Departementets forslag til endringer i anleggsbidragsreglene
Hva skjer med anleggsbidraget når staten gir en annen kunde prioritet til nettkapasiteten av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser?
Energidepartementet foreslår en særskilt tilbakebetalingsplikt for nettselskapene og forutsetter at den prioriterte kunden betaler utredningskostnader og anleggsbidrag etter de ordinære reglene. Forslaget gir likevel ingen generell kompensasjonsordning for kunden som må vike. Samtidig foreslås en høyere effektgrense for anleggsbidrag i transmisjonsnettet og et nytt starttidspunkt for tiårsregelen. Endringene berører både kundenes betalingsplikt, nettselskapenes kostnadsdekning og fordelingen av kostnader gjennom nettleien.
Prioritert tilknytning endrer forutsetningene for betalingen
Energiloven § 3-8 trådte i kraft 1. juli 2026 og gir Kongen i statsråd adgang til å prioritere tilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde når dette er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er en snever unntaksregel, ikke en generell adgang til å prioritere enkelte næringer eller samfunnsnyttige prosjekter foran andre.
Høringsnotatet presiserer at nasjonale sikkerhetsinteresser skal forstås som i sikkerhetsloven § 1-5, og at den ordinære tilknytningsprosessen skal være forsøkt. Nødvendighetsvilkåret innebærer at realistiske alternativer må vurderes, også løsninger som ikke krever nettilknytning eller kapasitetsøkning. Vedtaket skal medføre minst mulig ulempe for berørte tredjeparter, og det skal på forhånd innhentes opplysninger fra disse og relevante nettselskaper.
Prioriteringen kan gripe inn i kapasitetskøer, reservasjoner og planlagte nettinvesteringer. Samtidig kan vedtaket ikke frata uttakskunder kapasitet som allerede er tilknyttet og tatt i bruk. For kunder i tilknytningsprosessen er utgangspunktet at retten til nettilgang består, men at oppfyllelsen av tilknytningsplikten kan bli forskjøvet i tid. Departementet understreker at plikten også overfor disse kundene fortsatt skal oppfylles uten ugrunnet opphold. Det kan bli nødvendig med ytterligere utredninger og nettinvesteringer før kunden som må vike, kan tilknyttes.
Høringsnotatet beskriver dessuten adgangen til å fravike bestemmelser i energiloven med tilhørende forskrifter, konsesjoner og konsesjonsvilkår i den utstrekning dette er nødvendig for formålet med det konkrete vedtaket. Krav etter annet regelverk gjelder fortsatt. Den særskilte forutsetningen om den prioriterte kundens betaling, som omtales nedenfor, må leses som departementets utgangspunkt for kostnadsfordelingen.
Dette skaper et særskilt betalingsspørsmål. Anleggsbidrag bygger på at kunden skal dekke sin andel av kostnadene ved nettinvesteringene som kundens tilknytning eller kapasitetsøkning utløser. Hvis kapasiteten i stedet disponeres til fordel for en annen kunde, endres forutsetningen for den opprinnelige innbetalingen. Høringsforslaget er ment å håndtere dette uten å etablere en generell erstatningsordning for konsekvensene av prioriteringen.
En selvstendig tilbakebetalingsplikt – etter krav fra kunden
Ny § 17-10 foreslås med følgende ordlyd:
«Nettselskapet skal etter krav fra kunde betale tilbake utredningskostnader og anleggsbidrag uten ugrunnet opphold for kapasitet som kunden ikke vil nyttiggjøre seg av, som følge av et vedtak etter energiloven § 3-8 om prioritering av en bestemt uttakskunde av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.»
Bestemmelsen oppstiller en plikt for nettselskapet, ikke en skjønnsmessig adgang til å refundere. Kunden må imidlertid fremsette et uttrykkelig krav om tilbakebetaling. Det er videre nødvendig med en sammenheng mellom prioriteringsvedtaket og kapasiteten kunden ikke vil nyttiggjøre seg. At et prosjekt blir forsinket, endret eller ulønnsomt av andre grunner, gir ikke i seg selv rett til tilbakebetaling etter den foreslåtte bestemmelsen.
Tilbakebetalingsretten er ikke betinget av at nettselskapet har begått en feil. Nettselskapet kan ha oppfylt både tilknytningsplikten og reglene om beregning og innkreving av anleggsbidrag korrekt frem til prioriteringsvedtaket. Det avgjørende etter forslaget er at et statlig vedtak endrer kundens mulighet til å nyttiggjøre seg kapasiteten som betalingen gjelder.
Ordlyden omfatter både utredningskostnader og anleggsbidrag. Departementet omtaler uttrykkelig både kunder som flyttes bakover i kapasitetskøen, og kunder som mister hele eller deler av en reservasjon. Tilbakebetalingsretten er altså ikke forbeholdt kunder som allerede har fått reservert kapasitet. I begge tilfeller må imidlertid de innbetalte beløpene knytte seg til kapasitet som kunden ikke vil nyttiggjøre seg som følge av prioriteringsvedtaket.
For kunden blir det sentralt å dokumentere hvilke innbetalinger som gjelder de berørte nettiltakene. For nettselskapet kreves tilsvarende sporbarhet mellom betalingene, kapasitetsbestillingen og tiltakene. Utredningskostnader som allerede er avregnet mot anleggsbidraget, må naturligvis ikke inngå to ganger i tilbakebetalingen.
Kunden kan oppgi også den gjenværende kapasiteten
Et viktig trekk ved forslaget er formuleringen «ikke vil nyttiggjøre seg av». Tilbakebetalingsretten er ikke begrenset til kapasitet som kunden fysisk eller rettslig er helt avskåret fra å benytte. Departementet skriver i punkt 4.1:
«Dersom et vedtak medfører at aktøren mister deler av sin reserverte kapasitet, og dette fører til at aktøren også ønsker å frasi seg resten av sin reservasjon, skal aktøren også kunne kreve tilbake innbetalte utredningskostnader og anleggsbidrag for denne kapasiteten.»
Forslaget gir dermed to muligheter ved delvis nedprioritering. Kunden kan beholde den tilgjengelige kapasiteten og få kostnadsandelen justert, eller frasi seg også den gjenværende reservasjonen og kreve tilbakebetaling for denne. For eksempel kan en reduksjon fra 10 til 6 MW gjøre at den planlagte virksomheten ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, selv om kunden fortsatt har tilgang til betydelig kapasitet.
Departementet oppstiller ikke i denne omtalen et uttrykkelig krav om at den gjenværende kapasiteten må være ubrukelig, eller at prosjektet må være dokumentert ulønnsomt. Samtidig må ønsket om å oppgi reservasjonen skyldes prioriteringsvedtaket. Etter vårt syn bør forholdet mellom kundens valgfrihet og dette årsakskravet presiseres. Ellers kan det oppstå tvist om et prosjekt faktisk avvikles på grunn av nedprioriteringen, eller om vedtaket bare sammenfaller med andre grunner til å trekke seg.
At kunden fortsatt har rett til tilknytning på et senere tidspunkt, utelukker ikke i seg selv tilbakebetaling. Forslaget oppstiller verken et krav om permanent bortfall av nettilgang eller en bestemt minstevarighet på utsettelsen. Etter vårt syn bør det likevel klargjøres hvordan vilkåret «ikke vil nyttiggjøre seg av» skal anvendes dersom den samme kapasiteten i det samme anlegget blir tilgjengelig for kunden senere. Dette er et spørsmål vi reiser om anvendelsen av forslaget, ikke en begrensning departementet uttrykkelig har oppstilt.
Forholdet til kanselleringsreglene må avklares
Etter gjeldende § 17-4 første ledd bokstav c skal nettselskapet kreve betaling for påløpte kostnader når kunden kansellerer en bestilling om ny tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet. Den foreslåtte § 17-10 bygger på et annet utgangspunkt når kundens frafall skyldes et prioriteringsvedtak: Kunden skal kunne få sine innbetalinger tilbake.
Etter vårt syn tilsier formålet at nettselskapet ikke kan nøytralisere tilbakebetalingsretten ved å kreve de samme kostnadene inn igjen som kanselleringskostnader. Forskriftsutkastet regulerer likevel ikke uttrykkelig forholdet mellom bestemmelsene. Det er også forskjell på tilbakebetaling av allerede innbetalte beløp og bortfall av betalingsplikt for kostnader som er påløpt, men ennå ikke fakturert eller betalt. Det siste er ikke direkte regulert i ordlyden.
Dette er en praktisk viktig avklaring. Kundens stilling bør ikke uten nærmere begrunnelse bero på hvor langt faktureringen har kommet når prioriteringsvedtaket treffes. Tilsvarende trenger nettselskapet klarhet i hvilke kostnader som fortsatt kan kreves dekket, og hvilke som må håndteres gjennom betalingen fra andre kunder eller tariffene.
Tilbakebetaling er ikke full økonomisk gjenoppretting
Departementet presiserer i punkt 4.1:
«Forslaget er ikke en kompensasjonsordning, og er begrenset til tilbakebetaling av utredningskostnader og anleggsbidrag.»
Forslaget gir altså ikke i seg selv rett til dekning av eksempelvis egne prosjekteringskostnader, finansieringskostnader, tapte inntekter eller kostnader knyttet til andre leveranseavtaler. Departementet presiserer også at et gyldig vedtak etter § 3-8 ikke i seg selv utgjør et erstatningsgrunnlag. Om kunden kan ha krav på annet grunnlag, må vurderes særskilt. Det er derfor viktig å skille mellom at kunden får nettbetalingene tilbake, og at kunden stilles økonomisk som om prioriteringsvedtaket ikke var truffet.
Det samme gjelder ved en senere tilknytning. Departementet legger til grunn at kunden som hovedregel beholder sin modenhetsdato dersom kunden fortsatt ønsker tilknytning. Dette fremgår av merknadene, men er ikke tatt inn i den foreslåtte § 17-10. Dersom senere tilknytning krever nye utredninger og nettanlegg, skal anleggsbidraget beregnes etter de ordinære reglene. Kunden får dermed ikke noen garanti for den opprinnelige fremdriften eller kostnaden. En bevart modenhetsdato og et tilbakebetalt anleggsbidrag fjerner ikke risikoen for at den senere nettløsningen blir dyrere.
Den prioriterte kunden skal betale etter de ordinære reglene
Departementet tar uttrykkelig stilling til betalingsplikten for kunden som får tildelt kapasiteten. I punkt 4.1 heter det:
«Departementet legger til grunn at nettselskapene vil kreve utredningskostnader og anleggsbidrag fra kunden som prioriteres, i tråd med gjeldende regelverk. Dette gjelder også for nettanlegg som opprinnelig ble planlagt for aktøren som blir prioritert ned som følge av vedtaket etter energiloven § 3-8, hvis disse anleggene er en forutsetning for tilknytningen av den prioriterte kunden.»
Forutsetningen er dermed at den prioriterte kunden betaler både utredningskostnader og anleggsbidrag etter de ordinære reglene. Betalingen skal også omfatte nettanlegg som opprinnelig var planlagt for kunden som må vike, dersom anleggene er en forutsetning for den prioriterte kundens tilknytning. Sikkerhetsprioriteringen er i seg selv ikke ment å gi fritak fra denne betalingsplikten.
Det rettslige spørsmålet er derfor hvordan den nye kundens betalingsplikt skal beregnes, og hvordan denne betalingen skal samordnes med tilbakebetalingen til den opprinnelige kunden. Departementet foreslår ingen særskilt bestemmelse om at den prioriterte kunden overtar den tidligere kundens anleggsbidrag krone for krone. Ny § 17-10 regulerer tilbakebetalingsplikten, mens betalingskravet mot den prioriterte kunden skal bygge på gjeldende regler om utredningskostnader og anleggsbidrag.
For nettselskapet må tilbakebetalingsplikten derfor holdes atskilt fra spørsmålet om endelig kostnadsdekning. Hele refusjonsbeløpet kan ikke uten videre viderefaktureres til den prioriterte kunden; kravet må ha grunnlag i de ordinære reglene om kostnadsgrunnlag og fordeling. Dette får særlig betydning dersom beløpet som skal tilbakebetales, er større enn det som etter disse reglene kan kreves inn fra den nye kunden.
Departementet forutsetter uttrykkelig at det kan bli et udekket beløp. I punkt 5.1 heter det:
«Kostnaden ved tilbakebetaling vil måtte hentes via den ordinære tariffen, i den grad det ikke dekkes med anleggsbidrag betalt av kunden som blir prioritert eller andre kunder.»
Departementets forutsetning er at den delen av tilbakebetalingen som ikke dekkes av anleggsbidrag fra den prioriterte kunden eller andre kunder, må hentes inn gjennom tariffene. Dette er en beskrivelse av kostnadsdekningen, ikke en uttrykkelig regel om rekkefølgen på innbetaling og tilbakebetaling. Forslaget etablerer ingen særskilt statlig finansiering. Deler av kostnaden ved statlig sikkerhetsprioritering kan dermed bli fordelt på nettkundene gjennom nettleien. Departementet legger samtidig til grunn at antallet slike saker vil være begrenset.
Ordlyden gjør dessuten ikke kundens tilbakebetalingsrett avhengig av at nettselskapet først har mottatt betaling fra den prioriterte kunden. Kravet om oppgjør «uten ugrunnet opphold» tilsier etter vårt syn at en slik avhengighet ikke uten videre kan innfortolkes. Nettselskapene kan derfor få et mellomfinansieringsbehov selv om kostnaden senere blir dekket. Utkastet inneholder heller ingen særskilt rentebestemmelse; eventuelle rentekrav må vurderes på annet grunnlag.
Fem MW i transmisjonsnettet – men ikke et generelt fritak
§ 16-10 første ledd foreslås endret til:
«Kunder med samlet avtalt kapasitet mindre enn 1 MW skal ikke betale anleggsbidrag for investeringer i regionalnett. Kunder med samlet avtalt kapasitet mindre enn 5 MW skal ikke betale anleggsbidrag for investeringer i transmisjonsnett.»
Dagens terskel er 1 MW på begge nettnivåer. Forslaget utvider dermed fritaket i transmisjonsnettet til kunder med samlet avtalt kapasitet fra og med 1 MW og under 5 MW. En kunde med nøyaktig 5 MW faller utenfor fritaket. Det er også samlet avtalt kapasitet som er avgjørende, ikke bare størrelsen på en eventuell ny kapasitetsøkning. Terskelen er et vilkår for fritak, ikke et bunnfradrag i anleggsbidraget for større kunder.
Begrunnelsen er blant annet at mindre kunder i begrenset grad utløser investeringer i transmisjonsnettet, samtidig som tiårsregelen kan medføre betalingskrav for anlegg som ligger langt fra kundens tilknytning både geografisk og i tid. Departementet vil skjerme disse kundene fra lokaliseringssignaler som anses mer relevante for større tilknytninger. Kostnadene forsvinner imidlertid ikke. En større andel av enkelte transmisjonsnettinvesteringer skal i stedet dekkes gjennom den ordinære transmisjonsnettariffen. Departementet antar at tariffvirkningen vil være begrenset, men påpeker at det er vanskelig å anslå hvor mange tilknytningssaker som vil bli påvirket.
Forslaget må ikke forveksles med reglene om kapasitet til «vanlig forbruk» i NEM § 3-2 a. Disse reglene gjelder uttakskunder og bygger i transmisjonsnettet på både en effektgrense under 5 MW og forventet årlig forbruk under 20 GWh. Det foreslåtte anleggsbidragsfritaket gjelder derimot både innmating og uttak, og inneholder ingen energigrense. Departementet presiserer dette uttrykkelig i punkt 4.2. Også kraftprodusenter under effektgrensen omfattes, og en uttakskunde kan omfattes av anleggsbidragsfritaket uten å oppfylle energikriteriet for vanlig forbruk. Fritaket gir derfor ikke i seg selv krav på behandling etter reglene om vanlig forbruk.
Departementet understreker samtidig at den nye grensen ikke fritar de berørte kundene fra anleggsbidrag i distribusjons- og regionalnettet eller for kundespesifikke anlegg. Betalingsplikten for slike tiltak må vurderes etter de ordinære reglene, herunder den foreslått videreførte grensen på 1 MW i regionalnettet. For konkrete prosjekter er det derfor nødvendig å identifisere hvilke tiltak kostnadene gjelder. Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at kunden har et kapasitetsbehov under 5 MW og deretter legge til grunn at hele tilknytningen blir anleggsbidragsfri.
Regionalnettets grense på 1 MW er videreført i forskriftsutkastet, men departementet åpner for å endre også denne ved den endelige fastsettelsen. Høringen inviterer uttrykkelig til innspill om nivået på begge tersklene.
Tiårsregelen får et objektivt starttidspunkt
Forslaget til § 16-1 andre ledd lyder:
«Nettselskapet skal også fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunder som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert. Plikten gjelder i ti år fra nettanlegget settes i drift.»
Endringen gjelder starttidspunktet, ikke periodens lengde. Etter dagens ordlyd løper perioden fra kunden som utløste investeringen, ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet. Departementet vil i stedet knytte fristen til selve nettanleggets idriftsettelse. Dette er ikke en generell foreldelsesfrist for anleggsbidragskrav, men en regel om hvor lenge senere tilknytninger og kapasitetsøkninger i det anleggsbidragsfinansierte anlegget skal utløse betalingsplikt etter bestemmelsen.
Forslaget skal særlig håndtere situasjonen der kunden som utløste investeringen, likevel ikke tilknyttes. Etter dagens ordlyd kan starttidspunktet da bli uklart fordi den angitte begivenheten aldri inntreffer. Med forslaget vil perioden begynne å løpe når anlegget settes i drift, uavhengig av om den opprinnelige kunden kommer. Det er samtidig verdt å merke seg at kravet om at nettanlegget er anleggsbidragsfinansiert, videreføres. Endringen gjør ikke alle idriftsatte nettanlegg til grunnlag for etterfølgende anleggsbidrag i ti år.
Der anlegget og kundens virksomhet ferdigstilles samtidig, vil endringen normalt få liten betydning. Ved forsinkede kundeprosjekter kan virkningen bli en annen. Settes nettanlegget eksempelvis i drift i 2027, mens kunden først tilknyttes i 2030, flyttes tiårsperiodens utløp etter forslaget fra 2040 til 2037. Eksemplet illustrerer virkningen av de to beregningsmåtene, ikke hvordan eventuelle overgangsregler vil bli utformet.
Etter vårt syn er dette mer enn en administrativ justering. Tidspunktet avgjør hvilke senere kunder som omfattes av betalingsplikten etter tiårsregelen, og kan dermed påvirke den videre kostnadsfordelingen. For prosjekter med trinnvis utbygging bør det dessuten avklares hva som regnes som det relevante nettanlegget, og hvilken idriftsettelse som starter perioden. Det er ikke nødvendigvis sammenfall mellom idriftsettelse av første byggetrinn og ferdigstillelse av samtlige tiltak som inngår i kundens anleggsbidrag.
Overgangsreglene blir viktige for eksisterende prosjekter
Forskriftsutkastet angir foreløpig bare at forskriften trer i kraft på en senere fastsatt dato. Det er ikke foreslått særskilte overgangsregler. Dette etterlater spørsmål som bør avklares før endringene vedtas: Skal fem MW-grensen gjelde allerede inngåtte anleggsbidragsavtaler, og hvilket tidspunkt skal være avgjørende? Skal løpende tiårsperioder beregnes på nytt med utgangspunkt i tidligere idriftsettelse? Og hvordan skal tilbakebetalingsregelen anvendes på betalinger og prioriteringsvedtak fra før ikrafttredelsen?
Forslaget gir ikke grunnlag for å konkludere med at kunder under 5 MW generelt vil kunne kreve tidligere innbetalte anleggsbidrag tilbake. Det må skilles mellom det særskilte tilbakebetalingsforslaget ved sikkerhetsprioritering og hvilke tidsmessige virkninger den nye effektgrensen skal få.
For nettselskapene er vår anbefaling å bruke høringen til å belyse disse spørsmålene med utgangspunkt i konkrete tilknytningsprosjekter. Særlig bør samordningen mellom den prioriterte kundens betaling og tilbakebetalingen til kunden som må vike, forholdet til ubetalte kanselleringskostnader, håndteringen av delvis eller utsatt kapasitetsutnyttelse og virkningen for eksisterende avtaler tydeliggjøres. Klare regler på disse punktene vil være avgjørende for at partene skal kunne beregne kostnadsrisikoen og innrette tilknytningsavtalene på en forutsigbar måte.
Departementets høringsutkast kan fås ved å sende e-post til rja@svw.no.