Effektrettigheter - status i vedtakspraksis
De siste årene har det vært et stadig økende fokus på effektutfordringer i overføringsnettet, særlig på regional- og transmisjonsnett. Nye regler har kommet, og flere kommer antakelig til, samtidig som RME stadig produserer nye vedtak. I denne ukens nyhetsbrev gjør vi opp status på noen av de viktigste vedtakene som er, eller kommer til å bli, avsagt fremover.
Oversikt
Mange nettselskap opplever det som svært utfordrende å følge med i stadige regelendringer, for ikke å snakke om vedtak som produseres fortløpende av RME. Faktum er imidlertid at det de siste årene er truffet en rekke nye vedtak knyttet til effektrettigheter som har stor prinsipiell betydning.
De fleste vedtakene er imidlertid svært lange, med lange drøftelser av både faktiske og rettslige forhold, og kan oppleves som vanskelig tilgjengelig for andre enn “nettjussnerder”. For å gjøre tilgjengeligheten bedre har vi i dette nyhetsbrevet derfor gått gjennom de fleste av de viktigste sakene som er eller har vært i systemet. Sakene kommer alle til å få relevans ved fortolkning og anvendelse av både eksisterende og nye regler.
For å gi nyhetsbrevet størst mulig nytteverdi har vi valgt en kortfattet, nærmest “tabloid” tilnærming. Først gjengir vi sakens faktum helt kort, dernest sakens status, før vi presenterer de rettslige “key take-aways”. Tanken med denne systematikken er at leseren raskt skal kunne danne seg et inntrykk av saken, og trekke ut de viktigste hovedelementene.
Vi har selvsagt alle vedtakene lett tilgjengelig for de som ønsker å gå i dybden. Ta kontakt på rja@svw.no eller tei@svw.no!
Før vi går gjennom de utvalgte sakene gjør vi imidlertid oppmerksom på at gjennomgangen ikke er uttømmende! Av hensyn til plassbegrensning, og ikke minst ønsket om å få med oss flest mulig lesere, har vi gjennomført et skjønnsomt utvalg. Dersom det er andre saker dere gjerne vil vite mer om, og som dere savner, er det bare å ta kontakt på en av de ovennevnte e-postene!
Freyr-Statnett
Sakens faktum:
En batterifabrikk fikk i 2020 reservasjon av Statnett under en spesifikk transformatorstasjon. Reservasjonen ble imidlertid knyttet til en industripark, ikke en aktuell sluttkunde.
Statnett ba i 2023 om tilbakemelding på en rekke punkter for å foreta en modenhetsvurdering, men nå på enkeltkundenivå. I den forbindelsen kom det inn en del informasjon som gjorde at Statnett ba om ytterligere og langt mer detaljert dokumentasjon.
Samme år ble imidlertid batterifabrikken utsatt på, i realiteten, ubestemt tid. Det ble som begrunnelse blant annet vist til usikre rammebetingelser fra norske myndigheter.
Statnett kansellerte deretter reservasjonen, og henviste blant annet til at det ikke var noen konkret plan for oppstart av prosjektet igjen, samt den store effektforespørselen i området.
Sakens status:
Varslet vedtak fra RME, vedtak er med andre ord ikke truffet enda.
Key take-away:
RME var i varslet helt enig med Statnetts vurdering.
RME tar i begrunnelsen utgangspunkt i NEM § 4-6. Årsaken til at saken ikke vurderes opp de nye reglene om modenhet i forskriftens kapittel 2 skyldes at reservasjonen ble trukket tilbake før ikrafttredelse.
I varslet fremkommer det tydelig at endringer i rammebetingelser er et forhold som kundene selv må bære risikoen for med hensyn til reservasjon av effekt.
Yara - Nscale Glomfjord
Sakens faktum:
Sakens kjerne var uenighet om reservasjon av nettkapasitet i Glomfjord Industripark, eiet av Yara som områdekonsesjonær. Flere aktører hadde bedt om økt kapasitet, hvilket skapte uenigheter knyttet til fordelingen.
Hydrokraft klaget til RME på grunn av manglende innsyn i kapasitetskøen, og ba RME også avgjøre kapasitetsfordelingen, samt ta stilling til om det forelå brudd på likebehandlingsplikten.
Sakens status:
Saken har vært behandlet både av RME og Energiklagenemnda, og er ferdig behandlet i forvaltningsapparatet.
Key take-away:
Innsyn:
Det foreligger ikke plikt for nettselskapene til å gi innsyn i reservasjonskøen. Men, nemnda poengterte likevel at det bør praktiseres mest mulig åpenhet dersom dette kan gjøres innenfor reglene om taushetsplikt.
Kriterier for reservasjon:
Utgangspunktet måtte tas i NEM § 4-6 som stiller krav om markedsadgang til objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Også dette ble vurdert opp mot reglene i 2020-21 da saken utspilte seg.
Yara skilte mellom innledende og mer konkrete henvendelser, og nemnda sa det var akseptabelt å vektlegge enkle modenhetskriterier som ga lite rom for skjønn. Som eksempler ble nevnt lokasjon og finansieringsplan.
I seg selv var praksisen innenfor regelverket, men Yara kunne ikke dokumentere at de faktisk hadde hatt en slik praksis. Det ble derfor konstatert brudd på § 4-6. Etter vår vurdering er det ikke usannsynlig at det samme ville blitt utfallet under de nye reglene.
Likebehandling:
Nemnda fant videre etter en helt konkret gjennomgang med utgangspunkt i Yaras kriterier at køen ikke var sortert korrekt, og at det forelå brudd på likebehandlingsplikten etter NEM§ 4-14.
Linea - GEN2 Energy
Sakens faktum:
Uenigheten knyttet seg til aktørs innplassering i reservasjonskø, og spørsmålet om det var benyttet feil dato for GEN2 Energi.
Spørsmålet ble vurdert opp mot prinsippet «først i tid, best i rett», som igjen ble utledet fra NEM § 4-6. Sakens kjerneproblemstilling har forgreining tilbake til 2021.
Aktør mente at dato for første henvendelse måtte benyttes som utgangspunkt. Linea mente på sin side at det ikke var tilstrekkelig fasthet, men at denne henvendelsen mer var å betrakte som åpne sonderinger.
Sakens status:
Det er nylig fattet vedtak av RME, saken ble ikke påklaget.
Key take-away:
Saken reiser flere rettslige spørsmål, men vi fokuserer først og fremst på reservasjon og NEM § 4-6.
Spørsmålet ble vurdert opp mot «først i tid, best i rett» etter at RME konkluderte med at «et skille mellom sonderinger og konkrete forespørsler i seg selv er lovlig», men samtidig at det må anvendes «vilkår og (…) praksis som sikrer at kundene ikke diskrimineres.»
Problemet slik RME så det var imidlertid at Linea ikke hadde «vært tilstrekkelig klare på hva som er å anse som en forespørsel som tilsier at kunden skal plasseres i tilknytningskøen, og hva som skal anses som en sondering.»
Dette medførte at «kriteriene har vært for skjønnsmessig utformet, da de ikke har vært tydelige nok til å kunne foreta en objektiv differensiering av henvendelsene som Linea mottok.»
RME konkluderte derfor med brudd på § 4-6.
Hydro - Hjetland Industripark
Sakens faktum:
Hydro er netteier, Hjetland Industripark (“HIP”) ønsket økt uttak til 8 MW, hvilket medførte at nettet måtte forsterkes.
Saken handler i utgangspunktet om anleggsbidrag. I dette ligger at HIP ikke kunne avkreves anleggsbidrag dersom HIP allerede hadde rett til å ta ut ytterligere 8 MW.
Tidligere eier hadde rett til 8 MW, dette var ubestridt. Dette selskapet gikk imidlertid konkurs i 2009, mens HIP kjøpte tomten i 2011.
HIP har tatt ut maksimalt 2 MW etter overtakelse. Det har imidlertid blitt gjennomført utleie til andre aktører som har investert om lag MNOK 300 i industriparken.
Hydro beregnet seg frem til at HIP hadde rett på 2 MW, HIP anførte at korrekt effektrettighet var 8 MW.
Sakens status:
RME har truffet vedtak, saken er påklaget til Energiklagenemnda.
Key take-away:
RMEs vedtak inneholder flere prinsipielle merknader knyttet til hvordan kundens rett til effektuttak skal defineres.
Hovedregelen er klar: Kunden skal kunne utnytte sin avtalte kapasitet fullt ut.
Men, kjøp av en tomt innebærer ikke at man kjøper en «uforanderlig rett til effektuttak».
I mangel av avtale tar man utgangspunkt i kundens reelle behov, og ser dette opp mot kundens historiske forbruk samt kundens beskyttelsesverdige forventning. På høyspent er kundens overbelastningsvern av interesse, men ikke nødvendigvis avgjørende.
Alle slike saker må vurderes konkret og skjønnsmessig.
HIPs rett ble vurdert med utgangspunkt i «berettigede forventninger» og «reelt behov», og RME ga HIP medhold.
RME vektla Hydros passivitet og fraværende kommunikasjon da investeringene ble gjennomført. Hydro hadde hatt flere muligheter til å avklare effektrettighetene.
Enida - Aker
Sakens faktum:
Enida anfører at Aker har rett til uttak på 4,16 MW på Eigerøy, mens Aker mener det korrekte tallet er 8,6 MW.
Det foreligger ingen relevante avtaler, men dokumenter som viser at behovet var 3,5 MW ved etablering i 1972.
Historisk snitt uttak har ligget på rundt 2.5-3 MW de siste 10 år, men det har forekommet enkelttimer med uttak opp mot 5,5 MW . Dette tilsvarer 1,33 % av enkelttimene.
Nettselskapet har ikke hatt noen mulighet for å oppdage dette.
Nettkunden har egen konsesjon og selv valgt og installert overspenningsvern uten å informere Enida.
Sakens status:
Saken ligger til førstegangs behandling i RME, og vedtak er ikke truffet.
Key take-away:
I denne saken får vi virkelig rendyrket alle prinsippene knyttet til berettigede forventninger.
I tillegg blir det også interessant hvordan RME adresserer uautorisert uttak.