap som har transmisjonsnett plikter å holde av kapasitet til uttakskunder med samlet avtalt kapasitet mindre enn 5 MW når kundens forventede årlig forbruk er mindre enn 20 GWh. Reguleringsmyndigheten for energi kan i særskilte tilfeller dispensere fra plikten i annet ledd.
I første ledd innføres det en plikt for regionalnettselskap med inntektsramme til å holde av kapasitet til kunder som ber om mindre enn 1 MW nettkapasitet totalt. Med «holde av kapasitet» menes at nettselskapene må sørge for at nettinvesteringer forskutteres hvis prognoser utarbeidet i tråd med forskrift om energiutredninger § 7 tilsier at investeringer er nødvendig for å gjøre det driftsmessig forsvarlig å tilknytte kundene.
Ved vurdering av om kunden har rett til å få tildelt kapasitet som nettselskapet har holdt av, skal det tas utgangspunkt i hver enkelt kundes samlede avtalte kapasitet på samme gårds- og bruksnummer. Det betyr at en fysisk eller juridisk person ikke kan få prioritert tilgang på kapasitet ved å sende flere forespørsler om kapasitet eller ved å etablere flere tilknytningspunkt, hvis kundens samlede avtalt kapasitet er eller vil bli 1 MW eller mer på samme gårds- og bruksnummer.
I andre ledd pålegges Statnett en plikt til å sørge for at det alltid er driftsmessig forsvarlig i transmisjonsnettet å tillate nettilknytning av eller kapasitetsøkning hos en uttakskunde som ber om mindre enn 5 MW nettkapasitet. Tilsvarende som etter første ledd, er det kundens samlede avtalte kapasitet på samme gårds- og bruksnummer som avgjør om de er omfattet. Selv om samlet avtalt kapasitet er mindre enn 5 MW, gjelder ikke Statnetts plikt til å holde av kapasitet hvis kunden har et forventet årlig forbruk på 20 GWh eller mer. Dette er i samsvar med rutiner Statnett har innført det siste året. Med «forventet årlig forbruk» menes det forbruket som nettselskapet la til grunn ved modenhetsvurdering av kunden i tråd med foreslått ny NEM § 3-4.
I tredje ledd etableres det en adgang for RME til å dispensere fra Statnetts plikt til å sørge for at det alltid er driftsmessig forsvarlig i transmisjonsnettet å tillate tilknytning av eller kapasitetsøkning hos uttakskunder som etterspør under 5 MW kapasitet. Begrepet «særskilte tilfeller» innebærer at terskelen for å innvilge dispensasjon er høy.
Ny § 3-7 Prinsipper for nettselskapenes vurdering av driftsmessig forsvarlighet
Nettselskap skal fastsette prinsipper for å vurdere om en tilknytning eller kapasitetsøkning er driftsmessig forsvarlig. Prinsippene skal være objektive og ikke-diskriminerende og være lett tilgjengelig for nettkundene. Nettselskap plikter på forespørsel fra kunden å gi innsyn i vurderinger av om kundens tilknytning er driftsmessig forsvarlig uten ugrunnet opphold. Kunden har ikke rett på innsyn i informasjon som er underlagt taushetsplikt i medhold av energiloven § 9-3.
I første ledd innføres et krav om at nettselskap skal fastsette prinsipper for sine driftsmessig forsvarlighetsvurderinger (DF-vurderinger). Med «prinsipper for å vurdere» menes de overordnende prinsippene som nettselskapene utleder kriteriene de bruker i sine DF-vurderinger fra.
Nettselskapene kan ikke basere sine DF-vurderinger på andre kriterier enn dem som kan utledes fra prinsippene som er offentliggjort og gjort kjent for kunden på forhånd. Typisk relevante prinsipper vil være leveringspålitelighet, leveringskvalitet og samfunnsmessig rasjonell overføring av energi.
Prinsippene er gjort «lett tilgjengelig for nettkundene» om de er publisert på nettsidene.
RME presiserer i rapporten at kravet om at prinsippene skal være «ikke-diskriminerende» ikke er til hinder for at nettselskapene kan ha ulike prinsipper og/eller kriterier for DF-vurderinger så lenge like tilfeller behandles likt. Det er vel likevel ikke utenkelig at det over tid utvikles relativt like kriterier for DF-vurderinger, på tvers av nettselskapene, med utgangspunkt i ulike kundegrupperinger. Vi kan likevel se for oss at dette er et område der det kommer til å bli mye diskusjoner og klagesaker.
I andre ledd gis kunden en rett til å få se DF-vurderingene. Retten til innsyn omfatter alle DF-vurderinger som nettselskap har gjort. Det betyr at over-, under-, og sideliggende nettselskap er omfattet av plikten dersom de har gjort en DF-vurdering i sitt nett på bakgrunn av kundens forespørsel. DF-vurderingen skal ta utgangspunkt i tilknytningen slik den er når nettselskapet har imøtekommet kundens forespørsel. Retten til innsyn omfatter bare DF-vurderinger som er ferdigstilt. Det betyr at kunden etter NEM-forskriften ikke har rett på innsyn i DF-vurderinger som gjelder andre kunder. I hvilke grad det kan kreves innsyn etter offentlighetsloven er et annet spørsmål.
Kunden må selv be om innsyn, og nettselskapene har plikt til å gi innsyn «uten ugrunnet opphold», det vil si så snart som mulig. RME trekker i rapporten frem at det er nærliggende å se hen til kravene Sivilombudet har oppstilt for behandling av innsynskrav etter offentlighetsloven. Det betyr at kunden bør få innsyn innen én til tre virkedager når vurderingen ikke inneholder taushetspliktig informasjon. I andre punktum er det presisert at kundens rett på innsyn begrenses av nettselskapenes taushetsplikt i medhold av energiloven § 9-3. Nettselskapene skal ikke gi kunden innsyn i DF-vurderinger som inneholder kraftsensitiv informasjon etter kraftberedskapsforskriften.