Nytt vedtak fra RME om anleggsbidrag
6. november i år fattet RME et nytt vedtak om anleggsbidrag. Saken gjaldt fastsettelse og fordeling av anleggsbidrag for kostnader til “nettstasjonsovervåking”. De rettslige problemstillingene RME tok stilling til var om kostnadene var “utløst” av kunden etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 (1), og om fordelingen av anleggsbidraget var gjort riktig i henhold til § 16-9 (3).
Sakens bakgrunn
Kunden bestilte ny tilknytning til sin fritidsbolig. I det estimerte anleggsbidraget kunden fikk, inngikk også kostnader til “nettstasjonsovervåking”. RME omtalte dette som “et digitalt universalinstrument (nettanalysator) for strøm og spenning”.
Kunden anførte at kostnadene til nettstasjonsovervåkingen på NOK 38 776 ikke skulle inkluderes i anleggsbidraget, ettersom dette knyttet seg til tiltak i en eksisterende nettstasjon som hadde kapasitet nok til å tilknytte kunden.
Nettselskapet på sin side hadde inkludert kostnader til "nettstasjonsovervåking”, ettersom dette var nødvendig for å overholde krav etter forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) § 5-2.
Krav om at investeringen må være “utløst” av kunden
Det første spørsmålet RME tok stilling til, var om nettstasjonsovervåkningen var å regne som “utløst” av kundens bestilling om nytilknytning.
Kravet om at investeringen må være “utløst” av kunden fremgår av forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 (1), som har følgende ordlyd (vår utheving):
“Nettselskapet skal fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunden for å få dekket hele eller deler av kostnadsgrunnlaget for investeringene som blir utløst når kunden:
a. blir tilknyttet nettet
b. får økt kapasitet
c. får bedre kvalitet”
Om kravet til at en investering må være “utløst”, skriver RME generelt følgende:
“Ordlyden av “utløst” gir anvisning om at det må være en årsakssammenheng mellom kundens forespørsel om tilknytning og investeringen(e) som nettselskapet gjør. Investeringen er “utløst” av kundens tilknytningsforespørsel dersom tiltakene er nødvendig for at det skal bli driftsmessig forsvarlig å tilknytte kunden, jf. NEM § 3-1 andre ledd.
Til den konkrete vurderingen av om nettstasjonsovervåkingen var å regne som “utløst” av kunden som bestilte strøm til sin fritidsbolig, uttalte RME følgende:
“RME oppfatter at partene er omforent om at dette er et krav som følger av forskriften, men de er uenige om at kostnaden for dette skal dekkes av kunden. RME har ikke grunnlag for å betvile at nettstasjonsovervåkning er nødvendig for å oppfylle forskriftens krav etter § 5-2. (…) Videre har [nettselskapet] rutiner for når nettstasjonsovervåkning skal etableres. Etter rutinene skal [nettselskapet] bl.a. etablere overvåkning i eldre nettstasjoner ved nytilknytning på eksisterende trafokrets, slik tilfellet er i denne saken. Dette tilsier at tiltaket er nødvendig for å sikre at det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte kunden og at tiltaket derfor blir “utløst” av kundens forespørsel om tilknytning etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 første ledd bokstav a jf. NEM § 3-2.”
Basert på dette konkluderte RME med at etableringen av nettstasjonsovervåkningen var nødvendig for å gjøre det driftsmessig forsvarlig å tilknytte kunden. Investeringen var derfor å regne som “utløst” av kundens forespørsel om nytilknytning.
Fordeling av anleggsbidrag
Nettstasjonsovervåkningen skal etableres i en nettstasjon som forsyner flere kunder enn kun kunden i den konkrete saken som bestilte nytilknytning. Spørsmålet for RME var om kundens andel av nettstasjonsovervåkningen var fordelt riktig.
RME viste til at utgangspunktet for anlegg med flere brukere er en forholdsmessig fordeling etter § 16-9 (2), men at kostnadsgrunnlaget i visse tilfeller kan fordeles på “et gitt antall kunder” etter § 16-9 (3). Sistnevnte bestemmelsen har følgende ordlyd:
“Nettselskapet kan fordele hele kostnadsgrunnlaget på et gitt antall kunder dersom § 16-8 bokstav b) og c) er oppfylt. Kostnadsgrunnlaget fordeles mellom de aktuelle kundene basert på kapasitetsøkningene kundene har bestilt.”
RME presiserte at begrepet “et gitt antall kunder” også omfatter tilfeller hvor det kun er “én nettkunde”. Dette er tidligere slått fast i vedtakspraksis og i forskriftens forarbeider.
Deretter vurderte RME vilkårene for å fordele kostnadsgrunnlaget etter § 16-9 (3):
“RMEs forståelse er at nettstasjonsovervåkingen er et digitalt universalinstrument (nettanalysator) for strøm og spenning som er en standardkomponent og derfor oppfyller vilkåret “minste standard” etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-8 første ledd bokstav b. RME legger videre til grunn at [nettselskapet] har vurdert at andre kunder ikke vil bli tilknyttet eller få økt kapasitet i nettanlegget innen ti år etter at kunden i denne saken blir tilknyttet, jf. forskriftens § 16-8 første ledd bokstav c. RMEs vurdering er derfor at vilkårene for å fordele hele kostnadsgrunnlaget på "et gitt antall kunder” etter forskriftens § 16-9 tredje ledd er oppfylt”.
RME vurderte dermed at vilkårene for å kreve at kunden dekket hele kostnadsgrunnlaget etter § 16-9 (3) var oppfylt.
Avslutning
Etter vår vurdering bringer ikke vedtaket med seg ny forståelse til fortolkningen av anleggsbidragsregelverket. Begge problemstillingene er svært sentrale, og det foreligger allerede omfattende omtale både i forskriftens forarbeider og i vedtakspraksis fra RME og Energiklagenemnda til de aktuelle bestemmelsene. Vedtaket gir likevel nyttige påminnelser om nettselskapenes plikter etter de aktuelle bestemmelsene i anleggsbidragsregelverket.
Det bemerkes for ordens skyld at vedtaket enda ikke endelig, ettersom klagefristen ikke er utløpt.
Vedtaket kan leses i sin helhet her: 202515703-8-vedtak-i-uenighetssak-om-anleggsbidrag-5723274_7_1_skjult-innhold.pdf