"Sovende effektrettigheter" – en egentlig rettighet?

Torstein Eivindstad
+47 911 12 109
tei@svw.no

Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no

Sovende effektrettigheter defineres av strømnettutvalget som "differansen mellom kundens målte effekt og avtalte effekt". I praksis betyr dette at store deler av den ledige effektkapasiteten i perioder ligger "ubrukt". All den tid mangel på effekt er en utfordring i store deler av overføringsnettet, oppstår spørsmålet om det er mulig å "ta tilbake" den ledige effekten i eksisterende nett, og i tilfelle på hvilke kriterier.

Utfordringen

Strømnettutvalget utdyper uttrykket "sovende effektrettigheter" på følgende måte:

Denne "effektdifferansen" blir illustrert på følgende måte av utvalget:

I forbindelse med de nye reglene knyttet til utkoblbart forbruk som ble vedtatt i april 2021, uttalte RME:

Strømnettutvalget fremsetter noen forslag til hvordan nettselskapene lettere kan få tilgang til denne "innelåste", men ledige effekten, blant annet gjennom regler om abonnert effekt. Dette er ikke tema i nærværende nyhetsbrev, men nevnes likevel som en interessant og spennende tanke.

 Hvordan skal nettselskapene uten slike virkemidler i dag ta hensyn til slike "sovende" rettigheter ved drift og utvikling av nettet? Og, ikke minst, er installert effekt en egentlig rettighet?

 I praksis ser vi at utfordringene dukker opp i to "hovedcaser" for tiden:

 1)    Ved forespørsel om nytilknytning fra nye kunder

 2)    Eksisterende kunde vil begynne å ta ut fullt installert effekt i eget anlegg

Eksempler fra praksis

Vi i SVW ser en kraftig økende saksmengde knyttet til slike problemstillinger. I det følgende skal vi gjennomgå enkelte typetilfeller for å illustrere utfordringene.

 1)    Case 1

Industribedrift ble etablert på 1970-tallet og tok den gang ut 50 MW, men har de siste 30-35 årene kun tatt ut 1-2 MW. I dag er nettet "fullt"[1], og det blir spørsmål om denne kunden kan gjenoppta forbruket fra 70-tallet uten å betale anleggsbidrag[2].

 2)    Case 2

Industrianlegg etablert for få år siden, men før 2019 og således ikke anleggsbidragsfinansiert. Det ble bestilt og installert 80 MW, uttaket er dog ikke kommet over 10 MW, og dette er heller ikke aktuelt i overskuelig fremtid. Industrianlegget ligger i et område med mange forespørsler fra nye kunder. Spørsmålet blir om disse 70 MW er ledig, slik at nye kunder kan tilknyttes uten å betale anleggsbidrag.

 3)    Case 3

Industriaktør ble etablert på 90-tallet, tok ut 20 MW, men gikk konkurs i 2010 og anlegget har ligget mer eller mindre nede siden den gang. Nettet er i dag fullt, og som i "case 1" blir problemstillingen om en ny aktør som kjøper anlegget kan gjenoppta uttaket på 20 MW uten å betale anleggsbidrag.

 4)    Case 4

Nok et større industrianlegg, denne gangen etablert i 2010 med et uttak på 30 MW. I 2008 fant det sted et eierskifte, og driften ble lagt om til en helt annen type industriformål med et fast uttak på 3 MW. Også i dette tilfellet er nettet fullt, og spørsmålet blir igjen om den nye aktøren i dag kan skalere opp uttaket til 30 MW uten å betale anleggsbidraget.

Det er på ingen måte et enkelt svar på disse spørsmålene, men vi vil i det følgende se på en del av de momentene som må vektlegges i en helhetlig vurdering. Problemstillingene må angripes fra to selvstendige synsvinkler, som griper inn i hverandre: regulatorisk og avtalerettslig.

Regulatorisk

Spørsmålet er helt enkelt: Er tidligere uttak/bestilt uttak rettslig beskyttet ("fredet") gjennom energiloven med forskrifter?

Svaret er like enkelt som spørsmålet: nei. I relasjon til det regulatoriske regelverket er følgende imidlertid sentralt:

1. Nettselskapene skal overholde leverings- og tilknytningsplikten

2. Nettselskapene skal foreta forsvarlige vurderinger av om en ny tilknytning er driftsmessig forsvarlig

3. Nettselskapene skal til enhver tid sørge for at kravene til leveringskvalitet er tilfredsstilt.

Utover dette legger ikke regelverket/RME seg opp i hvordan nettselskapene "tar høyde for", for å bruke strømnettutvalgets uttrykk, i hvilken utstrekning nettselskapene tar hensyn til "sovende effektrettigheter". Med andre ord:

Nettselskapene må selv vurdere, i hvert enkelt tilfelle, om det foreligger en avtalerettslig forpliktelse til å levere ønsket effekt til eksisterende kunder.

Avtalerettslig

Hvor står vi da?

De regulatorisk "faste punktene" vi har er leverings- og tilknytningsplikt, driftsmessig forsvarlig og leveringskvalitet. Såfremt disse er oppfylt må nettselskapene selv vurdere i hvilken grad det foreligger avtalerettslige plikter til å levere ønsket mengde effekt til eksisterende kunder.

Som nevnt ovenfor griper imidlertid disse to rettsområdene også inn i hverandre:

Gjennom å tildele for mye kapasitet til nye kunder i eksisterende nett, kan man komme i en situasjon der det reelle forbruket overstiger det som er fysisk mulig, hvilket fører til at man kommer i strid med regulatoriske forplikter om leveringskvalitet.

En feil vurdering av hvilke avtalerettslige forpliktelser som foreligger kan med andre ord føre til at nettselskapet kommer i en situasjon der man må bygge ut ytterligere nett, som ikke kan anleggsbidragsfinansieres, for å kunne levere avtalt effekt innenfor gjeldende krav til leveringskvalitet.

Det siste og viktigste spørsmålet blir således; hvordan skal man finne ut hva som er avtalt?

Det er et grunnleggende kontraktsrettslig prinsipp at for å finne ut hva som er avtalt, må det foretas en helt konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I tillegg må det ses hen til etterfølgende omstendigheter, som kan ha presisert, nyansert og sågar endret det som var den opprinnelige forutsetningen med tanke på effektuttak.

Den videre vurderingen er i stor grad skjønnsmessig, hvor en rekke momenter må ses hen til. Dersom det foreligger en klar skriftlig avtale, vil denne gi det klare utgangspunktet for hva partene var enige om ved oppstarten. Dersom det ikke foreligger klare skriftlige indikasjoner vil installert effekt kunne gi et tydelige utgangspunkt, så fremt nettselskapet i sin tid aksepterte installasjonen. På tilsvarende måte vil opprinnelig reelt effektuttak være en indikasjon.

Som de ovennevnte 4 "casene" illustrerte, er det normalt etterfølgende omstendigheter som fører til at det oppstår uklarheter. Slike forhold vil kunne få betydning avtalerettslig på særlig to måter:

1. Som presisering av det partene opprinnelig avtalte

2. Som endring av det partene opprinnelig avtalte

Jo klarere det opprinnelige avtalegrunnlaget er, jo mer skal det imidlertid til for at etterfølgende omstendigheter kan ha ført til endring.

Det er likevel flere momenter som kan være av betydning, og som også kan føre til at partene må anses å ha endret det opprinnelig avtalte:

• Hvordan har det reelle effektuttaket endret seg? Kortvarig, eller permanent?

• Hvordan har partene kommunisert knyttet til endret effektuttak? Har anleggseier eksempelvis gitt skriftlig uttrykk for at det er inntruffet en varig reduksjon?

• Konkurser, eierskifter, nye selskaper, selskapsmessig strukturelle endringer – vil kunne ha stor betydning som et tolkningsmoment. Her vil man i mange tilfeller kunne falle ned på at nye nettkunder har etablert ny avtale for eget effektuttak.

• Er anlegget helt eller delvis anleggsbidragsfinansiert? Heller ikke dette er et avgjørende moment, men vil kunne ha betydning særlig hvis effektuttaket har blitt kraftig redusert over lengre tid.

Dette er ikke en uttømmende liste, men eksempler på forhold som må ses hen til i en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. I dette ligger at en rekke andre momenter etter omstendighetene også kan være av relevans

Hvordan skape handlingsrom ved nye tilknytninger?

 Når det gjelder nye tilknytninger som etableres i dag, er det særlig to viktige forhold som må tas hensyn til for å skape et fremtidig handlingsrom:

1. For det første, og klart viktigst: Sørge for at nye kunder ikke bestiller mer effekt enn det som blir det faktiske uttaket – her må man være streng og tydelig – kunden må pålegges å grundig dokumentere sannsynlig effektbehov.

2. For det andre: Ha tydelige avtalerettslige reguleringer som klart gir uttrykk for at rettighetene vil kunne bli fratatt kunden ved varig redusert effektuttak. Dette kan gjøres på flere måter.

Oppsummering

Effektrettigheter er ikke regulatorisk beskyttet

Regulator er opptatt av at leverings- og tilknytningsplikten overholdes, og at nettselskapene foretar driftsmessig forsvarlig-vurdering med utgangspunkt i reelt forventet effektuttak

I hvilken grad nettkundene har rettslig beskyttede rettigheter til effektuttak er et avtalerettslig spørsmål hvor nettselskapene må foreta selvstendige vurderinger av hvilke forpliktelser som foreligger overfor den enkelte kunde.

[1] "Fullt" nett er et misvisende begrep, men illustrerer likevel poenget.

[2] Strengt tatt vil det alltid bli et visst anleggsbidrag, men i dette nyhetsbrevet omtaler vi større anleggsbidrag som følge av forsterkninger knyttet til økt effektuttak.