Sikkerhet og beredskap i anskaffelser
Nærings- og fiskeridepartementet fremmet våren 2025 et forslag om endringer i anskaffelsesloven. Dette omfattet en ny lovbestemmelse om sikkerhet og beredskap. Vi tar først en nærmere kikk på denne. Deretter gir vi en oversikt over hvordan sikkerhet- og beredskapshensyn kan ivaretas på de ulike trinnene av en anskaffelse.
Ny § 5d om sikkerhet og beredskap
Departementets forslag inneholder flere endringer i anskaffelsesloven som vi omtalte punktvis i vår Rett på Nett 16. mai 2025.[1] I det følgende retter vi fokuset mot ny § 5d:
Ǥ 5d Sikkerhet og beredskap
Oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. Oppdragsgiver bør vurdere å stille slike krav i anskaffelser der det er relevant.»
Gjeldende anskaffelsesregelverk har ikke en egen bestemmelse som eksplisitt nevner at oppdragsgiver kan stille krav som ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. Dersom en slik bestemmelse vedtas, oppstår det spørsmål ved hvilken betydning dette har for handlingsrommet til oppdragsgiver.
Departementets standpunkt er på dette punkt at ny § 5d ikke medfører en endring av oppdragsgivers nåværende handlingsrom.[2] Det vil si at forslaget, dersom det vedtas, ikke åpnet for at oppdragsgivere kan ivareta sikkerhet og beredskap på måter som gjeldende anskaffelsesregelverk ikke allerede åpner for. Av denne grunn har vi i nyhetsbrevet inntatt en overordnet oversikt over handlingsrommet.
Departementet la ved lovforarbeidet til grunn at dagens handlingsrom knyttet til sikkerhet i anskaffelsesprosessen er bredt.[3] Forslaget er kun ment å skape bevissthet hos oppdragsgiverne om muligheten for å ivareta sikkerhet og beredskap gjennom hele anskaffelsesprosessen.
Departementet la videre til grunn at en bestemmelse som konkret angir hvilke krav som kan stilles av hensyn til sikkerhet og beredskap ikke hadde tilføyd noe fra et rettslig standpunkt. Det ble i stedet foreslått at dagens veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser[4] oppdateres med konkrete eksempler.
Sikkerhet og beredskap på hvert trinn i anskaffelsesprosessen
I den nye lovbestemmelsen uttrykkes at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. La oss se på hva dette innebærer.
Kravspesifikasjoner
Oppdragsgivere kan stille krav til sikkerhet og beredskap i kravspesifikasjonene. Dette kan gjelde anskaffelsens delkomponenter, støttefunksjoner, og andre tekniske aspekter. Forutsetningen er at kravene har tilknytning til leveransen og er forholdsmessige. Forholdsmessighetskravet innebærer at sikkerhetshensynet må vektes mot øvrige hensyn.
Kvalifikasjonskrav
Oppdragsgivere kan kreve at leverandører har tekniske og faglige kvalifikasjoner innen sikkerhet. En vanlig måte å ivareta sikkerhet ved utarbeidelse av kvalifikasjonskrav er å stille krav til erfaring fra lignende eller tilsvarende oppdrag.
Tildelingskriterier
Selv om tildelingskriteriene kan knyttes til sikkerhet og beredskap, så er de i sin natur mindre egnet til å ivareta dette. Dette er fordi tildelingskriterier ikke er krav, men relative kriterier. En leverandører som scorer dårlig på sikkerhet og beredskap kan ende opp med å vinne konkurransen så fremt han scorer godt nok i forhold til konkurrentene på andre kriterier som pris eller kvalitet for øvrig. Tildelingskriteriene kan imidlertid brukes til å belønne sikkerhet utover minstekravene som følger av kvalifikasjonskravene eller kravspesifikasjonene.
Et eksempel på et tildelingskriterium som ivaretar sikkerhet og beredskap kan være responstid.
Kontraktsvilkår
Oppdragsgivere kan også utforme kontraktsvilkår som knytter seg til sikkerhet og beredskap. Dette kan for eksempel være krav om konfidensialitet og sikkerhetskontroll.[5]
Avvisning
Avvisningsgrunnene kan bidra til sikkerhet i anskaffelser. Forsyningsforskriften inneholder avvisningsgrunner som kan ivareta sikkerhet, eksempelvis der hvor en leverandør er dømt for nærmere bestemte straffbare forhold eller hvor leverandøren har begått alvorlige feil som medfører tvil om hans integritet som kontraktspart, jf. § 20-2.
Avvisning har også en side mot hvilke kravspesifikasjoner, kvalifikasjonskrav og kontraktsvilkår oppdragsgiveren har valgt. Manglende oppfyllelse her, eller vesentlige avvik, kan medføre avvisningsplikt etter reglene om avvisning.
Departementet uttaler imidlertid at spørsmålet om oppdragsgivere kan avvise leverandører som har eiere fra land som Norge ikke har sikkerhetsavtale med, bør vurderes nærmere.[6] Selv om departementet legger til grunn at oppdragsgiver har et bredt handlingsrom, så er det altså usikkert om dette også omfatter avvisning av slike leverandører.
Avslutning
Selv om forslaget til ny § 5d i anskaffelsesloven ikke medfører et bredere handlingsrom for oppdragsgiver så vil bestemmelsen kunne bidra til økt bevissthet rundt handlingsrommet. Det gjeldende handlingsrommet er summen av en rekke fragmentariske bestemmelser i anskaffelsesregelverket og tilgrensende regelverk. Innholdet i og rekkevidden av handlingsrommet fremstår ikke lett tilgjengelig, og etter vår oppfatning vil ytterligere veiledning og bevisstgjøring være viktige, men ikke i seg selv tilstrekkelige tiltak.
Det gjenstår å se om lovbestemmelsen blir vedtatt som foreslått og om veilederen vil oppdateres med konkrete eksempler. Ønsker du å holde deg oppdatert – følg med videre på Nettportalen!
[1] Forslag til ny anskaffelseslov! — SVW Nettjuss
[2] Prop. 147 L (2024-2025), Lov om endringer i anskaffelsesloven, side 40
[3] Prop. 147 L (2024-2025), Lov om endringer i anskaffelsesloven, side 39 og 41
[4] Veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser - regjeringen.no
[5] NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, side 102-105.
[6] Prop. 147 L (2024-2025) side 41