Ny § 3-8 i energiloven: tilstedesettelse av de alminnelige køprinsippene av hensyn til nasjonal sikkerhet
Stortinget er i ferd med å vedta endringer i energiloven som åpner for at enkelte aktører unntaksvis kan gis prioritert tilgang til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.
Lovendringen kommer som en følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, behovet for rask oppbygging av forsvarsevne og ønsket om å sikre tilstrekkelig krafttilgang til virksomheter som anses nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Den nye bestemmelsen som straks blir vedtatt plasseres i energiloven § 3-8 og får følgende ordlyd:
“Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, kan Kongen fatte vedtak om at konsesjonærer etter kapittel 3 skal prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde.
Vedtaket skal utformes slik at det medfører minst mulig ulempe for tredjeparter. Tilknyttede kunder kan ikke fratas kapasitet som er tatt i bruk.
Før det fattes vedtak, skal departementet innhente rådgivende uttalelser fra andre relevante departementer med vurdering av behovet for prioritering av den aktuelle uttakskunden. Vedtak kan fattes uten hensyn til bestemmelser i energiloven med forskrifter, konsesjoner og konsesjonsvilkår.
Vedtak etter første ledd er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Kongen kan gi forskrift om prioritering av nettilknytning eller kapasitetsøkning, til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.”
Ved første øyekast kan bestemmelsen fremstå som en relativt snever regel rettet mot forsvarsindustrien. Etter vårt syn kan imidlertid den prinsipielle betydningen bli større enn som så. Lovendringen etablerer for første gang en uttrykkelig hjemmel for å fravike den ordinære kølogikken i strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er derfor ikke bare et spørsmål om hvem som kan få prioritet, men også om hvordan forholdet mellom sikkerhetspolitiske hensyn og de ordinære prinsippene for nettilknytning skal håndteres fra et rettslig ståsted.
Hvor langt har saken kommet?
Forslaget ble fremmet av Energidepartementet i prop. 49 L (2025–2026) og behandlet av energi- og miljøkomiteen i Innst. 383 L (2025–2026). Første gangs behandling og vedtak i Stortinget fant sted 9. juni 2026.
Kongen fastsetter tidspunktet for ikrafttredelse. Det innebærer at bestemmelsen formelt sett ikke gjelder før ikrafttredelsesvedtak er truffet.
Et spørsmål som naturlig melder seg er om bestemmelsen vil kunne få betydning for eksisterende reservasjoner og eksisterende plasseringer i kapasitetskøen. Departementet har viet betydelig plass til nettopp dette spørsmålet i proposisjonen.
Det er ikke foreslått noen uttrykkelig tilbakevirkende effekt. Samtidig legger departementet til grunn at bestemmelsen nettopp er ment å kunne anvendes i situasjoner hvor det allerede foreligger reservasjoner eller eksisterende køplasseringer som må vike for et prosjekt som anses nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er bakgrunnen for at proposisjonen inneholder omfattende drøftelser av Grunnloven § 97, Grunnloven § 105 og EMK.
Departementets konklusjon er at slike inngrep etter omstendighetene kan gjennomføres innenfor de konstitusjonelle rammene, men at vedtakene må utformes slik at de medfører minst mulig ulempe for berørte tredjeparter.
Hva innebærer bestemmelsen egentlig?
Det mest interessante ved lovendringen er kanskje ikke selve ordlyden, men hvordan departementet forklarer den.
Et grunnleggende utgangspunkt i dagens energiregelverk er at nettkapasitet skal fordeles på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Nettselskapene skal ikke foreta politiske prioriteringer mellom ulike kunder. Tilknytningsplikten gjelder i utgangspunktet alle, og når det oppstår knapphet på kapasitet, håndteres dette gjennom regler om driftsmessig forsvarlighet, modenhetsvurderinger, reservasjoner og køplasseringer.
Departementet understreker flere steder at denne modellen fortsatt skal være hovedregelen.
Det er derfor ikke slik at forsvarsindustri eller andre virksomheter som mener de er samfunnskritiske automatisk kan kreve å gå foran i køen. Terskelen skal være høy. Det er ikke tilstrekkelig at et prosjekt er viktig, lønnsomt eller samfunnsnyttig, det må være nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser slik dette begrepet er definert i sikkerhetsloven.
Videre legger departementet til grunn at den ordinære tilknytningsprosessen skal forsøkes først. Aktørene skal som utgangspunkt kontakte nettselskapet på vanlig måte, fremlegge nødvendig dokumentasjon og følge de ordinære prosessene for nettilknytning.
Det er først dersom disse prosessene ikke kan gi tilknytning i tide til å ivareta de aktuelle sikkerhetsinteressene at den nye hjemmelen er ment å komme til anvendelse.
Forholdet til modenhetsreglene
For nettselskapene er det kanskje særlig én del av proposisjonen som er interessant.
De siste årene har myndighetene brukt betydelige ressurser på å bygge opp et system basert på modenhetsvurderinger, reservasjoner og kapasitetskøer. Formålet har vært å sikre en mer effektiv utnyttelse av nettkapasiteten og å redusere problemet med prosjekter som reserverer kapasitet uten reell fremdrift.
Det naturlige spørsmålet blir derfor hvordan den nye bestemmelsen forholder seg til disse reglene. Departementet gir imidlertid ikke et helt enkelt svar.
På den ene siden understrekes det at aktører som ønsker prioritert nettilknytning fortsatt bør levere fullstendig modenhetsdokumentasjon og følge den ordinære prosessen så langt det er mulig. Flere steder fremheves det at nettselskapet må få tilstrekkelig informasjon om prosjektet, herunder behov, omfang og fremdriftsplaner.
På den andre siden uttaler departementet uttrykkelig at det i enkelte tilfeller kan være aktuelt å se bort fra deler av modenhetsreglene:
«Det er i utgangspunktet bestemmelser som regulerer tilknytningsprosessen som det er mest relevant å fravike i en situasjon der det er aktuelt å fatte et vedtak med hjemmel i den nye bestemmelsen. Et eksempel på dette er at nettselskapet kan se bort fra deler av kravene til modenhetsvurderinger.»
Etter vårt syn er dette en av de mest interessante uttalelsene i hele proposisjonen.
Departementet trekker opp et skille mellom modenhetsreglene og behovet for modenhet som faktisk beslutningsgrunnlag. Det åpnes for at deler av regelverket kan fravikes, men ikke for at beslutninger skal treffes uten et tilstrekkelig faktagrunnlag.
Det er derfor neppe riktig å forstå bestemmelsen slik at modne prosjekter uten videre skal kunne settes til side til fordel for prosjekter som ikke er tilstrekkelig utredet eller dokumentert. Det departementet åpner for, er at nasjonale sikkerhetsinteresser i særlige tilfeller kan gå foran den ordinære kølogikken, selv om dette innebærer at enkelte deler av modenhetsregimet må fravikes.
Hvilken rolle får nettselskapene?
En annen interessant problemstilling er hvilken rolle nettselskapene skal ha i disse vurderingene.
Det kunne vært nærliggende å tenke at nettselskapene selv skulle avgjøre hvilke prosjekter som er viktige nok til å prioriteres. Lovforslaget bygger imidlertid på en annen modell.
Departementet har vært tydelig på at nettselskapene ikke skal foreta sikkerhetspolitiske vurderinger. De skal ikke avgjøre hvilke prosjekter som er viktige nok for nasjonal sikkerhet, og de skal heller ikke ta stilling til hvilke aktører som bør prioriteres av beredskaps- eller forsvarshensyn. Disse vurderingene skal foretas av staten.
Vedtakskompetansen er lagt til Kongen i statsråd. I praksis innebærer dette at regjeringen skal ta stilling til om vilkårene er oppfylt, etter at saksforberedelse i Energidepartementet og innhenting av vurderinger fra relevante sektordepartementer er gjennomført.
Nettselskapenes rolle blir dermed først og fremst å bidra med det tekniske beslutningsgrunnlaget.
Det omfatter blant annet vurderinger av kapasitetssituasjonen, konsekvenser for eksisterende reservasjoner og køplasser, driftsmessig forsvarlighet, mulige nettløsninger og nødvendige investeringer.
Dette er en viktig avgrensning. Lovgiver har åpenbart ønsket å unngå at nettselskapene trekkes inn i vurderinger som i sin natur er politiske og sikkerhetspolitiske.
Oppsummering
Den nye § 3-8 representerer et viktig tillegg til energiloven.
Lovendringen innebærer ikke at de ordinære reglene om modenhet, reservasjoner og køplasseringer oppheves. Hovedregelen er fortsatt at nettkapasitet skal fordeles på objektive og ikke-diskriminerende vilkår.
Samtidig etableres det nå en uttrykkelig hjemmel som gjør det mulig å fravike deler av den ordinære tilknytningsprosessen når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Det mest prinsipielle ved lovendringen er etter vårt syn ikke at enkelte prosjekter kan få prioritet. Det mest prinsipielle er at lovgiver åpner for at politiske myndigheter i særlige tilfeller kan overstyre den ordinære kølogikken i strømnettet.
Hvor ofte hjemmelen faktisk vil bli brukt, gjenstår å se. Departementet har flere steder understreket at terskelen skal være høy, og at bestemmelsen er ment som en unntaksregel. Samtidig er det vanskelig å se bort fra at spørsmål knyttet til forsyningssikkerhet, beredskap og forsvarsindustri vil få økende betydning i årene som kommer.
Det er derfor ikke usannsynlig at bestemmelsen vil få større praktisk betydning enn det som ved første øyekast kan synes å følge av den relativt korte lovteksten.