Utvidelse av ryddebelte, sikringshogst, grunnerverv og KILE-kostnader
Nettselskapene skal drifte kraftnettet samfunnsmessig rasjonelt i tråd med energilovens formålsparagraf i § 1-2. Hva samfunnsmessig rasjonelt innebærer avhenger av en rekke forhold, herunder hva slags type installasjon det er tale om og omstendighetene rundt installasjonen. I dette nyhetsbrevet skal vi se nærmere på enkelte særlige hensyn nettselskaper må ta ved etablering og drift av luftledninger, med et særlig fokus på utvidelse av ryddebelte, sikringshogst, grunnerverv og KILE-kostnader.
Generelt om skogrydding
Det som særpreger luftledninger sammenlignet med andre elektriske installasjoner i kraftnettet, er at det er behov for omfattende skogrydding. Skogrydding er nødvendig både for å få installert luftledningsanleggene, men også for å drifte anleggene uten at trær kommer i kontakt med, eller faller over, luftledningene.
Overordnet inndeles gjerne skogryddingsrettigheter i to «kategorier»:
1) Rett til å etablere og opprettholde et ordinært skogryddingsbelte
2) Rett til å gjennomføre sikringshogst utenfor det ordinære skogryddingsbeltet
Det ordinære skogryddingsbeltet angis vanligvis til en nærmere angitt bredde, eksempelvis 30 meter totalt, hvor nettselskapet kan utføre fri og vedvarende hogst. Dette omtales gjerne også som en kraftlinjegate. Det normale er å ha en lik bredde på skogryddingsbeltet på begge sider av luftledningsanlegget, men det kan være stedegne forhold som nødvendiggjør behov for tilpasninger. Eksempelvis kan det i skrånende terreng med høy skog være behov for et bredere ryddebelte på oversiden av luftledningsanlegget.
Innenfor det ordinære skogryddingsbeltet vil nettselskapene typisk ha rett til å felle trær, samt kappe greiner, vekster og lignende. Rydding kan gjøres i den utstrekning det er nødvendig for å holde vegetasjonen tilstrekkelig nede til at den ikke utgjør eller kan komme til å utgjøre en fare for linjen.
Utenfor det ordinære skogryddingsbeltet er det normalt at nettselskaper erverver rett til såkalt sikringshogst. Med sikringshogst menes rett til å hogge enkeltstående trær på utsiden av skogryddingsbeltet, som representerer eller kan representere en risiko.
Samlet skal det ordinære skogryddingsbelte, og rettighetene til sikringshogst, gi nettselskapet de nødvendige rettigheter til å holde skogvegetasjonen unna luftledningsanlegget, slik at forsyningssikkerheten holdes på et akseptabelt risikonivå.
I den senere tid har vi sett behov for stadig bredere ryddebelter for å redusere risikoen for og omfanget av KILE-kostnader, også for eksisterende kraftlinjer. For å kunne gjennomføre dette er det nødvendig å erververe utvidede rettigheter overfor berørte grunneiere og andre rettighetshavere.
Slike utvidede rettigheter kan, på vanlig måte, erverves gjennom avtale eller ekspropriasjon.
I begge tilfeller erverves ikke de opprinnelige rettighetene en gang til. Det er tilstrekkelig at det erverves rett til selve utvidelsen, altså de ekstra meterne ryddegaten utvides med. På tilsvarende måte skal eventuell erstatning til grunneiere og andre rettighetshavere kun dekke mertapet utvidelsen fører til.
Vår erfaring, dersom det er behov for utvidelse, er at Statsforvalteren og NVE har lav terskel for å gi tilsagn om ekspropriasjon. Dette henger nok sammen med blant annet følgende uttalelse i HR-2022-192 (Biri-dommen):
«Etter avtale med grunneierne eller etter ekspropriasjon, kunne Elvia AS også ha gjennomført en utvidelse av traseen for å sikre forsyningssikkerheten»
Det innebærer at nettselskapene må ha et bevisst forhold til hvilke behov for skogrydding som konkret gjør seg gjeldende både ved erverv av rettigheter til luftledningsanlegg og ikke minst ved utvidelser. Behovet må i begge tilfeller vurderes konkret med grunnlag i de stedegne og naturgitte forhold.
I tillegg må som et minimum kravene til en sikker drift av luftledningsanleggene overholdes. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FOR-2005-12-20-1626) §§ 6-4 og 7-4 stiller blant annet krav om at «luftledningsanlegg skal ha tilstrekkelige avstand til omgivelsene for å unngå fare for allmennheten og materielle verdier». «Omgivelser» i denne forstand omfatter også vegetasjon.
I det videre skal vi synliggjøre noen av forholdene nettselskaper særlig bør være oppmerksomme på ved erverv av rettigheter til skogrydding relatert til luftledningsanlegg, enten i forbindelse med første gangs etablering eller utvidelse av eksisterende ryddebelte.
Sentrale hensyn ved skogrydding
Som en hovedregel er det vår vurdering at det mange steder nå er behov for et betydelig bredere ryddebelte på grunn av økt skogvekst. Ettersom prosessene knyttet til minnelige og tvungne erverv ofte tar tid kan det være nødvendige å legge en plan for eventuelle utvidelser som omfatter både distribusjons- og regionalnett.
Det er en rekke forhold som spiller inn i vurderingen av hvilke skogryddingsrettigheter som er optimale. Vi kan ikke gi en uttømmende oversikt over relevante hensyn i dette nyhetsbrevet, men vil peke på hovedtrekkene, og særlig synliggjøre de økonomiske insentivene som gjør seg gjeldende i vurderingen.
På den ene siden er behovet for skogrydding begrunnet i leveringssikkerhet, med påfølgende KILE-kostnader. For at luftledningene skal ivareta sitt formål optimalt, må de kunne driftes med minst mulig risiko for ekstern påvirkning fra omgivelsene. Omfanget av skogryddingen påvirker risikoen for trepåfall.
På den andre siden er det en enkelte forhold som tilsier en viss moderasjon med hensyn til omfanget av skogryddingen. Økonomisk er det forbundet kostnader både ved rettighetservervet og selve skogryddingen. Dette gjelder både ved første gangs hogst, samt etterfølgende skogrydding for å holde vegetasjonen nede i anleggets driftsperiode. I tillegg kommer mulige andre økonomiske konsekvenser for det tilfellet at risikoen for trepåfall materialiserer seg, eksempelvis i form av erstatning og avbruddskostnader. Det er videre en rekke ikke-økonomiske forhold som spiller inn, slik som hensynet til miljø og arealinngrep, forholdet til berørte grunneiere og rettighetshavere, allmennhetens interesser med mer.
Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke er en målsetning å eliminere enhver fare for trepåfall. Dette ville ikke vært forenlig med energilovens formål om en samfunnsmessig rasjonell drift av kraftnettet, ettersom det ville krevd uforholdsmessig store investeringer og naturinngrep. I tillegg ville det uansett ikke vært mulig å eliminere enhver risiko, ettersom også andre ting enn trepåfall som kan utgjøre en risiko for luftlinjer.
At målsetningen ikke er å fjerne enhver risiko, men at risikoen må være akseptabel innenfor energilovens overordnede formål, kom tydelig til uttrykk i HR-2022-192 (Biri-dommen). Her uttalte Høyesterett følgende om de risikovurderinger nettselskaper står overfor:
«I hvilken utstrekning ledningsnettet skal sikres mot trefall, beror på en løpende vurdering som ligger hos nettselskapet, og det er på det rene at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre hele ledningsnettet mot enhver skade som følge av trefall.»
Det foreligger således ingen «fasit» for hvilke skogryddingsrettigheter som vurderes som optimale. Nettselskapene må etter beste evne foreta konkrete vurderinger som vil avhenge av en rekke forhold, slik som blant annet valg av teknisk installasjon, terrenget, vær og klima, sjansene for storm og annet ekstremvær mm. Men, at behovet er langt større for bredere gater enn tidligere, kombinert med mer sikringshogst, er åpenbart.
Et særlig element som gjør seg gjeldende i helhetsvurderingen, og som vi vil rette fokus mot i det følgende, er de økonomiske insentivene.
Økonomiske insentiver
Nettselskaper er inntektsregulerte. Den økonomiske reguleringen gir nettselskapene insentiver til å drifte og utvikle kraftnettet kostnadseffektivt. Samtidig skal ikke kostnadseffektivitet gå på bekostning av leveringspåliteligheten.
Følgende direkte kostnadsposter er relevante å hensynta i vurderingen av behovet for skogryddingsbelte i eget nett:
• Kostnader til rettighetserverv.
• Direkte reparasjonskostnader ved trepåfall, både til arbeidskraft og materiell.
• Følgekostnader, slik som erstatningskrav. Dette var eksempelvis tilfelle i HR-2022-192 (Biri-dommen), hvor Elvia AS ble dømt erstatningsansvarlig for omfattende skader på elektriske anlegg og apparater hos sine kunder etter at et trefall over en kraftlinje medførte overspenning i distribusjonsnettet.
Den kostnadsposten som særlig kan påføre nettselskaper store økonomiske tap, er indirekte avbruddkostnader gjennom KILE-ordningen. Denne gir sterke insentiver til mer omfattende skogrydding enn hva tilfellet er i dag.
KILE (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi) er en ordning i den økonomiske reguleringen som innebærer at strømbrudd, eller ikke levert energi, får en økonomisk konsekvens for nettselskapene ved reduserte fremtidige inntektsrammer.
Ordningen skal gjøre det lønnsomt for nettselskapene å opprettholde en god leveringspålitelighet til sine kunder. Det er dermed sentralt for nettselskaper å holde antallet, og varigheten, av avbruddene på et akseptabelt nivå.
Potensielle KILE-kostnader må vurderes på lik linje med øvrige kostnader når det gjøres drifts- og investeringsbeslutninger.
Ved erverv og ikke minst utvidelse av skogryddingsbelte og rettigheter til sikringshogst, må altså hensynet til driftssikkerhet blant annet måles opp mot de økonomiske konsekvensene nettselskapene eksponeres for dersom risikoen for trepåfall materialiserer seg til avbrudd i forsyningen.
Avslutning
Det er vår erfaring at nettselskaper i stor grad erverver skogryddingsrettigheter, typisk et standard skogryddingsbelte basert på spenningsnivå, uten at det foretas konkrete vurderinger i det enkelte prosjektet tilpasset de stedegne forhold. På samme måte ser vi at eksisterende ryddebelter i altfor for liten grad utvides for å ta høyde for økt skogvekst.
Nettselskaper vil potensielt kunne oppnå store økonomiske besparelser ved å foreta tilstrekkelig grundige og konkrete vurderinger av behovet for økte rettigheter knyttet til skogrydding for å avverge påregnelig avbruddsrisiko. Eksempelvis vil det ofte kunne være behov for et utvidet ryddebelte på deler av et luftledningsstrekk som følge av stedegne forhold, fremfor å benytte en standard over hele luftledningsstrekket.
Vi i SVW har omfattende erfaring både med første gangs etablering, og utvidelse av ryddebelter, og bistår på daglig basis norske nettselskap med hele denne prosessen.