RME ilegger kraftig overtredelsesgebyr for brudd på tilknytningsplikten
RME har fattet vedtak om overtredelsesgebyr på 5 millioner kroner mot et nettselskap for brudd på tilknytningsplikten på distribusjonsnettet. Det interessante ved vedtaket er ikke både størrelsen på gebyret, men også faktum at RME for første gang bruker overtredelsesgebyr som reaksjon ved brudd på NEM § 3-1 andre ledd.
Tilknytningsplikten har lenge vært en sentral del av nettselskapenes regulering. Kjernen i denne er at nettselskapene skal sørge for tilknytning og kapasitetsøkning uten ugrunnet opphold. I praksis har mange saker først og fremst endt med at RME konstaterer brudd, eventuelt gir føringer for videre behandling. Med dette vedtaket tas det et nytt steg. RME sier i realiteten at brudd på tilknytningsplikten ikke bare kan konstateres, det skal også sanksjoneres økonomisk.
Bakgrunnen
Saken gjaldt en forespørsel om nettilknytning fra en kommune. Forespørselen ble sendt 10. april 2024. Kunden mottok først tilbud om anleggsbidrag 5. mars 2025. RME hadde allerede i uenighetssaken konkludert med at nettselskapet hadde brutt NEM § 3-1 andre ledd, jf. energiloven § 3-3. Dette vedtaket ble ikke påklaget av nettselskapet.
I gebyrvedtaket legger RME derfor til grunn at de objektive vilkårene for overtredelsesgebyr er oppfylt. Spørsmålet blir da om vilkårene for å ilegge gebyr ellers er til stede, og hvor stort gebyret eventuelt skal være. Nettselskapet anførte blant annet at selskapet ikke hadde utvist skyld, at hele bransjen står i en krevende situasjon med økt saksmengde, og at et gebyr ikke ville ha preventiv virkning. Nettselskapet viste også til at selskapet hadde jobbet aktivt med å forbedre prosessene, og at ventetiden nå var redusert.
Tilknytningsplikten som kjerneoppgave
Et sentralt punkt i vedtaket er hvordan RME beskriver tilknytningsplikten. RME viser til at håndtering av tilknytningsforespørsler er «en av nettselskapenes kjerneoppgaver», og at tilknytningsplikten verner om kundenes rett til markedsadgang. Tilknytningsplikten er ikke bare en prosessregel. Den er en sentral del av kundens adgang til nettet og kraftmarkedet. Dersom nettselskapene ikke behandler tilknytningssaker innen de frister som følger av regelverket, kan kunden bli stående i en uavklart situasjon over lang tid.
Det kan få praktiske og økonomiske konsekvenser. RME formulerer dette ganske tydelig:
«Det er uakseptabelt at kunder kan risikere å vente i mange måneder eller år før de kan tilknyttes nettet uten noen begrunnelse for oppholdet.»
Denne uttalelsen viser at RME ser tidsbruken i tilknytningsprosesser som en selvstendig regulatorisk problemstilling. Det er ikke bare sluttresultatet som betyr noe, også fremdriften i prosessen er en del av nettselskapets plikt.
«Uten ugrunnet opphold»
Tilknytningsplikten innebærer at alle steg i prosessen må skje uten “ugrunnet opphold”. Dette følger av NEM-forskriften §§ 3-1, 3-2 og 3-3. I den aktuelle saken tok det 47 uker fra kunden sendte inn tilknytningsforespørselen til kunden mottok tilbud om anleggsbidrag. RME viser til at dette er 41 uker lenger enn det RME tidligere har vurdert som tilstrekkelig for å gi et tilbud uten ugrunnet opphold på distribusjonsnettet.
Vedtaket illustrerer at RME vurderer tidsbruken konkret, men også at det nå finnes en tydeligere målestokk for hvor lenge en kunde kan bli stående uten at nettselskapet kommer videre i prosessen. I komplekse saker på regionalnettet vil det neppe la seg gjøre å oppstille en slik absolutt frist. I en situasjon med økt antall tilknytningsforespørsler, knapp kapasitet og krevende prioriteringer, er det lett at saker blir liggende. Vedtaket viser at RME ikke aksepterer at lang saksbehandlingstid forklares med generell kapasitetsmangel alene.
Ressursmangel er ikke et frikort
Nettselskapet viste til at selskapet, som mange andre nettselskaper, har hatt en betydelig økning i arbeidsmengden. RME legger ikke avgjørende vekt på dette. Tvert imot fremhever RME at nettselskapene må sørge for at virksomheten er tilstrekkelig bemannet og organisert til å ivareta sine kjerneoppgaver. Dette er et viktig signal. RME behandler ikke manglende kapasitet i saksbehandlingen som et forhold utenfor nettselskapets kontroll. Ressursbruk, bemanning og intern organisering blir i stedet vurdert som forhold nettselskapet selv har ansvar for.
RME skriver at nettselskapene er nødt til å sørge for at «ressursene utnyttes effektivt» og at virksomheten er «tilstrekkelig bemannet», slik at kjerneoppgavene kan ivaretas i tråd med regelverket.
Det betyr ikke at RME overser at bransjen står i en krevende situasjon. Men det betyr at den krevende situasjonen ikke fritar nettselskapet fra plikten til å innrette virksomheten slik at lovpålagte oppgaver faktisk blir håndtert.
Streng aktsomhetsnorm
Vedtaket er også interessant fordi RME legger til grunn en streng aktsomhetsnorm. RME viser til Energiklagenemndas praksis om at det gjelder en streng aktsomhetsnorm ved etterlevelse av regelverk som regulerer næringsvirksomhet. Det skal derfor lite til for å konstatere uaktsomhet når overtredelsen består i unnlatelse av å følge handlingsnormer som foretaket må forventes å kjenne til.
Dette får betydning i tilknytningssaker. NEM § 3-1 er en grunnleggende bestemmelse for nettselskapenes virksomhet. RME legger derfor til grunn at nettselskapene må ha inngående kjennskap til tilknytningsplikten og kravene til fremdrift. RME konkluderer med at Nettselskapet i hvert fall uaktsomt hadde brutt NEM § 3-1 andre ledd.
Dette bygger ikke nødvendigvis på at én bestemt person har gjort en konkret feil. RME viser til anonyme og kumulative feil, altså at foretaket kan holdes ansvarlig for summen av flere feil eller mangler i organisasjonen. Det er også et viktig poeng som er hentet fra grunnleggende erstatningsrettslige prinsipper. Vedtaket viser at ansvaret ikke forsvinner fordi det ikke kan pekes på én enkeltperson. Dersom organiseringen samlet sett fører til brudd på tilknytningsplikten, kan foretaket holdes ansvarlig.
Gjentakelse som skjerpende moment
Et av de mest sentrale momentene i saken er gjentakelse. RME viser til at det i perioden fra desember 2023 til mai 2025 var fattet ni vedtak som konstaterte at nettselskapet hadde brutt NEM § 3-1. Dette tillegges betydelig vekt. Etter RMEs syn ga disse vedtakene nettselskapet flere tydelige oppfordringer om å gjennomføre tilknytningsprosessen raskere. Når nye brudd likevel oppstår, blir dette et skjerpende moment. Dette er viktig også utover den konkrete saken.
For nettselskaper som har hatt flere uenighetssaker hvor RME har konstatert brudd på tilknytningsplikten, kan senere saker få en annen karakter. Da er det ikke lenger bare den enkelte saken som vurderes isolert. Historikken kan få betydning både for spørsmålet om gebyr skal ilegges, og for størrelsen på gebyret. RME skriver også avslutningsvis at gjentatte overtredelser vil kunne medføre høyere overtredelsesgebyr.
Det bør tas på alvor.
Preventiv virkning
RME legger også vekt på gebyrets preventive virkning, både overfor Nettselskapet og bransjen generelt. RME skriver at et overtredelsesgebyr vil gi nettselskapet insentiv til å innrette seg etter NEM § 3-1. Samtidig fremheves den allmennpreventive virkningen: gebyret skal «understreke og synliggjøre betydningen av gode rutiner og ressursbruk for tilknytningsprosessen til hele bransjen».
Vedtaket er ikke bare ment som en reaksjon på én sak. Det er også ment å sende et signal til andre nettselskaper om at tilknytningsplikten må tas på alvor, og at ressursmangel eller intern kø ikke uten videre vil være en akseptabel forklaring.
Gebyrets størrelse
Nettselskapet anførte at et gebyr på 5 millioner kroner var uforholdsmessig høyt. Selskapet viste blant annet til at dette var første sak om overtredelsesgebyr for brudd på NEM § 3-1, og at manglende praksis tilsa varsomhet. RME erkjenner at dette er første sak av sitt slag, men mener likevel at gebyret er forholdsmessig.
Det legges særlig vekt på overtredelsens grovhet, gjentakelse, at overtredelsen kunne vært forebygget, preventive hensyn og Nettselskapets økonomiske evne. RME viser til at nettselskapet er et av landets største , med betydelig omsetning, og at gebyret må være følbart for å ha tilstrekkelig virkning. Gebyret på 5 millioner kroner utgjorde etter RMEs vurdering om lag 0,19 prosent av nettselskapets omsetning i 2024. RME vurderte dette som forholdsmessig.
Praktiske konsekvenser
Vedtaket har flere praktiske konsekvenser for nettselskapene.
For det første viser det at tilknytningsplikten ikke bare må forstås som en plikt til å gi tilknytning til slutt. Prosessen frem til tilknytning må også ha nødvendig fremdrift.
For det andre viser vedtaket at interne kapasitetsutfordringer ikke uten videre fritar nettselskapet. Dersom saksmengden øker, må nettselskapet kunne vise at det har organisert og bemannet virksomheten på en måte som gjør det mulig å oppfylle sentrale lovpålagte oppgaver.
For det tredje viser vedtaket at tidligere brudd får betydning. Dersom RME over tid har konstatert flere brudd på tilknytningsplikten, øker risikoen for at nye brudd møtes med sterkere reaksjoner.
For det fjerde viser vedtaket at overtredelsesgebyr nå er et reelt virkemiddel i tilknytningssaker.
For det femte er det klart at mange av disse sakene vil kunne få etterspill i form av erstatningskrav fra kundene.
Avslutning
Vedtaket markerer etter vårt syn et “gearskifte i” RMEs praktisering av tilknytningsplikten. RME går fra å konstatere brudd til å sanksjonere brudd. Det betyr ikke at ethvert brudd på NEM vil føre til overtredelsesgebyr. Men ved grove eller gjentatte brudd, særlig der tidsbruken er lang og forholdet kunne vært forebygget gjennom bedre ressursbruk eller organisering, viser vedtaket at RME er villig til å bruke økonomiske sanksjoner.
For nettselskapene er signalet klart: Tilknytningsplikten er en kjerneoppgave. Den må håndteres med tilstrekkelige ressurser, tydelige rutiner og nødvendig fremdrift.
Vedtaket kan fås i sin helhet ved å sende e-post til rja@svw.no.