Foreldelse - en felle
Alle ubetalte krav er gjenstand for foreldelse – alt fra fakturakrav om nettleie til erstatningskrav mot entreprenøren som har gravet over en HS-kabel. Konsekvensen av at et krav blir foreldet er at det går tapt – og det kan skje allerede før man har blitt klar over at kravet finnes. Utfordringen er at dette er et regelsett som mange ikke har et bevisst nok forhold til – og et regelsett som nok ofte forveksles med reklamasjonsreglene. Vi skal her forsøke å gi en forenklet oversikt.
Innledning
Reglene om foreldelse går i korte trekk ut på at et krav går tapt etter utløpet av en viss periode, med mindre kreditoren (den som krever noe) foretar seg noe for å avbryte fristen.
Dette høres kanskje kjent ut, fordi dette er svært likt reglene om reklamasjon. Reglene om foreldelse er imidlertid ulike både når det gjelder når fristen begynner å løpe, hvor lang fristen er og hvordan fristen avbrytes. En av fellene mange går i er derfor å tenke reklamasjon, når man burde tenkt foreldelse.
Det er særlig reglene for hvordan man avbryter foreldelsesfristen som avviker fra reklamasjonsreglene, og som gjør at man lar krav bli foreldet uten å være klar over det. Som vi skal se, må det som hovedregel tas ut rettslige skritt for å avbryte foreldelsesfristen. Det holder ikke med en reklamasjon.
For ordens skyld presiserer vi allerede innledningsvis at hensikten med denne artikkelen først og fremst er å gi dere en oversikt som gjør dere i stand til å se at det her kan være problemstillinger som bør avklares. Foreldelsesreglene er (dessverre) for sammensatte til å kunne gi en generell oppskrift / fasit på hvordan ulike krav skal håndteres.
Hovedregelen utenfor kontrakt: Friststart og fristens lengde
Foreldelsesreglene er enklest utenfor kontrakt. Med "utenfor kontrakt" siktes det her til at kravet ikke springer ut av et bestående kontraktsforhold. For eksempel vil dette være tilfelle når en tilfeldig tredjeperson feller et tre over en strømførende linje: nettselskapet vil da kunne ha et erstatningskrav mot vedkommende tredjeperson, dersom vedkommende har utvist uaktsomhet.
I slike tilfeller starter fristen å løpe når nettselskapet blir eller burde blitt klar over skaden. Dersom man blir klar over skaden med en gang den inntrer, så er dette greit nok. Mer utfordrende er det hvis skaden er skjult for nettselskapet. Da kan fristen begynne å løpe før nettselskapet rent faktisk blir klar over skaden, dersom nettselskapet burde blitt klar over skaden tidligere (f.eks. fordi man fikk indikasjoner på noe, som man burde fulgt opp med ytterligere undersøkelser).
Fristens lengde er 3 år.
Hovedregelen i kontrakt: Friststart og fristens lengde
Dersom kravet har tilknytning til kontrakt, enten fordi det gjelder et avtalt krav (typisk avtalt betaling) eller fordi det springer ut av mislighold av kontrakten (f.eks. krav om utbedring, erstatning for tap som skyldes mislighold), gjelder det egne regler.
Innenfor kontrakt starter fristen å løpe på det tidspunktet kreditoren (den som krever noe) tidligst kunne fremsatt kravet. Dette vil som regel være enkelt nok å konstatere, f.eks. dersom det dreier seg om avtalt betaling hvor forfallstidspunktet er avtalt.
Vanskeligere blir det dersom kravet har sitt opphav i skjulte mangler ved en kontraktsgjenstand, enten det gjelder materiell (de har ikke den forespeilede kvaliteten) eller utført arbeid/entreprise (entreprenøren har ikke utført arbeidet iht. beskrivelsen, noe som f.eks. fører til sammenslag).
I slike tilfeller har feilen blitt gjort allerede før overtagelse (f.eks. på fabrikken) og regelen har da blitt tolket slik at byggherren (kreditor) kunne ha fremsatt krav om retting/erstatning allerede ved overtagelsen (når kontraktsgjenstanden overleveres til kjøper/byggherre). Dette selv om ingen av partene hadde oppdaget feilen eller langt mindre konsekvensene av feilen – f.eks. et økonomisk tap knyttet til utfall som skjer i lang tid etter overtagelsen.
Dette får som konsekvens at hovedregelen i kontrakt er at for ethvert krav (kjent eller ukjent) starter foreldelsesfristen å løpe senest ved overtagelsen. Når foreldelsesfristen også her er 3 år, åpenbarer enda en felle seg: i mange tilfeller vil et krav kunne bli foreldet før utløpet av reklamasjonsperioden, som iht. NS er 5 år. Dette er urimelig og upraktisk, men slik er dessverre regelen.
Kreditorene kan imidlertid reddes av en av unntaksreglene, se straks nedenfor.
Unntaksregelen: Friststart og fristens lengde
Uavhengig av om fristen har løpt ut etter hovedregelen, finnes en unntaksregel som kan komme til hjelp: I 1 år fra kreditor (den som krever noe) ble eller burde blitt kjent med kravet, så løper det en tilleggsfrist. Dersom denne tilleggsfristen avbrytes på riktig måte før det har gått 1 år, blir ikke kravet foreldet – selv om det har gått mer enn 3 år etter at foreldelsesfristen etter hovedregelen begynner å løpe.
Dette innebærer altså at for de skjulte manglene som først viser seg etter en stund, så er ikke alt tapt selv om det har gått 3 år etter overtagelse.
Men: merk at dette ene året kan gå veldig fort. For det første kan det gå tid fra man burde oppdaget mangelen og frem til man faktisk oppdager mangelen. Deretter vil man gjerne ta kontakt med leverandøren og ha en dialog med vedkommende om mulige løsninger. I en travel hverdag kan tiden gå fort, og før man vet ordet av det så har det gått 1 år. Selv om leverandøren har vært løsningsorientert og hyggelig og man har hatt en aldri så god dialog, så hjelper ikke dette dersom man ikke har avbrutt foreldelsesfristen.
Det er derfor viktig å ta nødvendige grep for å avbryte fristen på et tidlig nok tidspunkt.
Avbrytelse
Hovedregelen er at foreldelsesfrister avbrytes ved å ta ut rettslige skritt. Det vil i praksis ofte si at man enten tar ut en stevning eller en forliksklage. I mange tilfeller vil ikke saken være godt nok utredet til å ta stilling til om man vil føre saken for retten, men foreldelsesreglene kan allikevel få som konsekvens at man må innlede en sak for retten. I slike saker vil det ofte være hensiktsmessig å ta ut en forliksklage, fordi kostnadene og risikobildet er mer håndterlig for forliksrådet enn tingretten.
Det beste er imidlertid som regel å inngå en avtale om å forlenge foreldelsesfristen. Det kan man gjøre på ethvert tidspunkt og det vil ikke innebære at noen av partene tar stilling til det underliggende kravet, men slik avtale kan ikke ha en varighet lenger enn 3 år.
Det som ikke fører til avbrytelse er en reklamasjon, enten den er skriftlig eller muntlig. Imøtekommenhet fra entreprenøren vil heller ikke det. Dersom entreprenøren imidlertid erkjenner kravet, så er foreldelsesfristen avbrutt. Det skal imidlertid ofte mer til enn man tror for at en erkjennelse foreligger, og det kan ofte bli diskusjoner om hva man har erkjent (bare ansvar for utbedring eller også ansvar for det tilgrensende økonomiske tapet?). Det er derfor ofte risikabelt å lene seg på dette.
Oppsummering – anbefaling
Vi har i dette nyhetsbrevet redegjort for de viktigste utgangspunktene og noen av unntakene. Foreldelsesreglene består imidlertid av en hel rekke andre regler, som kan innebære både tidligere eller senere fristutgangspunkt, kortere eller lengre frister og andre måter å avbryte fristene på. Det som vi her har redegjort for kan som nevnt derfor dessverre ikke brukes som en "oppskrift". Enhver sak må vurderes konkret.
Dette er utvilsomt svært utfordrende, og dette er en av grunnene til at mange har tatt til orde for at foreldelsesloven bør endres.
For å redusere risikoen for at krav blir foreldet, er den beste anbefalingen å på et så tidlig som mulig tidspunkt inngå en avtale om å forlenge foreldelsesfristen med 3 år. Vi vil naturligvis også kunne bistå for å foreta en konkret vurdering i den enkelte sak.