Regjeringen lemper på miljøbestemmelsen i forsyningsforskriften
Ny miljøbestemmelse i forsyningsforskriften gir økt fleksibilitet i anskaffelser.
Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 1. juli flere endringer i forsyningsforskriften, herunder endringer i reglene om klima- og miljøhensyn.
Endringene synes å ha gått under radaren for mange. Som vi varslet før sommeren, har regjeringen nå vedtatt flere endringer i miljøkravene i anskaffelsesregelverket. For oppdragsgivere i forsyningssektoren innebærer dette i hovedsak mer fleksibilitet og mindre strenge krav enn tidligere. I dette nyhetsbrevet oppsummerer vi de mest sentrale endringene.
Hva har skjedd?
Regjeringen har tidligere varslet flere endringer i anskaffelsesregelverket. Blant annet ble flere forskriftsbestemmelser flyttet til anskaffelsesloven, samtidig som det ble gjort endringer i enkelte materielle regler, herunder miljøbestemmelsen.
Det fremgikk imidlertid av lovforslaget og forarbeidene at endringene i anskaffelsesloven ikke skulle gjelde for forsyningsanskaffelser. Den gjengse oppfatningen har derfor vært at tilsvarende endringer ikke ville bli gjennomført i forsyningsforskriften.
Departementet har nå likevel, og «i det stille», innført flere av de samme endringene i forsyningsforskriften, herunder i miljøbestemmelsen. Etter vår vurdering er dette en noe spesiell lovgivningsteknikk: Lovgiver presiserer i anskaffelsesloven at bestemmelsen ikke gjelder for forsyningsanskaffelser, samtidig som tilsvarende regler innføres i forsyningsforskriften uten noen nærmere høringsrunde.
Uansett er konsekvensen at nettselskapene må forholde seg til nye regler.
Hva er nytt?
Hva innebærer de nye reglene i praksis? Kort oppsummert er det særlig følgende endringer som er viktige for oppdragsgivere i forsyningssektoren:
1. Plikten til å ta klima- og miljøhensyn gjelder fra 500 000 kroner
Plikten til å ta hensyn til klima og miljø gjelder nå fra anskaffelseslovens nye innslagspunkt på 500 000 kroner ekskl. mva.
Anskaffelser under denne terskelverdien faller utenfor anskaffelsesregelverket. Miljøkravene i anskaffelsesregelverket kommer derfor heller ikke til anvendelse for slike anskaffelser.
2. 30 %-regelen gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser
Reglene om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 %, eller være blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene der kriteriene prioriteres, gjelder bare for kunngjøringspliktige anskaffelser.
Dette er i praksis en vesentlig endring for oppdragsgivere i forsyningssektoren.
I anskaffelsesforskriften er terskelverdien for kunngjøringsplikt som hovedregel 1,3 millioner kroner ekskl. mva. Det innebærer at terskelen for at reglene om prioritering og 30 % vekting kommer til anvendelse, er forholdsvis lav.
I forsyningsforskriften er tersklene for kunngjøringsplikt (EØS-terskelverdi) per i dag henholdsvis 5 millioner kroner ekskl. mva. for vare- og tjenesteanskaffelser og 62,9 millioner kroner ekskl. mva. for bygge- og anleggsanskaffelser. Det innebærer at terskelen for at kravene til prioritering og vekting kommer til anvendelse, er langt høyere i forsyningssektoren. Dette vil i praksis innebære betydelig mer fleksibilitet for nettselskapene når klima- og miljøhensyn skal ivaretas.
3. Hva gjelder for anskaffelser under EØS-terskelverdi?
For anskaffelser under EØS-terskelverdi gjelder det nå kun et krav om å ta hensyn til klima og miljø.
Forskriften stiller ikke konkrete krav til hvordan dette skal gjøres. Det er dermed ikke krav om 30 % vekting, og heller ikke krav om at klima og miljø må være blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.
Det er i stor grad overlatt til oppdragsgivers anskaffelsesfaglige skjønn hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Dette kan for eksempel gjøres gjennom kravspesifikasjon, kontraktsvilkår, tildelingskriterier eller andre egnede virkemidler. For anskaffelser under EØS-terskelverdi vil det også være mulig å gjennomføre rene pris- eller kostnadskonkurranser.
4. Hva gjelder for anskaffelser over EØS-terskelverdi?
For anskaffelser over EØS-terskelverdi er reglene i stor grad de samme som tidligere, herunder utgangspunktet om 30 % vekting av klima- og miljøhensyn. Det er likevel enkelte viktige endringer.
Ikke lenger krav om at det må være “klart” at miljøeffekten er bedre for å benytte unntaksregel
Det er ikke lenger et krav om at det må være «klart» at krav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- og miljøeffekt. Bakgrunnen for denne endringen er ifølge DFØs veileder at det kan være krevende for oppdragsgiver å vurdere når dette er «klart». Endringen skal gi større fleksibilitet og redusere risikoen for at oppdragsgivere lar være å stille miljøkrav, selv om krav i kravspesifikasjonen etter en konkret vurdering vil gi bedre effekt enn tildelingskriterier.
Krav og tildelingskriterier kan kombineres
Oppdragsgiver kan også kombinere klima- og miljøkrav med tildelingskriterier som vektes lavere enn 30 %, dersom kombinasjonen samlet sett gir en bedre klima- og miljøeffekt enn å vekte klima og miljø med 30 %.
Tidligere var bestemmelsen formulert slik at krav kunne erstatte tildelingskriterier. Det var derfor noe uklart om det også var adgang til å kombinere krav og kriterier. Dette er nå endret og tydeliggjort.
At krav og kriterier kan kombineres, innebærer blant annet at oppdragsgiver kan vekte klima og miljø med mindre enn 30 %, og avhjelpe dette ved å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Forutsetningen er at den samlede løsningen gir en bedre klima- og miljøeffekt.
Oppdragsgiver må begrunne dette i anskaffelsesdokumentene. Begrunnelsen bør vise hvilke vurderinger som er gjort, og hvorfor kravene – alene eller sammen med tildelingskriteriene – gir bedre klima- og miljøeffekt enn 30 % vekting.
Klima og miljø skal være blant de tre høyest prioriterte kriteriene ved prioritering
Regelen om at oppdragsgiver bør prioritere klima og miljø blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene dersom kriteriene prioriteres i stedet for å vektes, er endret fra et bør-krav til et skal-krav.
Det innebærer at oppdragsgivere heretter må prioritere klima og miljø blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene dersom tildelingskriteriene angis i prioritert rekkefølge.
Dette er isolert sett en innskjerping. Samtidig vil bestemmelsen trolig ha begrenset praktisk betydning i forsyningssektoren. Over EØS-terskelverdi skal tildelingskriterier normalt vektes, og det skal forholdsvis mye til før kriteriene i stedet kan angis i prioritert rekkefølge. Under EØS-terskelverdi gjelder, som nevnt over, ikke lenger kravene til vekting og prioritering.
Nytt unntak for helse, sikkerhet og beredskap
Det innføres også et unntak der plikten til å stille miljøkrav eller bruke klima og miljø som tildelingskriterium går på bekostning av vesentlige interesser innen helse, sikkerhet eller beredskap.
Regjeringen har gitt uttrykk for at terskelen for å bruke dette unntaket er høy. Det må være tale om vesentlige interesser, og begrunnelsen må vise hvordan og hvorfor klima- og miljøforpliktelsene vil gå på bekostning av slike interesser.
Dette er likevel et unntak som kan tenkes å bli aktuelt for enkelte av nettselskapenes anskaffelser, særlig der sikkerhets- og beredskapshensyn står sentralt.
Standardiserte minimumskrav og -kriterier
Det innføres også forskriftshjemmel for at det kan fastsettes standardiserte minimumskrav eller minimumskriterier til klimaavtrykk og miljøbelastning.
Dersom slike standardiserte minimumskrav eller -kriterier gjelder for anskaffelsen, vil de særskilte pliktene knyttet til klima- og miljøhensyn ikke gjelde på samme måte. Slike krav vil i så fall fungere som spesialregler.
Så langt er det ikke utarbeidet egne forskrifter med slike standardiserte minimumskrav for forsyningsanskaffelser. DFØ peker imidlertid på at oppdragsgivere kan forvente flere obligatoriske minimumskrav og -kriterier på klima- og miljøområdet fremover, blant annet som følge av regelverksutvikling i EU.
Ønsker du mer informasjon om endringene?
For de som ønsker å lære mer om endringene i forsyningsforskriften, gjennomfører vi et gratis live-webinar 9. oktober 2026 kl. 10.00. Der gjennomgår vi endringene i mer detalj og ser nærmere på hva de betyr for nettselskapenes anskaffelser i praksis.
Påmelding til webinaret vil bli lagt ut i Nettportalen.