Etterlengtet avklaring om entreprenørens dokumentasjon av fakturaer?
Hva må byggherren gjøre hvis entreprenøren sender en faktura helt uten underlagsdokumentasjon, og hva blir konsekvensen for entreprenøren? Og er det ikke entreprenørens ansvar å ha kontroll på hvordan fakturaen skal dokumenteres, eller må byggherren si fra om hva som mangler? Disse spørsmålene var også tema i den såkalte Jordal Amfi-saken, som vi omtalte i forrige uke. Denne ukens nyhetsbrev er dermed en oppfølger, hvor vi denne gangen fokuserer på Høyesteretts (manglende) avklaringer av disse spørsmålene.
Høyesteretts utgangspunkt: dokumentasjon og forsinkelsesrente
Høyesterett innleder med å fastslå noen enkle, men svært viktige utgangspunkt i dommen: For det første er formålet med entreprenørens dokumentasjonsplikt å sette byggherren i stand til å kontrollere fakturaen. Entreprenøren skal fremlegge den dokumentasjon som er «nødvendig for» byggherrens kontroll. For det andre: dersom entreprenøren ikke har fremlagt slik dokumentasjon, så forfaller heller ikke fakturaen. Med andre ord utløses det ingen betalingsplikt før nødvendig dokumentasjon foreligger. Selv om kontrakten gir entreprenøren rett til å fakturere påløpte kostnader med 28 dagers forfall, gjelder ikke dette dersom fakturaen ikke er tilstrekkelig dokumentert. Den viktigste praktiske konsekvensen er at det da ikke løper forsinkelsesrenter på beløpet. Forsinkelsesrenten har som kjent et visst “straffe-element” og er derfor høy (for tiden rundt 12,5 %), så dette kan utgjøre betydelige beløp i store prosjekter.
Innsigelser innen fristen – byggherrens plikt til å reagere
Det som ikke var like åpenbart på forhånd, er den regelen Høyesterett deretter etablerer. Høyesterett slår fast at byggherren må fremme innsigelser til fakturaen før betalingsfristen, for at den nevnte virkningen skal inntre – altså for at fakturaen fortsatt skal anses “udokumentert” og forsinkelsesrenter dermed ikke skal løpe. Dessuten må innsigelsene ha en viss kvalitet: Byggherren må gjøre «rimelige anstrengelser for å bringe forholdet i orden». Dette kan tolkes slik at byggherren bør gjøre mer enn bare å si at fakturaen er udokumentert – man bør konkretisere hva som mangler eller hvorfor dokumentasjonen anses utilstrekkelig. Høyesterett begrunner denne plikten med kontraktens lojalitetsprinsipp: Partene har et samarbeidsforhold over tid, og det forventes at også byggherren medvirker til å oppfylle formålet med dokumentasjonskravet. En byggherre kan altså ikke bare passivt sitte og vente; man må gi entreprenøren en sjanse til å rette opp ved å påpeke manglene innen rimelig tid.
Samtidig etablerer Høyesterett et unntak – som nærmest blir et unntak fra unntaket: Byggherren trenger ikke fremsette innsigelser mot fakturaen dersom det er «helt klart» at spesifikasjon og dokumentasjon mangler. Med andre ord, dersom fakturaen åpenbart mangler nødvendig underlag, vil forsinkelsesrentene uansett ikke løpe, selv om byggherren ikke protesterer før forfallsdato. Dette vil imidlertid ikke gjelde dersom byggherren «bør forstå at entreprenøren med rimelig grunn mener å ha oppfylt dokumentasjonskravet». Det vil si, hvis omstendighetene tyder på at entreprenøren faktisk tror dokumentasjonen som er gitt er tilstrekkelig, da forventes det at byggherren gir beskjed om eventuelle mangler før forfall. Praktisk kan dette for eksempel være tilfelle der fakturaen inneholder noe dokumentasjon, slik at entreprenøren åpenbart har forsøkt å oppfylle kravet – selv om byggherren mener det ikke holder mål. I slike tilfeller må byggherren varsle hva man mener mangler, ellers kan fakturaen bli ansett som tilstrekkelig dokumentert likevel, med påløpende renter fra forfallsdato.
En uklar regel – risiko for nye tvister
Etter vår oppfatning fremstår denne nyetablerte regelen som nokså uklar, og den gjør det vanskelig å forutse partenes rettsstilling. Når bør byggherren forstå at entreprenøren mente han hadde oppfylt dokumentasjonskravene? Hvor detaljerte må innsigelsene være for å oppfylle kravet om “rimelige anstrengelser”? Og hva skjer dersom byggherren kommer med innsigelser først én dag etter at betalingsfristen er utløpt – har man da tapt retten til å holde betalingen tilbake uten rente, selv om fakturaen objektivt sett var mangelfull? Disse spørsmålene står ubesvarte. Vi mener det er en betydelig risiko for at Høyesterett her har etablert en regel som kan skape flere tvister enn den løser. Jordal Amfi-saken skal nå tilbake til lagmannsretten, som skal forsøke å løse den konkrete konflikten i lys av Høyesteretts “avklaringer”. Det blir spennende å se hvordan lagmannsretten vil anvende Høyesteretts føringer i praksis, og hvordan dette eventuelt vil bli praktisert i fremtidige prosjekter. Per nå er rettstilstanden noe ullen, og partene i entreprisekontrakter må innstille seg på å navigere i dette uklare farvannet.
Hva bør nettselskapene gjøre fremover?
Uavhengig av uklarhetene innebærer dommen trolig en viss innskjerping av byggherrens plikter. Vår klare anbefaling er at nettselskapene legger ned en innsats i å konkretisere eventuelle innsigelser til entreprenørens fakturaer, og sørger for at disse sendes i god tid før betalingsfristen utløper. Det kan være lurt å reagere raskt og skriftlig når man mottar en faktura man mener er mangelfullt dokumentert. Selv om det som utgangspunkt vil være bedre å skrive for mye enn for lite i en slik innsigelse, må man samtidig være oppmerksom på faren ved å presentere en veldig detaljert liste: En omfattende oppregning av innsigelsespunkter kan fort bli tolket som uttømmende. Da risikerer man at det blir vanskeligere å fremsette nye eller justerte innsigelser senere, hvis det skulle vise seg å være flere mangler ved fakturaunderlaget.
En mulig praktisk løsning kan derfor være å innlede med en generell innsigelse – for eksempel å påpeke at fakturaen ikke anses tilstrekkelig dokumentert – for deretter å supplere med en “(ikke uttømmende) liste” over konkrete mangler eller spørsmål ved fakturaen. En slik formulering signaliserer at listen ikke nødvendigvis dekker alt, og at byggherren forbeholder seg retten til å komme med flere innsigelser dersom noe ytterligere skulle oppdages. På den måten får entreprenøren nødvendig beskjed og kan rette opp eller forklare nærmere, samtidig som byggherren ikke binder seg fra å påpeke flere forhold senere.
Til slutt er det viktig å merke seg at Høyesteretts nye “regel” kun gjelder forsinkelsesrenter. Dersom byggherren fremsetter innsigelser først etter betalingsfristen, betyr ikke det at innsigelsene er tapt – det betyr i verste fall bare at det løper forsinkelsesrenter på beløpet i mellomtiden. Med andre ord vil byggherren fortsatt kunne få medhold i innsigelsene sine ved en senere avklaring eller tvisteløsning, selv om de kom for sent til å stoppe rentene. (Det er for øvrig et åpent spørsmål om rentene skal løpe i den perioden entreprenøren bruker på å svare opp byggherrens eventuelle berettigede innsigelser.)
Til de som har fulgt oss helt ned hit, vil vi benytte anledningen til å ønske en GOD SOMMER!