KOFA avviste klagen om RENs sjøkabelberedskapsavtale
Neste uke er det Regionalnettdagene, der et av årets hovedtemaer er beredskap. I forkant av konferansen ser vi nærmere på en avgjørelse som mange nettselskaper vil ha nytte av å kjenne til – og som vil bli et tema på konferansen.
I den aktuelle avgjørelsen ble REN Sjøkabelberedskap AS (heretter REN SKB) innklaget for KOFA.[1] REN SKB drifter en beredskapsordning for over 1 200 sjøkabelanlegg langs norskekysten. Formålet med beredskapsordningen er å sikre nettselskapene tilgang på kompetanse, personell og reservemateriell for norske sjøkabelanlegg, noe som styrker forsyningssikkerheten og ivaretar etterlevelse av kraftberedskapsforskriften.
Sentrale komponenter i ordningen er felles reservemateriell, maritim beredskap og reparasjonsberedskap. REN SKB utviklet tilbake i 2016 et rammeavtalesystem som sikrer medlemmene i ordningen pålitelig tilgang til dette. Den aktuelle KOFA-saken gjaldt en leverandør som ønsket at KOFA skulle underkjenne bruken av en rammeavtale knyttet til de to sistnevnte komponentene: maritim beredskap og reparasjonsberedskap.
Den aktuelle rammeavtalen omfatter i korte trekk maritime tjenester knyttet til sjøkabelanlegg i form av personell (dykkere, operatører m.m.) og utstyr (inspeksjonsfartøy, spyleutstyr, ROV-er, spesialfartøyer m.m.). Hele 28 nettselskaper kan opptre som Kunde på avtalen. Rammeavtalen er ikke kun ment å dekke behovet for maritime tjenester i direkte forbindelse med beredskapshendelser (beredskapsrelaterte tjenester), men også ved ordinære planlagte oppdrag som f.eks. transport- og legging ved etablering av ny sjøkabelforbindelse (ikke-beredskapsrelaterte tjenester).
REN SKBs valg om å etablere en rammeavtale som dekker både beredskapsrelaterte og ikke-beredskapsrelaterte maritime tjenester har gode grunner for seg. Det sikrer at rammeavtalen blir «kommersielt levedyktig», og at leverandør får økt tilstedeværelse i norske farvann, bedre kjennskap til sjøkabelanleggene og økt operativ drift av fartøy, utstyr og personell. Valget om å kombinere beredskapsrelaterte og ikke-beredskapsrelaterte ytelser i én rammeavtale bygget altså på komplekse avveininger av konkurranse- og markedsforholdene og beredskapshensyn.
Klageren opererer imidlertid kun i markedet for ikke-beredskapsrelaterte maritime tjenester og mente at rammeavtalen og bruken av den stengte for åpen og reell konkurranse om slike oppdrag. SVW bistod REN SKB fra klagen og til KOFAs avgjørelse forelå.
Hva avklarte KOFA?
I sakens tidlige stadier fremsatte klageren en rekke anførsler mot rammeavtalen og bruken. Etter å ha hatt noe nærmere dialog omkring anførslene, fremkom det at klageren ikke lenger ville bestride at rammeavtalen var kunngjort og inngått i henhold til anskaffelsesregelverket. Den sentrale anførselen som stod igjen rettet seg ikke mot rammeavtalen som sådan, men bestillingene under den: At bestillingene av ordinære og planlagte oppdrag på rammeavtalen, var ulovlige direkte anskaffelser. Klager bestred ikke at rammeavtalen kunne benyttes til beredskapsrelaterte oppdrag, men hevdet altså at bruken til ordinære og planlagte oppdrag var ulovlig.
Klagen ble avvist på prosessuelt grunnlag, men sekretariatet ga likevel klare uttalelser omkring klagers anførsler. Sekretariatet la til grunn at det var klart at rammeavtalen omfatter både beredskaps- og ikke-beredskapsrelaterte tjenester, og at det kan gjøres avrop på disse på lik linje. Det er for nettselskapene særlig verdt å merke seg følgende uttalelse:
«De oppdragsgiverne som er parter i rammeavtalen, har derfor klar hjemmel i rammeavtalen til å benytte den til både beredskapsrelaterte ytelser, og til ordinære, planlagte og forutsigbare oppdrag som omfattes av opsjonene angitt i konkurransegrunnlaget.»
Den aktuelle rammeavtalen har en maksimal økonomisk ramme på 500 millioner kroner. Sekretariatet bemerker i tilknytning til dette at anskaffelsesdokumentene ikke inneholdt opplysninger om hvordan rammen skulle fordeles på de ulike type oppdragene.
Avgjørelsens betydning for nettselskaper
Slik vi leser avgjørelsen gir sekretariatet tydelig uttrykk for:
At den ikke bare dekker beredskapsrelaterte tjenester, men at nettselskapene også kan bruke den til bestillinger av tjenester knyttet til ordinære og planlagte oppdrag som beskrevet i rammeavtalen.
At det er opp til oppdragsgiverne hvordan totalrammen på 500 millioner kroner fordeles mellom de ulike typer oppdrag på rammeavtalen.
Avgjørelsen understøtter altså en sentral del av det rammeavtalesystemet som REN SKB har etablert i anledning sjøkabelberedskapsordningen, og nettselskapenes bruk av rammeavtalen. Dette er viktige seiere for både nettselskapene som deltar i ordningen og REN SKB – og ikke minst for sjøkabelberedskapen.
Avgjørelsen falt 7. august i år og vi er ikke kjent med indikasjoner på at klager vil forfølge saken videre. Det er etter vår oppfatning ingen grunn til at Vindras anførsler, som sekretariatet tok tydelig avstand fra, skal være et hinder nettselskapers videre bruk av rammeavtalen. Rammeavtalen er imidlertid heller ikke eksklusiv og åpner i hver enkelt anskaffelse for at nettselskapet kan vurdere om rammeavtalen skal benyttes eller om det skal foretas en separat anskaffelse utenfor rammeavtalen.
Alle ordninger som REN har under beredskap, ønsker stor og bred deltagelse så det er viktig å følge med på når nye avtaler er ute.
Vi ses på Regionalnettsdagene!