Hvordan unngå at rettighetserverv i regionalnettsprosjekter forårsaker forsinkelser
Rettigheter til å etablere elektriske anlegg over annen manns grunn må erverves. Dette omtales gjerne som et grunnerverv eller et rettighetserverv. Slike rettighetserverv kreves for alle typer nettanlegg på alle nettnivåer, både høyspent og lavspent. Prosessen rundt ervervet, og hvordan det henger sammen med regulatoriske forhold, gjør det mer komplekst enn i distribusjonsnettet. I dette nyhetsbrevet deler vi praktiske tips og erfaringer for å unngå forsinkelser.
Kort om det rettslige bakteppet
Et regionalnettsprosjekt berører både offentligrettslige og privatrettslige sider.
Offentligrettslig stiller energilovgivningen krav om anleggskonsesjon. Her stiller det flere vilkår, herunder krav om at det skal utarbeides en detaljplan. Detaljplanen skal beskrive hvordan tiltaket skal etableres og driftes innenfor rammene av anleggskonsesjonen. Detaljplanen må godkjennes av NVE før tiltaket kan iverksettes.
Privatrettslig må nettselskaper erverve de nødvendige rettigheter til å etablere de aktuelle nettanleggene. Dette gjelder både rettigheter til de elektriske anleggene, samt tilleggsrettigheter som adkomster og riggarealer.
I praksis vil det være et samspill mellom de offentligrettslige og privatrettslige sidene av et grunnerverv. Det er ikke tilstrekkelig at kun de offentligrettslige, eller kun de privatrettslige, tillatelsene er på plass. Begge må innhentes før det fysiske arbeidet kan starte opp.
I det videre skal vi konsentrere oss om det privatrettslige rettighetservervet, og dele praktiske tips og erfaringer for hvordan dette ivaretas best mulig i et regionalnettsprosjekt. Våre innspill vil på generelt grunnlag også ha relevans for distribusjonsnettet.
Viktigheten av at samtlige nødvendige rettigheter erverves
Det viktigste er å påse at samtlige nødvendige privatrettslige rettigheter nettselskapet trenger for å gjennomføre det aktuelle tiltaket er ervervet før det fysiske arbeidet starter opp. Rettighetene kan erverves enten gjennom avtale eller ekspropriasjon.
Dersom rettighetene nettselskapet erverver er mangelfulle, eller mangler helt, må det gjennomføres nye rettighetserverv. Dersom et slikt rettighetserverv ikke lar seg løse i minnelighet, vil det kunne medføre betydelige forsinkelser i prosjektet som følge av lange saksbehandlingstider for ekspropriasjonssaker.
Det er derfor svært viktig at nettselskaper gjør en grundig vurdering av hvilke rettigheter som trengs før det gjennomføres et rettighetserverv. Ved tvil er det bedre å erverve mer omfattende rettigheter enn det man senere finner behov for, enn motsatt.
Et eksempel er erverv av adkomstrettigheter: Dersom nettselskapet på ervervstidspunktet er usikre på om en konkret adkomst vil benyttes, men at det er en mulighet for det, så bør rettigheten erverves. Dette må imidlertid ikke strekkes lenger enn tvilen gir grunnlag for, ettersom det er et nødvendighetsvilkår i oreigningslova § 2 (1) som kan forhindre en eventuell ekspropriasjon.
Flere eller mer omfattende rettigheter vil videre kunne generere større erstatning. I skjønn er det imidlertid mulig å avgrense skjønnsforutsetningene slik at skjønnsretten ikke skal utmåle erstatning for rettigheter som ikke vil bli benyttet. I forbindelse med avtaleerverv kan man også avgrense erstatningen til de rettigheter som faktisk blir benyttet.
Vi erfarer at en typisk fallgruve er at nettselskaper ofte ikke har tilstrekkelig grundig innsikt i hvilke rettigheter som trengs før det gjennomføres et rettighetserverv. Dette medfører ofte at det sent i prosessen, og gjerne like før man ønsker å gå i gang med arbeidene, oppdager at rettigheter mangler eller er mangelfulle. Dette kan skape betydelige forsinkelser i prosjektet, ettersom en eventuell ekspropriasjon tar lang tid. Vi har for eksempel erfart at det har blitt behov for å fly ut utstyr og materiell med helikopter som følge av at veirettigheter manglet, og hvor man ikke hadde tid til å gå veien om ekspropriasjon.
I slike saker ser vi ofte merkostnader på flere millioner.
Dersom et rettighetserverv løses i minnelighet ved avtale, er det gjerne tilstrekkelig å påse at avtalen dekker de rettigheter nettselskapet trenger. Dersom rettigheter erverves ved ekspropriasjon, er det imidlertid flere forhold i den videre ekspropriasjonsprosessen som det er viktig å ha et bevisst forhold til.
Når et vedtak om ekspropriasjon foreligger, er det viktig at nettselskaper følger opp vedtaket. Bakgrunnen er at oreigningslova § 16 stiller krav om at det begjæres skjønn for gjennomføring av de eksproprierte rettigheter innen ett år. Dersom skjønn ikke begjæres innen fristen, bortfaller rettighetene og rettighetservervet må gjennomføres på nytt.
Før det begjæres skjønn til gjennomføring av eksproprierte rettigheter innenfor ettårsfristen i orl. § 16, bør det videre foretas en gyldighetskontroll av ekspropriasjonsvedtaket. Forvaltningen kan gjøre feil som medfører at et vedtak er ugyldig.
Slike feil bør avdekkes så tidlig som mulig, slik at de kan rettes før man går videre med skjønnsprosessen for domstolen. Skjønnsretten vil ved såkalt domstolskontroll kunne kjenne ekspropriasjonsvedtaket ugyldig. Dette vil i tilfelle medføre at skjønnet nektes fremmet, med den konsekvens at de eksproprierte rettigheter bortfaller. Rettighetservervet må også i et slikt tilfelle gjennomføres på nytt. For store regionalnettprosjekter vil dette kunne være særdeles kritisk.
Felles for de utfordringene vi til nå har påpekt, er at manglende oppfølgning eller kontroll med det privatrettslige grunnervervet kan medføre betydelige forsinkelser i prosjekter. Dette er imidlertid forhold som lar seg kontrollere, og styre, såfremt man vet hva man skal se etter, og ikke minst at all juridisk kontroll gjennomføres så tidlig som mulig.
Vi i SVW bistår løpende i flere større regionalnettprosjekter, og har gode rutiner for oppfølgning og håndtering av slike rettighetserverv, herunder påse at man unngår problemer som fører til forsinkelser senere.
Juridisk kvalitetssikring knyttet til rettighetserverv bør starte opp parallelt med teknisk forprosjektering, og være en aktiv del av hele prosjektutviklingen frem til avslutning.
Tiltredelse av ervervede rettigheter
Etter å ha ervervet de nødvendige rettigheter, er neste steg å ha bevissthet rundt når det er behov for å tiltre (ta i bruk) rettighetene.
Rettigheter ervervet etter minnelige avtaler kan normalt tiltres umiddelbart, dersom ikke annet er avtalt. Det samme gjelder avtaler om avtaleskjønn.
For rettigheter ervervet ved ekspropriasjon er imidlertid situasjonen en annen. Dersom berørt grunneier og eventuell rettighetshaver ikke frivillig aksepterer tiltredelse av de eksproprierte rettigheter, er veien til å ta i bruk rettighetene mer kompleks og tidkrevende.
Det er ikke tilstrekkelig for å kunne tiltre at man har fått et vedtak om ekspropriasjon. Lovens utgangspunkt er at eksproprierte rettigheter først kan tiltres mot å utbetale erstatningen som er fastsatt i et rettskraftig skjønn, jf. skjønnsprosessloven § 53.
Et rettskraftig skjønn kan imidlertid ligge langt frem i tid, ettersom det kan bli behov for overskjønn for lagmannsretten og i ytterste konsekvens også for Høyesterett.
Derfor er det ofte behov for å besørge tiltredelse i forkant av det som følger av lovens hovedregel. Dette omtales gjerne som forhåndstiltredelse, og omsøkes med hjemmel i oreigningsloven § 25 etter at skjønn er begjært for domstolen.
Det er viktig å merke seg i den anledning at et vedtak om forhåndstiltredelse heller ikke i seg selv gir nettselskaper rett til å tiltre de eksproprierte rettigheter. Vedtaket danner kun et tvangsgrunnlag for å kunne tvangsfullbyrde en tiltredelse. Det innebærer at i mangel på aksept til tiltredelse fra berørt grunneier og eventuell rettighetshaver, må et vedtak om forhåndstiltredelse tvangsfullbyrdes for namsmannen før nettselskapet kan settes i besittelse av de eksproprierte rettigheter. Dette er en egen prosess som følger tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser.
Eksproprierte rettigheter må på denne bakgrunn følges opp straks etter vedtak dersom det er behov for tiltredelse før et rettskraftig skjønn foreligger. Og, ettersom det kan ta potensielt flere år før et rettskraftig skjønn foreligger, er det gjerne behov for å erverve rettigheter til forhåndstiltredelse. Anleggskonsesjoner stiller i den forbindelse vilkår med frist for idriftsettelse. Dette er et eksempel på samspillet mellom de offentligrettslige og privatrettslige sidene i et regionalnettsprosjekt.
Erfaringsmessig ser vi nettselskaper ikke har et tilstrekkelig bevisst forhold til slik tiltredelse, og at manglende eller mangelfulle rettigheter gjerne oppdages like før man planlegger å sette i gang arbeidene. Dette fører ofte til betydelige forsinkelser i prosjektet, ettersom prosessen frem mot en eventuell tvangsfullbyrdelse er tidkrevende. Det er derfor viktig å finne ut tidlig om det er behov for å tiltre ervervede rettigheter, og iverksette eventuell tvangsfullbyrdelse.
Avslutning
Rettighetserverv i regionalnettprosjekter handler i stor grad om å unngå at privatrettslige forhold fører til forsinkelser i gjennomføring av utbyggingen.
Vår erfaring er at den største kostnadsdriveren ikke er den juridiske bistanden i forbindelse med rettighetservervet, men de utilsiktede forsinkelser som oppstår når det avdekkes mangler i rettighetsgrunnlaget underveis. Kostnadene til det juridiske arbeidet som i så fall må gjennomføres, under betydelig tidspress, vil ofte langt overstige kostnadene til en kontrollert og grundig juridisk kvalitetssikring gjennom hele prosessen. I tillegg vil forsinkelser som kjent ofte føre til betydelige merkostnader i tilknytning til selve utbyggingen.
Juridisk bistand i tidligfase av regionalnettprosjekter vil inneholde flere ulike elementer som er svært viktige både hver for seg og samlet for å sikre en god og effektiv prosjektgjennomføring. Dette består av identifikasjon av nødvendige rettigheter, sikre god prosess og riktig oppfølging, samt etablere en praktisk tiltredelsesstrategi. Dette sikrer bedre fremdrift og mer forutsigbar prosjektgjennomføring, og vil i de aller fleste tilfeller være direkte økonomisk besparende for nettselskapet ved at man unngår omkamper og tidkrevende ekstraprosesser.