Vedtak fra RME om anleggsbidrag og gravekostnader
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) avsa 8. oktober 2025 vedtak i en uenighetssak mellom en kunde og Norgesnett AS om ansvarsfordelingen for grunn- og gravearbeider ved nettilknytning, samt hvordan anleggsbidrag skal fastsettes og kreves inn. Vedtaket er prinsipielt viktig fordi det tydeliggjør rekkevidden av nettselskapets leveringsplikt etter energiloven § 3-3 og NEM § 3-1, samtidig som det klargjør hva som inngår i kostnadsgrunnlaget etter forskrift for omsetningskonsesjonærer kapittel 16.
RME slår fast at gravekostnader som hovedregel er anleggskostnader som må inngå i estimatet, at estimatet binder nettselskapet, og at etterberegning er begrenset til et avvik oppad på 15 prosent. I den konkrete saken konstateres forskriftsbrudd fordi gravekostnadene ikke var inkludert i estimatet kunden aksepterte.
Bakgrunn for saken
Saken springer ut av en forhåndsmelding om ny tilknytning som ble sendt 7. mars 2025 via kundens elektroinstallatør. Norgesnett ba 21. mars om befaring ved sin entreprenør, og 15. april ga selskapet et tilbud med estimert anleggsbidrag på 55 506 kroner. Kunden aksepterte og betalte samme dag, etter å ha innhentet muntlig bekreftelse om at gravekostnader var inkludert. Kort tid etter opplyste entreprenør og nettselskap at gravekostnadene likevel ikke var en del av estimatet, og Norgesnett foreslo at kunden kunne bestille graving og motta et nytt estimat.
Partene forsøkte å finne en minnelig løsning hvor kunden selv tok første del av gravingen, mens nettselskapet tok den siste strekningen. Norgesnett forutsatte da at kunden måtte dekke alle kostnader. Uenigheten ble brakt inn for RME 6. juni 2025. Arbeidene var ikke igangsatt på vedtakstidspunktet.
Tvistens kjerne var hvem som bar ansvaret for selve utførelsen av grunn- og gravearbeidene, og om kostnadene kunne kreves inn i tillegg til allerede akseptert estimat.
Kravet om leveringsplikt: Hvem har ansvaret for grunn- og gravearbeider?
RME tar utgangspunkt i at nettselskapene har leveringsplikt og monopol innenfor sine områdekonsesjoner. Leveringsplikten etter energiloven § 3-3 og NEM § 3-1 omfatter hele tilknytningsprosessen frem til kundens tilknytningspunkt. Tilknytningspunktet markerer det eiermessige skillet og er normalt klemme på vegg ved luftlinje eller gjennomføring i grunnmur ved jordkabel, med mindre annet er skriftlig avtalt. Det følger av dette at nettselskapet som hovedregel må prosjektere, koordinere og få gjennomført alle nødvendige tiltak frem til tilknytningspunktet, herunder grunn- og gravearbeider.
RME aksepterer at partene kan avtale avvik fra hovedregelen, men stiller klare vilkår. Nettselskapet må ha en praksis som er ikke-diskriminerende og objektiv, og det må foreligge et informert samtykke fra kunden. Et slikt samtykke forutsetter at kunden forstår hvilke alternativer som foreligger, hva ansvaret innebærer, og hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser som følger av at kunden selv skal stå for gravingen. RME presiserer at risikoen for uklarheter i avtaleverk og kommunikasjon ligger på nettselskapet som profesjonell part.
I den aktuelle saken inneholdt anleggsbidragsavtalen ingen uttrykkelig regulering av ansvars- og kostnadsfordelingen for graving. Det fantes heller ingen dokumentasjon som viste at kunden hadde gitt et informert samtykke til å påta seg graveansvaret. Nettmeldinger mellom entreprenør og nettselskap kunne ikke likestilles med en avtale med kunden, og informasjon gitt til installatør var ikke i seg selv egnet til å endre ansvarsforholdet mellom kunde og nettselskap. RME la til at vurderingen var basert på skriftlig dokumentasjon og at den påberopte telefonhenvendelsen til sentralbordet ikke var vektlagt i rettsanvendelsen.
På dette grunnlaget konkluderer RME med at partene ikke har avtalt at kunden skulle utføre grunn- og gravearbeidene, og at Norgesnett derfor er ansvarlig for arbeidene frem til tilknytningspunktet. Konklusjonen bygger på leveringsplikten og på kravene til klar avtale og informert samtykke der hovedregelen ønskes fraveket.
Anleggsbidraget: Kostnadsgrunnlag og 15 %-regelen
Når nettselskapet er ansvarlig for graving, er utgangspunktet at gravekostnadene utgjør anleggskostnader som skal inngå i kostnadsgrunnlaget for anleggsbidraget. RME viser til forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 første ledd bokstav a, i samspill med § 16-5 og § 16-6, som angir rammene for hvilke kostnader som skal medtas. Kostnader til grunn- og gravearbeid er etter RMEs vurdering «faktisk påløpte kostnader» knyttet til investeringen som utløses ved kundens tilknytning, og må derfor hensyntas i beregningsgrunnlaget dersom nettselskapet skal utføre arbeidene.
Et sentralt poeng i vedtaket er bindingen til estimatet som kunden har akseptert. Etter § 16-11 annet ledd kan etterberegningen kun avvike innenfor en ramme på maksimalt 15 prosent over estimatet. RME knytter denne begrensningen til hensynet bak regelverket: Kunden skal motta et reelt og samlet prissignal som muliggjør informerte valg. Dette hensynet undergraves dersom gravekostnader holdes utenfor estimatet og først tilbys eller faktureres separat i ettertid. I saken la RME til grunn at Norgesnett ikke hadde inkludert gravekostnadene i estimatet, og det ble konstatert brudd på § 16-1 første ledd bokstav a, jf. § 16-5 og § 16-6. Samtidig fastslår RME at Norgesnett ikke kan kreve inn et anleggsbidrag som overstiger estimatet tillagt 15 prosent, selv om faktiske kostnader skulle overstige dette.
Den praktiske betydningen er tydelig: Når kunden har akseptert estimatet, er rammen for etteroppgjør snever og rettsteknisk avgrenset. Nye, separate tilbud for graving etter aksept vil ikke være forenlige med formålet bak regelverket. Nettselskapet må derfor sikre at estimatet fra start er helhetlig og inkluderer de anleggskostnadene leveringsplikten medfører.
RME om skriftlighet, risiko og kundedialog
Vedtaket bekrefter kravet til presisjon i avtalene og kvalitet i kundeinformasjonen. Fravik fra leveringsplikten krever en klar og dokumentert avtale der kunden har gitt et informert samtykke. Intern kommunikasjon mellom nettselskap og entreprenør kan ikke erstatte dette, og henvisninger til generelle nettsider eller praksis i området vil ikke være tilstrekkelig dersom avtalene som faktisk inngås med kunder er tause eller uklare.
RME gir i tillegg generell veiledning om at kunden har krav på ett samlet tilbud som omfatter alle nødvendige tiltak frem til tilknytningspunktet. Dersom praksisen i realiteten innebærer at kunden mister muligheten til å be om at nettselskapet utfører alt, kan dette være i strid med leveringsplikten etter NEM § 3-1. Veiledningen understreker at den materielle etterlevelsen er like viktig som de formelle henvisningene i dokumentene. Terskelen for å legge risikoen ved uklarhet på kunden er høy, fordi forutberegnelighet for pris og ansvar står sentralt i regelverket.
Praktiske konsekvenser
For nettselskaper innebærer vedtaket en tydelig forventning om at tilbud, estimater og anleggsbidragsavtaler uttrykkelig regulerer ansvar og kostnadsfordeling for grunn- og gravearbeider. Estimatet bør speile den faktiske leveringsplikten, slik at gravekostnader inngår når nettselskapet skal utføre arbeidet. Dersom kunden ønsker en løsning der kunden selv graver, må dette forankres i en skriftlig avtale som dokumenterer at kunden har forstått alternativer, tekniske krav, grensesnitt og konsekvensene for pris og fremdrift. Etterberegning må håndteres innenfor rammen i § 16-11, og virksomhetens interne systemer for fakturering og avregning bør være tilpasset for å hindre krav utover estimatpluss 15 prosent.
For kunder og utbyggere ligger den praktiske nøkkelen i å forsikre seg om at tilbudet faktisk omfatter alle nødvendige tiltak frem til tilknytningspunktet, eller at avvik er tydelig og skriftlig avtalt. Vesentlige premisser bør bekreftes skriftlig. Dersom kunden påtar seg graveansvar, bør det foreligge en detaljert beskrivelse av krav til grøft, rør, dybder, fundamentering, kontroll og overlevering, slik at risikoen for kvalitet, tid og kostnader er håndterbar. Vernet mot etterkrav utover 15 prosent forutsetter at kunden kan vise til et helhetlig og akseptert estimat.
Sammenhengen med tidligere praksis
Vedtaket harmonerer med tidligere RME-praksis om utløsning, kostnadsgrunnlag og avtalekrav i anleggsbidragsregelverket. Det representerer ingen materiell kursendring, men tydeliggjør forventningene til kontraktsklarhet, dokumentasjon og etterlevelse. Særlig tydelig blir koblingen mellom leveringsplikten som hovedregel, klassifiseringen av gravekostnader som anleggskostnader, og funksjonen til 15-prosentsregelen som et reelt tak for etteroppgjør etter at estimatet er akseptert.
Det prinsipielle budskapet er at kundens prissignal må være samlet og forutberegnelig. Den som ønsker å fravike dette, må kunne vise til en klar, skriftlig og informert avtale hvor ansvar, risiko og økonomiske konsekvenser er tydelig plassert på kunden side. I fravær av slik dokumentasjon vil leveringsplikten og begrensningene i kapittel 16 slå inn til kundens fordel.
Avslutning
Etter vår vurdering styrker vedtaket forutsigbarheten i tilknytningsprosesser og tydeliggjør at uklarheter i avtaleverket bæres av nettselskapet. I praksis innebærer det at gravekostnader må inn i kostnadsgrunnlaget når nettselskapet har ansvaret, og at etteroppgjør utover estimatpluss 15 prosent ikke kan kreves. For nettselskaper kan dette tilsi behov for oppgradering av malverk, rutiner og systemstøtte.
Klagefristen er ikke utgått. Vedtaket kan fås i sin helhet ved å sende e-post til rja@svw.no eller tei@svw.no.