Rettsmidler mot skjønn
Et rettsmiddel er en betegnelse på måter å angripe rettslige avgjørelser på for å få dem prøvet på ny for lagmannsretten og eventuelt senere av Høyesterett. I dette nyhetsbrevet skal vi se nærmere på hvilke rettsmidler som kan gjøres gjeldende mot et avhjemlet skjønn, samt hvilke særlige saksbehandlingsregler som gjelder i den anledning.
Overskjønn til lagmannsretten
Dersom en part ønsker erstatningsfastsettelsen i skjønnet prøvd på nytt, kan det begjæres overskjønn til lagmannsretten, jf. skjønnsprosessloven § 32. Alle overskjønn, uavhengig av om skjønnet er avsagt av tingretten eller jordskifteretten, behandles av lagmannsretten.
Et overskjønn innebærer en fullstendig ny prøvelse av erstatningsfastsettelsen for de saksøkte (grunneiere og evt. rettighetshavere) som overskjønnet omfatter.
På nærmere betingelser kan også kun deler av et skjønn overprøves særskilt. Dette går vi ikke nærmere inn på i denne omgang.
Ikke alle begjæringer om overskjønn slipper inn for lagmannsretten. Tvisteloven, som i stor grad gjelder tilsvarende for skjønnssaker, stiller blant annet krav om at ankesummen må utgjøre minst 250 000 kr. Dette gjelder også for begjæring om overskjønn. Hvis f.eks. eksproprianten (nettselskapet) ønsker å begjære overskjønn, innebærer kravet til ankesum at nettselskapet som et utgangspunkt må hevde at erstatningen i skjønnet er blitt fastsatt med minst 250 000 kr for mye for de parter overskjønnsbegjæringen omfatter.
Anke til Høyesterett
Overskjønnet fra lagmannsretten kan videre angripes ved anke til Høyesterett. Ankeadgangen er regulert i skjønnsprosessloven § 38, som oppstiller en begrensning ved at overskjønn bare kan ankes på grunnlag av "feil i rettsanvendelsen" eller den "saksbehandling" som ligger til grunn for avgjørelsen. Høyesterett kan altså ikke prøve bevisvurderinger eller skjønnsutøvelsen i overskjønnet. Dette innebærer at Høyesteretts kompetanse til å prøve overskjønn er begrenset sammenlignet med lagmannsrettens kompetanse til å prøve skjønn fastsatt i tingretten/jordskifteretten.
Særskilt om sakskostnader ved overskjønn og anke
Sakskostnader i ekspropriasjonssaker i førsteinstans (tingretten eller jordskifteretten) er regulert i skjønnsprosessloven § 54, som fastsetter at eksproprianten (nettselskapet ved grunnerverv til nettanlegg) skal dekke grunneiers/rettighetshavers nødvendige sakskostnader i anledning skjønnet.
Ved overskjønn begjært av saksøkte (grunneier/rettighetshaver) gjelder skjønnsprosessloven § 54 a, som fastslår at skjønnsprosessloven § 54 ikke kommer til anvendelse i overskjønnet når dette kun er begjært av grunneier/rettighetshaver, og denne ikke oppnår et bedre resultat i overskjønnet. Dersom retten likevel finner at underskjønnet lider av feil eller er så tvilsomt at grunneier/rettighetshaver hadde "rimelig grunn" til å begjære overskjønn, gjelder skjønnsprosessloven § 54, som innebærer at grunneier/rettighetshaver skal få dekket sine nødvendige sakskostnader.
Ved overskjønn begjært av saksøker gjelder § 54 på vanlig måte, jf. § 54 b.