Forslag til nye køprinsipper - et “dypdykk”
Tidligere i høst kom RMEs innspill om nye prinsipper for innplassering av nettkunder i kø. Vi omtalte det omfattende forslaget, som nå ligger til behandling i OED, helt kort innledningsvis her.
Forslaget skisserer i hovedtrekk en prosess hvor nye tilknytninger eller forespørsler om økt kapasitet må gjennom en innledende “modenhetsvurdering” hos tilknyttende nettselskap. Hvis et prosjekt blir ansett som “modent” av nettselskapet, skal prosjektet deretter plasseres i kapasitets- eller reservasjonskø. Når et prosjekt har fått reservert kapasitet må aktøren demonstrere fremdrift og gjennomføringsevne i eget prosjekt for ikke å miste sin plass i køen.
Forslaget som RME fremlegger griper over en rekke spørsmål og kommer til å bli gjenstand for grundig vurdering av departementet. Etter det vi forstår er det håp om at det bearbeidede forslaget blir sendt på høring før årsskiftet. Ettersom vi i SVW er involvert på nettselskapsiden i en stor mengde komplekse tilknytningssaker over hele landet kommer vi til å inngi et selvstendig høringsinnspill. Dette vil bli lagt ut på Nettportalen i endelig form.
I det følgende skal vi ta for oss tre helt sentrale problemstillinger som RMEs, og ventelig også departementets, forslag adresserer:
1) Hvilke kriterier skal vektlegges ved modenhetsvurderingen?
2) Hva er konsekvensen av oppnådd modenhet?
3) Hva må til for at oppnådd modenhet skal beholdes helt frem til tilknytning?
Dette er problemstillinger som vi til stadighet får spørsmål om. Vi tar for oss disse fortløpende i det følgende:
1) Hvilke kriterier skal vektlegges ved modenhetsvurderingen?
Forslaget fra RME fremkommer av 2. ledd i forslag til ny § 3-4:
Modenhetsvurderingen skal som minimum inneholde kriteriene:
a) reelt kapasitetsbehov
b) forpliktende fremdriftsplan
c) status på relevante tillatelser og avtaler
d) lokalisering, og
e) finansieringsplan.
Her listes det opp minimumskriterier som skal inngå i modenhetsvurderingen av alle forespørsler på alle nettnivå.
Listen er ikke uttømmende, hvilket innebærer at tilknyttende nettselskap kan operere med flere kriterier enn de som er nevnt i forslaget. Det legges også opp til at nettselskapene kan ha lempeligere krav til å oppfylle kriteriene for modenhet for enkle prosjekter enn for forespørsler om kapasitet til store, omfattende og/eller komplekse prosjekter. I så tilfelle vil det også være behov for å definere kriterier for hva som er “enkle” og “ikke enkle” prosjekter.
Dersom nettselskap benytter muligheten til å ha supplerende kriterier eller til å differensiere kravene for å oppfylle kriteriene for modenhet, forutsetter RME uttrykkelig at kravet til nøytral opptreden og plikten til å sørge for markedsadgang til ikke-diskriminerende og objektive vilkår overholdes, jf. NEM forskriften §§ 4-6 og 4-14.
Med reelt kapasitetsbehov i andre ledd bokstav a) menes den kapasitet aktøren faktisk har behov for. Dette er ikke alltid like enkelt å avdekke. I praksis ser vi ofte at nettkunden selv ikke har tilstrekkelig funderte og reflekterte refleksjoner rundt dette spørsmålet. Formålet er som et minimum å avdekke hvilket kapasitetsbehov prosjektet har og avklare at behovet er realistisk. Det er ikke ønskelig at nettkundene ikke skal kunne be om mer kapasitet enn nødvendig, for slik å sikre at fordelingen av nettkapasitet skjer på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Med forpliktende fremdriftsplan i andre ledd bokstav b) menes en realistisk fremdriftsplan som er egnet til å forplikte aktøren til videre fremdrift i prosjektet. Fremdriftsplanen bør være basert på milepæler hvor aktøren forplikter seg til å igangsette og ferdigstille prosesser innen en bestemt tidsfrist. Fremdriftsplanen bør bare inneholde milepæler som aktøren selv rår over, ikke prosesser som er utenfor aktørens kontroll. Dette utelukker i praksis alle forhold på nettselskapets side, samt myndighetsbehandling. Prosjektering og planlegging av nettkundens prosjekt for øvrig vil imidlertid ligge innenfor det nettkunden har kontroll over. Det samme vil gjelde finansiering og egne beslutningsprosesser.
Med status på relevante tillatelser og avtaler i andre ledd bokstav c) menes en oversikt over hvilke tillatelser og avtaler aktøren er avhengig av for å kunne gjennomføre prosjektet. Det skal minimum stilles krav som forutsetter at aktøren gir et øyeblikksbilde på hvor langt i prosessen aktøren har kommet med å inngå de aktuelle avtalene og å skaffe de nødvendige tillatelsene. Nettselskapene kan ikke stille krav om at aktøren har fått innvilget konsesjon for at dette kriteriet er oppfylt. På samme måte er det ikke krav om at nettkunden allerede skal ha inngått bindende avtaler.
Med lokalisering i andre ledd bokstav d) menes en nærmere geografisk stedsangivelse av aktørens prosjekt. Nettselskapene kan kreve en presis stedsangivelse og en avklaring av hvorvidt aktøren ønsker eller trenger flere tilknytningspunkter til sitt prosjekt, herunder om det er behov for tosidig forsyning.
Med finansieringsplan i andre ledd bokstav e) menes en beskrivelse av hvordan aktøren akter å finansiere sitt prosjekt. Det kan stilles krav om at finansieringsplanen skal være spesifisert på egen- og fremmedkapital. Nettselskapene kan ikke kreve at finansieringen er bekreftet eller at midlene er stilt til disposisjon for aktøren.
2) Hva er konsekvensen av oppnådd modenhet?
Konsekvensen av oppnådd modenhet fremkommer av forslagets femte ledd:
Den som ber om tilknytning eller økt kapasitet skal innplasseres i kapasitetskø basert på når nettselskapet mottok tilstrekkelig dokumentasjon på modenhet.
I femte ledd fastsettes virkningene av at en forespørsel om tilknytning eller økt kapasitet oppfyller kriteriene for modenhet. Det er tidspunktet tilknyttende nettselskap mottok fyllestgjørende dokumentasjon på at nettselskapets krav for å oppfylle modenhetskriteriene er oppfylt som bestemmer kundens plassering i kapasitetskø. Merk at forskriften ikke tar stilling til når modenhet skal anses oppnådd.
Med kapasitetskø menes en prioritert rekkefølge over forespørsler om tilknytning eller økt kapasitet når det ikke er nok nettkapasitet tilgjengelig til å imøtekomme forespørselen. Rekkefølgen skal baseres på det tidspunktet nettkunden dokumenterte modenheten, ikke på det tidspunktet nettselskapet gjennomførte modenhetsvurderingen.
Hvis forespørselen om kapasitet utløser investeringer på flere nettnivå, vil den som ber om ny eller økt kapasitet kunne stå i ulike kapasitetskøer, typisk regional- og transmisjonsnett. Aktørene skal gis en nummerert plass i hver kapasitetskø basert på tidspunktet for modenhet. Det medfører at alle konsesjonærer skal reserve kapasitet basert på aktørens tidspunkt for modenhet, det vil si det tidspunktet modenheten ble dokumentert.
Dersom det er nok nettkapasitet tilgjengelig i eksisterende eller planlagt nett til å imøtekomme forespørselen, vil aktøren ved dokumentert modenhet gå rett til reservasjon av kapasitet. I dette ligger at RME synes å operere med to ulike køer: En for reservasjon der det er tilstrekkelig kapasitet, og for kapasitet der det må gjennomføres forsterkninger.
I forslaget illustrerer RME dette todelte systemet med følgende modell:
Vi i SVW stiller oss litt spørrende til om dette er et hensiktsmessig skille, og om det i så tilfelle muligens må spesifiseres ytterligere hva som ligger i hver enkelt køstruktur. Dette er ventelig et punkt departementet vil vurdere nøye, og som nok også vil få fokus i høringsrunden.
3) Hva må til for at oppnådd modenhet skal beholdes helt frem til tilknytning?
Gjennom følgende forslag til regulering i sjette ledd håndteres nettkundens plikt til å opprettholde tilstrekkelig fremdrift:
Den som har fått reservert kapasitet må ha tilstrekkelig fremdrift for å opprettholde reservasjonen. Tilknyttende nettselskap skal trekke tilbake all reservert kapasitet dersom avviket fra fremdriftsplanen er vesentlig og dette skyldes forhold på aktørens side. Tilbaketrekning av reservert kapasitet skal meddeles skriftlig og inneholde informasjon om at uenighet kan bringes inn til Reguleringsmyndigheten for energi innen tre uker.
I sjette ledd er det stilt krav om at aktører som har reservert kapasitet må ha tilstrekkelig fremdrift for å opprettholde reservasjonen. Fremdriften vil være tilstrekkelig så lenge vilkårene i andre punktum for å trekke tilbake reservert kapasitet ikke er oppfylt. Merk at denne bestemmelsen tilsynelatende synes å rette seg mot reservasjons-, ikke kapasitetskø.
I andre punktum pålegges tilknyttende nettselskap en plikt til å trekke tilbake all reservert kapasitet når vilkårene for tilbaketrekning er oppfylt. Dette er en pliktbestemmelse som omfatter reservert kapasitet på alle nettnivå. Det er verdt å merke seg at dette tilsynelatende ikke er et punkt der nettselskapene har anledning til å legge til egne kriterier.
Det er tilknyttende nettselskap som skal vurdere om vilkårene for å trekke tilbake reservert kapasitet er oppfylt. Hvis tilknyttende nettselskap vurderer at vilkårene for tilbaketrekning er oppfylt, skal dette meddeles til alle overliggende nettselskap. Overliggende nettselskap skal ikke foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt vilkårene for tilbaketrekning er oppfylt, men har likevel en plikt til å følge med.
To kriterier må være oppfylt for at reservert kapasitet skal kunne “mistes”:
1) Det må være et vesentlig avvik fra fremdriftsplanen, og
2) avviket må skyldes forhold på aktørens side.
Det er den sist reviderte fremdriftsplanen som er utgangspunktet for vurderingen av om avviket er vesentlig.
Hvorvidt avviket er vesentlig, beror på en konkret vurdering av prosjektets fremgang sammenholdt med milepælene i aktørens fremdriftsplan og forventet ferdigstillelse av eventuelle nødvendige tiltak i nettet. I dette ligger antakelig at dersom nettselskapet selv er forsinket så vil det også påvirke kravene som vil bli stilt til nettkundens egen fremdrift.
Terskelen for å trekke tilbake reservert kapasitet er høy og øker proporsjonalt med prosjektets fremgang. Det betyr at det skal mer til å trekke tilbake reservert kapasitet desto lenger prosjektet har kommet.
I tredje punktum er det foreslått en særskilt frist for å bringe uenigheter om tilbaketrekning av reservert kapasitet inn til Reguleringsmyndigheten for energi. Dette er en prekluderende frist – hvilket innebærer at retten til å klage bortfaller når de tre ukene er løpt ut. Klagefristen løper fra aktøren mottar skriftlig melding om at den reserverte kapasiteten trekkes tilbake, gitt at meldingen inneholder informasjon om klageadgang og klagefrist. Dersom kravet til skriftlighet ikke er oppfylt, eller meldingen ikke inneholder informasjon om klageadgang og klagefrist, løper fristen fra aktøren mottok forskriftsmessig melding om at den reserverte kapasiteten trekkes tilbake.
Kapasiteten er trukket tilbake når klagefristen er utløpt uten at saken er bragt inn for Reguleringsmyndigheten for energi eller når det er fattet endelig vedtak om at vilkårene for å trekke tilbake reservert kapasitet er oppfylt.
All den tid problemstillingene som adresseres i forskriftsforslaget både er vanskelige og tildels kontroversielle er det etter vår oppfatning sannsynlig at den endelige forskriften vil avvike fra RMEs forslag på flere punkter. Vi i SVW følger selvsagt denne, og alle andre prosesser som berører norske nettselskaper, tett.
Vi minner avslutningsvis om at det nye forslaget til RME i sin helhet, samt dagens regler, var tema i denne ukens webinar fra SVW. Webinaret ble tatt opp og vil bli lagt ut på Nettportalen straks det er ferdig “rigget” for publisering - så følg med i kommende nyhetsbrev!