Hva vi kan lære av RMEs to nylige vedtak om unntak fra KILE
Hva vi kan lære av RMEs to nylige vedtak om unntak fra KILE?
RME har nylig behandlet to søknader om dispensasjon fra KILE-ordningen etter omfattende uvær. Noranett Andøy AS fikk delvis dispensasjon etter ekstremværet Ingunn, mens Meløy Energi AS fikk avslag etter stormen som rammet selskapets konsesjonsområde i desember 2025. Vedtakene bygger på den samme dispensasjonshjemmelen og i hovedsak den samme vurderingsmetoden. Likevel ender de på hver sin side av grensen. Det gjør dem særlig interessante å lese i sammenheng.
Oversikt
I Noranett-saken vektlegger RME at både hendelsen og det økonomiske utslaget var tilstrekkelig ekstraordinært. Meløy-saken viser samtidig at et uvær kan være uventet, svært kraftig og vanskelig å forebygge, uten at dette i seg selv gir grunnlag for dispensasjon. Vedtakene gir også anledning til å se nærmere på hvordan dispensasjonspraksisen har utviklet seg siden KILE-ordningen ble innført. Det rettslige utgangspunktet ble trukket opp av Borgarting lagmannsrett i dom 26. november 2007 i sak LB-2006-88356.
Senere praksis etter ekstremværet Dagmar, RMEs avslag til Agder Energi Nett i 2019 og Energiklagenemndas avgjørelse i saken om Odda Energi Nett i 2020 har ytterligere tydeliggjort hvor høyt terskelen ligger. Samlet viser praksisen at dispensasjonsbestemmelsen fungerer som en snever sikkerhetsventil mot helt ekstraordinære økonomiske utslag av inntektsreguleringen. Den fungerer ikke som et alminnelig fritak fra KILE ved ekstremvær eller andre hendelser som ligger utenfor nettselskapets kontroll.
En kort og skjønnsmessig dispensasjonshjemmel
Dispensasjonshjemmelen fremgår i dag av nettinntektsforskriften § 8-5:
«Reguleringsmyndigheten for energi kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften og vilkår satt i konsesjoner gitt av Reguleringsmyndigheten for energi i medhold av energiloven.»
Ordlyden gir i seg selv begrenset veiledning. Det fremgår verken hva som skal til for at det foreligger et «særlig tilfelle», eller hvilke momenter som skal inngå i vurderingen. Bruken av ordet «kan» viser dessuten at nettselskapet ikke har et ubetinget krav på dispensasjon selv om saken har ekstraordinære trekk.
Den samme formuleringen stod tidligere i kontrollforskriften § 18-2. Da inntektsreguleringen ble flyttet til nettinntektsforskriften, ble den generelle dispensasjonshjemmelen videreført. Den eldre praksisen knyttet til kontrollforskriften har derfor fortsatt betydning. Det gjelder særlig Borgarting lagmannsretts dom fra 2007, som RME uttrykkelig viser til i begge de nye vedtakene.
KILE er ikke en sanksjon for klanderverdig opptreden. Ordningen er en del av inntektsreguleringen og skal gi nettselskapene økonomiske insentiver til å foreta samfunnsøkonomisk riktige avveininger mellom kostnadene ved tiltak i nettet og kundenes kostnader ved avbrudd. Når det oppstår avbrudd, reduseres selskapets tillatte inntekt med et beregnet KILE-beløp. Slik blir kundenes avbruddskostnader en del av nettselskapets økonomiske beslutningsgrunnlag.
Dette innebærer også at nettselskapene som utgangspunkt må bære KILE-virkningen selv om avbruddet skyldes forhold selskapet ikke fullt ut kan kontrollere. En generell unntaksregel for ekstremvær, tredjepartsfeil eller andre former for force majeure ville redusert insentivet til å vurdere blant annet nettets robusthet, redundans, beredskap og gjenoppretting. Det er denne sammenhengen som forklarer den restriktive dispensasjonspraksisen.
Lagmannsrettsdommen som fortsatt setter rammen
Saken for Borgarting lagmannsrett gjaldt en kortvarig, men svært kraftig storm som rammet deler av Østlandet 16. august 2001. Vinden hadde etter det partene var enige om en statistisk returperiode på mellom 100 og 1 000 år. Omtrent 45 000 kunder mistet strømmen, og avbruddskostnadene for de berørte nettselskapene ble beregnet til rundt 10 millioner kroner. I tillegg kom kostnadene til å reparere nettet.
Hafslund Nett, som senere hadde overtatt de berørte selskapene, mente blant annet at departementet hadde lagt for liten vekt på stormens helt ekstraordinære karakter. Selskapet anførte også at det ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge nettet slik at det kunne motstå en hendelse med så lav sannsynlighet. Lagmannsretten stadfestet avslaget på dispensasjon. Et viktig utgangspunkt i dommen er at anvendelsen av den generelle dispensasjonsbestemmelsen i sin helhet ble ansett å ligge innenfor forvaltningens skjønn. Retten uttalte at den ikke kunne prøve selve forståelsen av uttrykket «særlige tilfeller».
Det innebar ikke at forvaltningens vurdering var unntatt rettslig kontroll. Domstolene kunne fortsatt prøve om avgjørelsen bygget på utenforliggende eller formålsstridige hensyn, om skjønnet var vilkårlig, eller om forvaltningen hadde unnlatt å ta hensyn til forhold som skulle inngå i vurderingen. Dommen viser dermed at dispensasjonshjemmelen gir RME et betydelig skjønnsrom. Det er ikke slik at bestemte faktiske omstendigheter automatisk utløser et rettskrav på dispensasjon. Det mest sentrale i dommen er likevel lagmannsrettens uttalelser om selve vurderingstemaet:
«Etter lagmannsrettens mening er det ikke vedkommende hendelse, i dette tilfellet stormen, i seg selv som er det avgjørende ved vurderingen av om dispensasjon bør gis. Dette må gjelde uansett hvor ekstrem og sjelden en slik hendelse er. Det sentrale må være de økonomiske konsekvenser hendelsen har for vedkommende selskap.»
Retten åpnet samtidig for at hendelsens karakter kunne ha betydning «i tillegg til de økonomiske konsekvenser». Det er med andre ord ikke tale om at uværets karakter er irrelevant, men om at den ikke kan bære dispensasjonen alene. Lagmannsretten knyttet dette til selve oppbygningen av inntektsreguleringen. Nettselskapenes inntekter skal vurderes over tid, og selskapene skal normalt bære risikoen for kostnadseffektiv og leveringssikker drift, også når det oppstår hendelser de ikke fullt ut er herre over. Dispensasjonsadgangen skal være en sikkerhetsventil mot urimelige og utilsiktede utslag, ikke en generell avlastningsordning for enhver ekstraordinær hendelse.
Retten oppsummerte det overordnede vurderingstemaet slik:
«Lagmannsretten er derfor enig med staten i at det overordnede temaet ved vurderingen av dispensasjonsspørsmålet er om kostnadene totalt sett har fått vesentlige følger for selskapets inntektsramme sett over tid.»
Denne formuleringen er viktig. Vurderingen er ikke begrenset til størrelsen på KILE-beløpet fra én konkret hendelse. Det skal ses hen til selskapets samlede økonomiske stilling innenfor inntektsreguleringen, herunder om belastningen over tid fører til et resultat som ligger utenfor det selskapet normalt må tåle.
Ikke alle relevante spørsmål må vurderes dersom økonomien avgjør saken
I forarbeidene til den opprinnelige KILE-ordningen hadde NVE trukket frem tre spørsmål som relevante i dispensasjonssaker. Det skulle vurderes om hendelsen med rimelighet var fanget opp av beregningen av forventet KILE, om nettselskapet kunne redusert konsekvensene gjennom samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, og om anvendelsen av KILE på tilsvarende hendelser bidro til å optimalisere leveringskvaliteten.
Lagmannsretten var enig i at disse spørsmålene var relevante. Retten aksepterte likevel at departementet ikke hadde vurdert dem særskilt i Hafslund-saken. Når de økonomiske konsekvensene uansett gjorde dispensasjon uaktuelt, ga det etter lagmannsrettens syn ikke mening å kreve omfattende vurderinger som ikke kunne få betydning for resultatet.
Dette har direkte overføringsverdi til Meløy-vedtaket. RME konkluderte der først med at den økonomiske belastningen ikke var tilstrekkelig stor. Direktoratet foretok derfor ingen nærmere vurdering av om uværet var ekstraordinært. Denne fremgangsmåten ligger godt innenfor den modellen lagmannsretten aksepterte.
Fra lagmannsrettens helhetsvurdering til RMEs totrinnsmodell
Det er viktig å skille mellom hva lagmannsretten faktisk fastslo, og hvordan RME senere har strukturert sin forvaltningspraksis. Lagmannsretten formulerte ikke en egen rettsregel om at dispensasjon alltid krever to sidestilte og kumulative vilkår. Dommens hovedpoeng var at de økonomiske konsekvensene for selskapet er det sentrale vurderingstemaet, mens hendelsens karakter kan ha betydning i tillegg. RME har senere operasjonalisert denne helhetsvurderingen gjennom en mer strukturert modell. I begge de nye vedtakene uttaler RME at det legges avgjørende vekt på to forhold ved vurderingen av om det foreligger et «særlig tilfelle»:
«Om de økonomiske konsekvensene for selskapet anses som svært store, og om hendelsen kan kategoriseres som ekstraordinær.»
RME presiserer at begge kriteriene må være oppfylt. Dette er dermed en tydelig regel i RMEs nåværende forvaltningspraksis. Den bør likevel ikke uten videre omtales som en ordrett gjengivelse av lagmannsrettens rettsregel. Mer presist kan man si at RME har brukt lagmannsrettens økonomiske hovedtilnærming som grunnlag for en totrinnsmodell: Først vurderes økonomien. Bare dersom belastningen er tilstrekkelig stor, går RME videre til spørsmålet om hendelsen var ekstraordinær og om andre forhold taler mot dispensasjon.
Noranett Andøy – når den økonomiske terskelen passeres
Noranett Andøys søknad gjaldt ekstremværet Ingunn, som rammet konsesjonsområdet i månedsskiftet januar og februar 2024. Selskapet opplyste at KILE-beløpet knyttet til hendelsen var 15,443 millioner kroner. I tillegg hadde Noranett utbetalt 1,642 millioner kroner etter ordningen for svært langvarige avbrudd, USLA. RME så bort fra USLA-beløpet. Fra og med inntektsrammen for 2021 er USLA- og KILE-ordningene samordnet slik at bare KILE har en faktisk økonomisk virkning for nettselskapet. Det er derfor bare KILE-beløpet som inngår i den økonomiske dispensasjonsvurderingen.
Det nominelle KILE-beløpet på 15,443 millioner kroner var heller ikke det endelige uttrykket for den regulatoriske belastningen. KILE-beløpet ble trukket fra tillatt inntekt i 2024, men inngår senere i kostnadsgrunnlaget for inntektsrammen. Ettersom kostnadsgrunnlaget utgjør 30 prosent av inntektsrammen, tok RME utgangspunkt i at den direkte økonomiske virkningen var 70 prosent av KILE-beløpet. Dette ga en beregnet virkning på 10,810 millioner kroner.
RME målte deretter beløpet mot Noranett Andøys avkastningsgrunnlag på 174,599 millioner kroner. Resultatet var at KILE-virkningen fra Ingunn reduserte selskapets avkastning med 6,19 prosentpoeng. Til sammenligning var RMEs referanserente i 2024 på 7,67 prosent. Vedlegget til vedtaket viser dessuten at Noranett Andøys samlede KILE-belastning i 2024 reduserte avkastningen med 7,06 prosentpoeng. Selskapet skilte seg klart fra de øvrige nettselskapene i RMEs sammenligning. Det neste selskapet i tabellen lå på 3,77 prosentpoeng. På denne bakgrunnen kom RME til at den økonomiske konsekvensen var «svært stor» for Noranett Andøy.
Ingunn ble også ansett som ekstraordinær
Etter at det økonomiske inngangsvilkåret var passert, vurderte RME hendelsens karakter. At Meteorologisk institutt hadde klassifisert Ingunn som ekstremvær var relevant, men RME stanset ikke ved den meteorologiske betegnelsen. Direktoratet la særlig vekt på hvordan hendelsen traff den konkrete strømforsyningen. Begge de alternative forsyningslinjene til Andøya falt ut. RME uttalte at hendelsen kunne kategoriseres som ekstraordinær:
«Med tanke på at ekstremværet forårsaket utfall på begge de to alternative forsyningslinjene til Andøya, legger vi til grunn at hendelsen kan kategoriseres som ekstraordinær i den forstand at det ikke ville ha vært samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltak i forkant av hendelsen for å hindre avbruddet.»
RME la videre til grunn at selskapet ikke kunne ha redusert skadeomfanget vesentlig gjennom tiltak under eller etter hendelsen. Værsituasjonen og den store skredfaren innebar vedvarende risiko for personellet. Direktoratet fant heller ikke at Noranett hadde brutt noen av sine plikter før, under eller etter uværet. RME presiserte samtidig at et slikt pliktbrudd kunne ha vært et forhold som talte mot dispensasjon. Konklusjonen var derfor at hendelsen og de økonomiske konsekvensene samlet utgjorde et «særlig tilfelle».
RME avviser samtidig tanken om et generelt ekstremværunntak
Selv i Noranett-saken tok RME et tydelig forbehold. Direktoratet understreket at det ikke hadde konstatert at nettselskapet på ingen måte kunne ha påvirket de økonomiske konsekvensene gjennom tiltak i forkant, under eller etter hendelsen:
«Dette lar seg i praksis aldri gjøre, og er hovedgrunnen til at det ikke er et generelt unntak for KILE for ekstraordinære hendelser.»
Uttalelsen er sentral. Selv svært sjeldne hendelser vil kunne få ulike konsekvenser avhengig av nettets robusthet, graden av redundans, forebyggende vedlikehold, beredskap og hvor raskt forsyningen gjenopprettes. RME vil derfor ikke etablere en modell hvor den meteorologiske klassifiseringen alene bestemmer om KILE skal falle bort.
Dispensasjonen ble bare delvis
At vilkårene var oppfylt innebar ikke at Noranett fikk fritak for hele KILE-belastningen. Ved utmålingen tok RME utgangspunkt i praksisen etter ekstremværet Dagmar i 2011. Selskapet måtte selv bære en økonomisk konsekvens tilsvarende tre prosentpoeng redusert avkastning. Av den delen av belastningen som oversteg dette nivået, ble bare 50 prosent kompensert. Den beregnede KILE-virkningen var 10,810 millioner kroner. Belastningen opp til tre prosentpoeng skulle bæres fullt ut av selskapet. Halvparten av den overskytende belastningen ga et dispensasjonsbeløp på 2,786 millioner kroner.
Beløpet skal innarbeides som et tillegg i inntektsrammen for 2026. Med renter for 2024 og 2025 blir det samlede tillegget 3,063 millioner kroner. Etter dispensasjonen satt Noranett fortsatt igjen med en økonomisk belastning tilsvarende 4,60 prosentpoeng redusert avkastning. Vedtaket viser dermed at dispensasjon ikke skal stille selskapet som om avbruddet aldri hadde skjedd. Ordningen korrigerer bare en del av det mest ekstraordinære utslaget, samtidig som KILE-insentivet beholdes.
Meløy Energi – en kraftig storm var ikke nok
Meløy Energis søknad gjaldt stormen som rammet selskapets konsesjonsområde 27. desember 2025. Ifølge selskapet kom uværet fra en uventet retning og var vesentlig kraftigere enn værvarslingen tilsa. Det ble målt vind på opptil 50 meter per sekund. Forsikringsselskapet hadde vurdert skadene som stormskade, og utbedringskostnadene ble dekket gjennom naturskadepoolen. KILE-beløpet fra hendelsen var 1,1 millioner kroner. Meløy opplyste at dette var den største KILE-belastningen selskapet hadde hatt som følge av én enkelt hendelse. RME begynte likevel ikke med spørsmålet om stormen var ekstraordinær. I tråd med den etablerte fremgangsmåten ble den økonomiske virkningen vurdert først. Også her la RME til grunn at den direkte regulatoriske virkningen utgjorde 70 prosent av KILE-beløpet. Den relevante belastningen ble derfor beregnet til 770 000 kroner. Målt mot selskapets avkastningsgrunnlag på 107,299 millioner kroner reduserte enkelthendelsen avkastningen med 0,72 prosentpoeng. RME beskrev dette som en sannsynligvis ganske stor virkning for en isolert hendelse, men det var likevel ikke tilstrekkelig.
RME så på hele året og avkastningen over tid
Meløy Energis samlede KILE-beløp i 2025 var 3 millioner kroner. Etter den samme 70-prosentberegningen ga dette en samlet økonomisk belastning på 2,1 millioner kroner, tilsvarende 1,96 prosentpoeng redusert avkastning. RME så videre på selskapets avkastning over tid. Meløy hadde en faktisk avkastning på minus 0,04 prosent i 2025. Over perioden 2016–2025 hadde selskapet en veid gjennomsnittlig avkastning på 2,92 prosent, mens den veide referanserenten i samme periode var 6,62 prosent.
Dette kunne isolert sett tyde på at selskapet hadde hatt en svak økonomisk utvikling. RME understreket imidlertid at referanserenten ikke er et garantert avkastningsnivå for ethvert nettselskap:
«I forskriften knyttes rimelig avkastning til effektiv drift utvikling og utnyttelse av nett over tid, slik at referanserenten ikke er et mål på hva som er rimelig avkastning for ethvert selskap til enhver tid.»
RME viste til at Meløy hadde resultater i de sammenlignende analysene som lå under gjennomsnittet, og at selskapet samtidig var i en periode med kostnadsvekst og investeringer. Direktoratet fant likevel ikke noe som tydet på at Meløy manglet mulighet til å oppnå rimelig avkastning over tid. Vedtaket viser dermed at negativ avkastning i hendelsesåret ikke er tilstrekkelig. Det samme gjelder en historisk avkastning som ligger under referanserenten. RME vurderer hvorfor avkastningen er lav, og om KILE-belastningen faktisk fører til at inntektsreguleringen samlet sett gir et urimelig resultat.
Sammenligningen med andre nettselskaper ble avgjørende
RME undersøkte også hvordan Meløys belastning stod seg mot andre nettselskaper. I perioden 2016–2024 fant direktoratet 36 tilfeller hvor et selskaps årlige KILE-beløp hadde redusert avkastningen mer enn Meløys samlede belastning på 1,96 prosentpoeng. Det var ikke gitt dispensasjon i noen av disse tilfellene. RME konkluderte derfor med at belastningen ikke var «uvanlig stor i forhold til det andre nettselskap har opplevd».Det økonomiske vilkåret var dermed ikke oppfylt. RME gikk derfor ikke videre til spørsmålet om stormen kunne kategoriseres som ekstraordinær. Dette er fullt ut i samsvar med den fremgangsmåten lagmannsretten aksepterte i 2007. Dersom de økonomiske virkningene uansett ikke kan gi grunnlag for dispensasjon, er det ikke nødvendig å foreta en omfattende vurdering av hendelsens karakter.
70 prosent er en regulatorisk beregning – ikke nødvendigvis det endelige tapet
Begge vedtakene legger til grunn at 70 prosent av KILE-beløpet utgjør den direkte økonomiske virkningen for selskapet. Det er viktig å forstå hva dette tallet uttrykker. KILE-beløpet trekkes fra tillatt inntekt i avbruddsåret, men inngår senere i kostnadsgrunnlaget som ligger til grunn for 30 prosent av inntektsrammen. RME bruker derfor 70 prosent som et uttrykk for den direkte virkningen som ikke fanges opp igjen gjennom kostnadsgrunnlaget.
Dette bør ikke uten videre omtales som selskapets eksakte eller endelige økonomiske tap. I Meløy-vedtaket presiserer RME i en fotnote at den reelle økonomiske konsekvensen kan være lavere. Kostnadsnormen inkluderer også KILE-kostnader, og selskaper i værutsatte områder kan i noen grad få kompensasjon gjennom rammevilkårskorrigeringen. Det mest presise er derfor å si at RME i dispensasjonsvurderingen bruker 70 prosent av KILE-beløpet som den beregnede, direkte regulatoriske virkningen.
Tre prosentpoeng – en viktig referanse, men ingen automatisk rettsregel
Noranett-vedtaket kan ved første lesning gi inntrykk av at det gjelder en fast terskel på tre prosentpoeng. I tabellen på side 4 omtaler RME dette som «terskel for dispensasjon», og selskapet måtte bære de første tre prosentpoengene selv. Praksisen må likevel leses i sammenheng med Dagmar-sakene og RMEs senere avklaringer. Etter Dagmar mottok NVE 16 søknader om dispensasjon. Ni selskaper hadde en beregnet økonomisk belastning på mellom 3,06 og 6,05 prosentpoeng redusert avkastning. Fire av disse fikk avslag fordi de ble fanget opp av minimumsavkastningsregelen. De fem øvrige fikk bare delvis dispensasjon.
Alle måtte bære de første tre prosentpoengene fullt ut, og fikk bare kompensasjon for halvparten av belastningen over dette nivået. Lettelsen utgjorde mellom 1 og 25,2 prosent av den samlede KILE- og USLA-virkningen. I vedtaket om Agder Energi Nett fra 2019 avviste RME uttrykkelig at Dagmar-sakene hadde etablert en fast regel hvor enhver belastning over tre prosentpoeng automatisk ga rett til dispensasjon. RME uttalte at det ikke var fastsatt noen eksakt terskelverdi, og at alle nye saker måtte vurderes konkret opp mot den svært restriktive praksisen.
Tre prosentpoeng har likevel fått betydelig praktisk betydning. Nivået fungerer både som et sammenligningspunkt ved vurderingen av hvor alvorlig belastningen er, og som et utmålingsprinsipp når RME først har konkludert med at dispensasjon skal gis. Det bør derfor omtales som en praktisk og historisk referanseverdi, ikke som en forskriftsfestet eller automatisk tålegrense.
Tidligere avslag bekrefter den samme linjen
Agder Energi Nett-saken fra 2019 gjaldt to omfattende uværshendelser i 2018. RME beregnet den økonomiske KILE- og USLA-virkningen til om lag 1,6 prosentpoeng redusert avkastning. Søknaden ble avslått fordi belastningen ikke ble ansett tilstrekkelig stor, og RME gikk derfor ikke nærmere inn i om selskapet hadde innrettet seg samfunnsøkonomisk rasjonelt overfor hendelsene. Meløy-vedtaket følger i stor grad den samme modellen. Meløys samlede belastning på 1,96 prosentpoeng lå riktignok noe høyere enn Agder Energi Netts belastning, men RME fant at en rekke andre selskaper hadde hatt større årlige utslag uten dispensasjon.
Også Energiklagenemndas avgjørelse i Odda Energi Nett-saken fra 2020 bekrefter den restriktive linjen. Der var den utløsende årsaken en brann i et anlegg som tilhørte Statkraft. Odda Energi Nett mente selskapet hadde liten eller ingen mulighet til å forebygge hendelsen, og at KILE-belastningen derfor burde falle bort.Energiklagenemnda ga ikke selskapet medhold. Nemnda sluttet seg til at det måtte legges til grunn en streng dispensasjonspraksis, og at vurderingen naturlig måtte ta utgangspunkt i om KILE-kostnadene gjorde selskapets avkastning urimelig lav over tid.
At en hendelse var ekstraordinær eller forårsaket av tredjepart var ikke tilstrekkelig i seg selv. Odda-saken viser også hvorfor kontroll over den utløsende årsaken ikke er avgjørende. Selv om nettselskapet ikke kunne forhindre selve brannen, kunne KILE fortsatt gi insentiver til å vurdere blant annet redundans, reserveforsyning og beredskap. En generell dispensasjon for tredjepartsfeil ville derfor kunne svekke KILE-ordningens funksjon.
Nettselskapets egen opptreden vil fortsatt ha betydning
Når den økonomiske belastningen er stor nok til å gå videre til neste trinn, får nettselskapets egen opptreden større betydning. I Noranett-saken fremhevet RME at det ikke var avdekket pliktbrudd før, under eller etter hendelsen. Direktoratet presiserte samtidig at slike forhold kunne ha talt mot dispensasjon. Dette samsvarer med praksisen etter Dagmar. Der gjennomgikk NVE selskapenes håndtering av uværet. Selv om ingen av de aktuelle selskapene hadde opptrådt på en måte som klart utelukket dispensasjon, mente NVE blant annet at bransjen generelt kunne vært bedre rustet mot vind og trefall. Dette var en del av begrunnelsen for at lettelsene ble begrenset.
Lagmannsrettens dom gir også støtte for denne tilnærmingen. Retten fremhevet at konsekvensene av ekstraordinære hendelser kan variere med kvaliteten på skadeforebyggende tiltak, tempoet i feilrettingsarbeidet og hvor robust nettet er. At den utløsende hendelsen er sjelden, innebærer derfor ikke at alle konsekvenser ligger utenfor selskapets påvirkningsmulighet. En dispensasjonssøknad bør derfor ikke bare beskrive været og det økonomiske utslaget. Nettselskapet må også kunne redegjøre for nettets tilstand, forebyggende tiltak, vedlikehold, skogrydding, redundans, beredskap, personellsikkerhet, organisering og gjenoppretting.
Hva bør dokumenteres i en fremtidig søknad?
De to vedtakene gir forholdsvis klare føringer for hvordan en søknad bør bygges opp. Det må først identifiseres hvilket KILE-beløp som kan knyttes til den aktuelle hendelsen. Deretter bør den direkte regulatoriske virkningen beregnes i tråd med den til enhver tid gjeldende inntektsrammemodellen. I de nye vedtakene bruker RME 70 prosent av KILE-beløpet. Belastningen må måles mot selskapets avkastningsgrunnlag.
Det bør samtidig redegjøres for samlet KILE i det aktuelle året, avkastningen over tid, resultater i de sammenlignende analysene og øvrige mekanismer i reguleringen som kan påvirke den faktiske økonomiske virkningen. Meløy-saken viser at det ikke er tilstrekkelig å dokumentere at hendelsen var selskapets største enkelthendelse, eller at avkastningen ble negativ det aktuelle året. RME vil også sammenligne belastningen med hva andre selskaper har opplevd.
Dersom den økonomiske belastningen kan være tilstrekkelig alvorlig, må søknaden dokumentere hvorfor hendelsen var ekstraordinær. Det bør ikke bare vises til værvarsler, meteorologiske betegnelser eller forsikringsklassifiseringer. Søknaden bør beskrive hvordan hendelsen faktisk traff nettet, hvilke forsyningsalternativer som falt bort, og hvorfor det ikke ville vært samfunnsøkonomisk lønnsomt å gardere seg mot hendelsen på forhånd. Endelig må selskapet dokumentere sin egen håndtering. Det gjelder både forebyggende arbeid før hendelsen og tiltak under og etter avbruddet.
Selv ved en godt dokumentert søknad må nettselskapet regne med at en eventuell dispensasjon bare vil være delvis. Noranett-vedtaket viser at RME fortsatt vil la selskapet bære en betydelig del av utslaget for å opprettholde de økonomiske insentivene i KILE-ordningen.
En videreføring – men også en klargjøring
De to nye vedtakene innebærer etter vårt syn ikke noen grunnleggende endring av dispensasjonspraksisen. De viderefører hovedlinjen fra lagmannsrettsdommen, Dagmar-sakene, Agder Energi Nett og Odda Energi Nett.
Noranett-vedtaket er likevel viktig fordi det viser hvordan dispensasjonshjemmelen faktisk anvendes under dagens nettinntektsregulering. Vedtaket gir konkrete svar på hvordan RME beregner den økonomiske virkningen, hvordan hendelsens ekstraordinære karakter vurderes, og hvordan dispensasjonen utmåles.
Meløy-vedtaket viser på sin side hvor høyt den økonomiske inngangsterskelen ligger. Et uvær kan være uventet, svært kraftig, vanskelig å forebygge og selskapets største enkelthendelse uten at dette leder til dispensasjon. Dersom belastningen ikke er uvanlig stor sammenlignet med det andre nettselskaper har måttet bære, stanser vurderingen der.Vedtakene klargjør også forholdet mellom lagmannsrettens dom og RMEs nåværende metode. Lagmannsretten etablerte de økonomiske konsekvensene som det sentrale vurderingstemaet. RME har senere strukturert denne vurderingen i to trinn, hvor svært store økonomiske konsekvenser fungerer som inngangsporten til den videre vurderingen av hendelsens karakter og selskapets opptreden.
Avslutning
Uttrykket «særlige tilfeller» skal forstås snevert. Ekstremvær er ikke tilstrekkelig. At hendelsen lå utenfor nettselskapets kontroll er heller ikke tilstrekkelig. Selv et betydelig KILE-beløp, negativ avkastning i hendelsesåret og historisk lav avkastning kan falle innenfor den risikoen nettselskapet må bære etter den ordinære reguleringen.
Dispensasjon blir først aktuelt når KILE-belastningen gir et økonomisk utslag som, vurdert innenfor inntektsreguleringen og over tid, ligger klart utenfor det nettselskapene normalt må tåle. Først når denne terskelen er passert, får hendelsens ekstraordinære karakter og nettselskapets håndtering avgjørende betydning. Noranett Andøy viser hvor grensen kan nås. Meløy Energi viser hvor langt under den man fortsatt kan ligge, selv etter et svært kraftig uvær.
Det samlede budskapet er derfor forholdsvis klart: KILE-dispensasjon er ikke en værforsikring. Den er en siste sikkerhetsventil mot økonomiske utslag som blir så ekstraordinære at de ikke med rimelighet bør bæres fullt ut innenfor den ordinære inntektsreguleringen. Også når sikkerhetsventilen brukes, vil RME normalt la nettselskapet bære en betydelig del av belastningen.
Begge vedtakene kan fås ved å sende e-post til rja@svw.no.
