Nytt vedtak fra RME om anleggsbidrag
30. juli 2025 fattet RME et interessant vedtak knyttet til flere svært sentrale problemstillinger i anleggsbidragsregelverket. Saken har sin bakgrunn i en tvist mellom tre hyttekunder og det lokale nettselskapet om beregningen og fastsettelsen av anleggsbidraget for deres tilknytninger.
Kravet om at investeringen må være “utløst” av kundene
Før kundene bestilte tilknytning hadde nettselskapet allerede planlagt å skifte ut en eksisterende transformator i området. Det var planlagt satt opp en ny 100 kVA transformator, men på grunn av forsinkelser ble det satt inn en 50 kVA transformator før kundene ble tilknyttet. På dette tidspunktet var en 50 kVA transformator tilstrekkelig, og det var driftsmessig forsvarlig å tilknytte de aktuelle hyttekundene til denne. Nettselskapet så likevel behov for den opprinnelig planlagte 100 kVA transformatoren, og valgte å investere i denne.
Spørsmålet var om nettselskapet rettmessig kunne kreve at hyttekundene skulle være med å anleggsbidragsfinansiere transformatoren på 100 kVA. Til dette uttalte RME følgende:
“Selv om behovet ble sterkere på grunn av prosjektet, var det slik RME forstår det driftsmessig forsvarlig å tilknytte de åtte første kundene som ba om tilknytning uten at det var behov for en større transformator. Det betyr at forespørselen om tilknytning fra de åtte første kundene - som kundene i denne saken var en del av - ikke har «utløst» investeringen i ny transformator, jf. forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 første ledd bokstava. Det er av den grunn ikke en del av de investeringene som kundene har utløst, og skal derfor ikke være en del av anleggsbidraget.
RME vurderer at dette er et brudd på forskrift for omsetningskonsesjon ærer§ 16-5, jf.§ 16-1.”
Forskriftsbruddet ble senere rettet av nettselskapet, slik at nettselskapet ikke ble ilagt pålegg om retting knyttet til dette forholdet.
Kravet om at investeringene må være “utløst” av kundene er en kjent, og svært sentral, problemstilling i anleggsbidragsregelverket. Dette har vi omtalt ved flere anledninger, blant annet her: Innkreving av anleggsbidrag: Hva ligger i kravet om at investeringen må være “utløst” av kunden? — SVW Nettjuss
Beregningen av reinvesterings- og fremskyndingskostnader
Kundene klaget videre på nettselskapets beregning av reinvesterings- og fremskyndingskostnader. Dette er regulert i forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-7. RME uttalte følgende:
“[Nettselskapet] har tilsendt RME beregningene av kostnadsgrunnlaget for investeringene som ble utløst av kundene i denne saken. Beregningene viser anleggs-, reinvesterings- og fremskyndingskostnader og er fordelt mellom anlegg med flere brukere (fellesanlegg) og anlegg som hver av de tre kundene er eneste bruker av. For lavspentnettanlegget som forsterkes viser de til beregninger gjort for alt arbeid og komponenter i tilknytning til dette. RME kan ikke ut fra informasjonen tilsendt av [Nettselskapet] se at nettselskapet har beregnetreinvesterings- eller fremskyndingskostnadene i strid med forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-7.
RME vurderer at reinvesterings- og fremskyndingskostnadene er beregnet i tråd med forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-7.”
På dette punktet ble det altså ikke vurdert å være forskriftsbrudd. Vi har ikke tilstrekkelig innsikt i sakens dokumenter til å vurdere dette nærmere, og nøyer oss derfor med å vise til RMEs vurderinger på dette punktet.
Beregningen av kundenes forholdsmessige andeler
Etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-9 første og andre ledd skal kundenes forholdsmessige andel fastsettes etter følgende brøk:
Kundens kapasitetsøkning/Nettets kapasitetsøkning
Med “kundens kapasitetsøkning” menes etterspurte kapasitetsøkning. Denne størrelsen var uproblematisk.
RME retter imidlertid fokus mot hvordan nettselskapet fastsatte “nettets kapasitetsøkning”, altså nevneren i brøken. Til dette uttaler RME følgende:
“Ordlyden gir anvisning til at det er de termiske grensene som skal benyttes. RME viser i den forbindelse til at kunder som ber om tilknytning ikke får fratrekk for ledig kapasitet i eksisterende nettanlegg når det er noe ledig kapasitet i eksisterende nett, men ikke nok til at det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte kunden. På samme måte kan ikke nettselskapet trekke fra tidligere overbookinger når nettets kapasitetsøkning skal beregnes, slik de har gjort når kundenes forholdsmessige andel ble beregnet i denne saken. Nettets kapasitetsøkning var 100 kW. Kundene skulle derfor dekket 32/100 av kostnadsgrunnlaget for fellesanlegget, ikke 32/80.”
Bakgrunnen for at nettselskapet hadde satt “nettets kapasitetsøkning” til 80 kW, og ikke 100 kW som var den termiske grensen, var at det allerede var tilknyttet flere kunder enn nettet var beregnet for, slik at «ledig» kapasitet var negativ 20 kW. Disse 20 kW ble dermed trukket fra i det nye nettanlegget før nettets kapasitetsøkning ble beregnet. Dette vurderte RME som et brudd med forskriften. RME presiserte samtidig at det er de termiske grensene som skal legges til grunn for fastsettelsen av “nettets kapasitetsøkning” i nevneren i brøken etter § 16-9 (2).
Avslutning
Etter vår oppfatning bringer ikke vedtaket ny forståelse til anleggsbidragsregelverket, men presiserer og tydeliggjør den fortolkning som allerede har vært kjent.
Vi i SVW har lang og omfattende erfaring knyttet til anleggsbidragsregelverket, og bistår gjerne i konkrete saksforhold, eller ved behov for sparring om generell regelforståelse.
Det bemerkes for ordens skyld at klagefristen enda ikke er utløpt.
Vedtaket fra REM kan leses i sin helhet her: *_-vedtak-paalegg-om-retting-og-varsel-om-tvangsmulkt-i-sak-om-beregning-av-anleggsbidrag-5578742_1_1_skjult-innhold.pdf