Skjønnsprosess – hva skiller den fra alminnelig sivilprosess?
Skjønnsprosess kan betraktes som en spesiell prosessform (spesialprosess) som anvendes for utvalgte sakstyper. Mens alminnelig sivilprosess følger tvistelovens rettergangsregler, reguleres skjønnsprosessen dels av tvisteloven, men er også underlagt særregulering etter skjønnsprosessloven. Skjønnssaker utgjør langt mer enn ekspropriasjonssaker, men det er først og fremst i slike saker nettselskapene kommer borti skjønnsprosessen. I dette nyhetsbrevet vil vi derfor redegjøre nærmere for hva som kjennetegner denne særegne prosessformen.
Generelt om skjønnsprosess –kjennetegn ved prosessen
Skjønnsprosess er en form for forenklet sivil rettergang som er tenkt å gi hurtigere og billigere avgjørelser sammenliknet med ordinær sivilprosess etter tvisteloven. Blant annet gjelder ikke reglene om forliksrådsbehandling. Selve prosessen er regulert i skjønnsprosessloven av 1917[1].
Et sentralt kjennetegn ved saker som behandles etter skjønnsprosessloven er bruken av såkalte skjønnsforutsetninger. Skjønnsforutsetninger er en beskrivelse av hva inngrepet vil gå ut på, og på hvilke vilkår det skal gjennomføres. Formålet med skjønnsforutsetningene i ekspropriasjonsskjønn er, enkelt sagt, å klargjøre hva skjønnsretten skal utmåle erstatning for.
Et annet kjennetegn ved skjønnsprosessen er at det er en noe enklere prosessform sammenlignet med sivile saker som følger tvistelovens[2] bestemmelser. Skjønnsprosessen er mindre detaljert regulert og styrt fra lovgivers side i skjønnsprosessloven[3].
Skjønnssaker er imidlertid ikke nødvendigvis mindre omfattende enn ordinære sivile saker, og særlig for ekspropriasjonsskjønn er det ikke uvanlig at det er mange parter på ekspropriatsiden (altså på saksøkte-siden), og skjønnsforhandlingene kan gjerne pågå over flere dager, og også uker ved svært store (linje)skjønn.
Partene
Partene i skjønnssaker består på den ene siden av eksproprianten, altså den som eksproprierer. Det vil være nettselskaper ved grunnerverv. Eksproprianten har status som saksøker.
På den andre siden har man ekspropriaten(e). Dette er de(n) som berøres av ekspropriasjonsvedtaket, typisk grunneier(ne) som må avstå grunn eller rettigheter i forbindelse med en ekspropriasjon. Eksproprianten har status som saksøkt i skjønnssaker.
Partsstatusen har betydning for hvilke rettigheter partene har i en skjønnsprosess, se blant annet nedenfor om sakskostnader.
Skjønnsretten og dens sammensetning
Skjønnsretten er ikke en egen domstol. Det er enten tingretten eller jordskifteretten som avholder skjønn. Tingretten administrerer skjønn ved høyspente nettanlegg, og vi konsentrerer oss derfor om dette i det følgende.
Et generelt særtrekk ved skjønnsprosessen sammenlignet med ordinære sivile saker er at skjønnsprosess har en sterkere legdommerdeltakelse (skjønnsmedlemmer som ikke er juridisk utdannede fagdommere). Normalt har disse skjønnsmedlemmene relevant fagkyndig kompetanse i det skjønnssaken gjelder. Bakgrunnen for dette er at skjønn tradisjonelt har blitt anvendt for utpregede skjønnsmessige spørsmål hvor det er behov for også annen innsikt enn av juridisk art – typisk spørsmål om verdsetting av fast eiendom.
De nærmere utmålingsprinsippene i skjønnssaker av relevans for ekspropriasjon er nærmere behandlet i nyhetsbrev av 4. mars 2022.
Hvilke saker behandles etter skjønnsprosessloven?
Skjønnsprosess er en prosessform som er forbeholdt utvalgte sakstyper. Hvilke saker som behandles etter skjønnsprosesslovens regler følger av lovens § 4. Her fremgår det at skjønn kan forlanges når dette er «hjemlet ved lov» eller «overenskomst». Adgangen til å få behandlet et krav for skjønnsretten krever altså hjemmel i lov[4] eller avtale[5]. Dette innebærer en vesentlig begrensning for når det kan kreves skjønn etter skjønnsprosesslovens regler.
Bakgrunnen for begrensningen er i korthet at skjønnsprosessen har flere særtrekk som gjør at den kun egner seg for nærmere bestemte sakstyper. Dette illustreres også ved at det som utgangspunkt ikke er anledning til å forene krav som skal behandles ved skjønn, med krav som skal behandles ved ordinær rettergang.[6]Videre har skjønnsprosessen andre sakskostnadsregler, noe som gjør at den ikke uten videre er en praktisk prosessform for "vanlige" tvistesaker.
Sakskostnader
Skjønnsprosessloven har egne bestemmelser om sakskostnader som erstatter tvistelovens utgangspunkt om at den seirende part som hovedregel har krav på å få dekket egne kostnader i anledning saken.
I ekspropriasjonsskjønn er utgangspunktet at eksproprianten (saksøker) skal dekke ekspropriatens (saksøktes) sakskostnader. Det er likevel viktig å understreke at det foreligger to begrensninger i denne dekningsplikten, idet det bare er de nødvendige utgiftene som er pådratt i anledning skjønnssaken ekspropriaten har krav på å få dekket.
Oppsummert er det flere særtrekk ved skjønnsprosessen som det er greit å kjenne til før man innleder en prosess for skjønnsretten. Vi i Simonsen Vogt Wiig har lang og omfattende erfaring med føring av saker for skjønnsretten, på alle spenningsnivå, og har til enhver tid et stort antall aktive saker for skjønnsrettene over hele landet.
[1] Prop. 33 L (2016–2017) pkt. 4.1
[2] LOV-2005-06-17-90.
[3] LOV-1917-06-01-1.
[4] I ekspropriasjonssaker følge dette av oreigningsloven (LOV-1959-10-23-3) § 2 (1).
[5] Ofte er ekspropriatene villig til å inngå avtale om å avstå areal eller rettigheter til gjennomføring av et ekspropriasjonsberettiget tiltak, men er uenige med eksproprianten om størrelsen på erstatningen. I slike tilfeller avtales det gjerne at det skal holdes et såkalt avtaleskjønn hvor skjønnsretten skal utmåle erstatning etter alminnelige ekspropriasjonsrettslige prinsipper.
[6] Dette følger av tvisteloven § 15-1 (1) bokstav c), jf. NOU 2001: 32 B s. 815.