Nytt vedtak om beregning av anleggsbidrag
RME har pålagt Jæren Everk å beregne et anleggsbidrag på nytt etter feil ved klassifiseringen av tiltaket, kostnadsgrunnlaget og timeprisene. Vedtaket gir praktisk veiledning om skillet mellom ny tilknytning og økt kapasitet, hva selvkostkravet innebærer, og hvilken dokumentasjon nettselskapene må kunne legge frem.
I vedtak 8. september 2026 behandlet RME en uenighet om anleggsbidrag for strømforsyning til en ny driftsbygning. Kunden hadde en eksisterende tilknytning med overbelastningsvern på 3 × 63 A. Ved bygging av nytt fjøs skulle kapasiteten økes til 3 × 125 A, og bygget skulle forsynes gjennom en ny stikkledning direkte fra nettselskapets nettstasjon. Den gamle stikkledningen skulle tas ut av bruk samtidig med spenningssettingen av den nye.
Jæren Everk behandlet tiltaket som en ny tilknytning og beregnet et estimert anleggsbidrag på om lag 105 000 kroner, uten gravearbeid. Kunden mente blant annet at nettselskapets leveringsplikt innebar at selskapet selv måtte dekke oppgraderingen. RME kom til at det skulle kreves anleggsbidrag, men at beregningen måtte korrigeres.
Realitetene avgjør om tilknytningen er ny
Etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 skal nettselskapet kreve anleggsbidrag når kundens forespørsel om tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet utløser investeringer. RME presiserer at det klare utgangspunktet er at et nytt tilknytningspunkt skal behandles som en ny tilknytning. På side 7 tilføyer RME likevel:
«Det er likevel realitetene som er avgjørende.»
I denne saken hadde kunden ikke ment å avslutte kundeforholdet. Den eksisterende effektutvekslingsrettigheten var forutsatt flyttet til et bygg i umiddelbar nærhet på samme eiendom, og avviklingen av det gamle anlegget skjedde i forbindelse med spenningssettingen av det nye. RME la også vekt på kundens berettigede forventning om å beholde den eksisterende rettigheten.
Tiltaket skulle derfor behandles som økt kapasitet. Vurderingen bygger på den konkrete sammenhengen mellom gammel og ny tilknytning, og gir ikke kunden en generell rett til å flytte kapasitet fritt. For nettselskapene viser saken betydningen av å avklare hva som videreføres, hva som avvikles, og hvilken økning kunden faktisk bestiller.
Kostnadsgrunnlaget og kundens andel er ulike spørsmål
Klassifiseringen fikk betydning for beregningen. Den nye stikkledningen ble ansett som en erstatning for kundens eksisterende tilknytning. Jæren Everk skulle derfor trekke fra reinvesteringskostnader og legge til fremskyndingskostnader etter §§ 16-5 og 16-7. Det var ikke tilstrekkelig å summere kostnadene ved den nye løsningen og belaste kunden hele beløpet.
Samtidig fikk nettselskapet medhold i at kunden skulle dekke hele det korrekt beregnede kostnadsgrunnlaget etter § 16-8. Kunden var eneste bruker, løsningen var dimensjonert etter selskapets minste standard i forhold til bestilt kapasitet, og RME aksepterte vurderingen av at andre kunder ikke ville bli tilknyttet eller få økt kapasitet i anlegget innen ti år.
Dersom andre kunder likevel blir tilknyttet eller får økt kapasitet i anlegget innen ti år, skal nettselskapet tilbakebetale den delen av anleggsbidraget som overstiger den første kundens forholdsmessige andel.
Dette skillet er viktig i kundedialogen. At et anlegg er kundespesifikt, kan begrunne at kunden skal betale hele kostnadsgrunnlaget. Det fritar ikke nettselskapet fra å foreta de fradragene og tilleggene som regelverket krever ved fastsettelsen av grunnlaget.
Selvkostkravet gjelder hele beregningen av timeprisen
Etter § 16-6 andre ledd skal anleggskostnadene fastsettes på grunnlag av nettselskapets innkjøpspriser og selvkost. RME undersøkte både hvilke kostnader Jæren Everk hadde inkludert i årskostnaden for de ansatte, og hvor mange arbeidstimer denne kostnaden var fordelt på.
I grunnlaget for timeprisene inngikk blant annet arbeidsklær, verktøy og kurs. RME mente disse kostnadene ikke var direkte knyttet til det konkrete arbeidet og derfor ikke kunne belastes kunden gjennom timeprisen. En post for «sosiale utgifter» var heller ikke tilstrekkelig spesifisert. RME presiserte at feriepenger og sykepenger kan inngå, men kunne ikke kontrollere innholdet i den aktuelle posten.
Selskapet hadde dessuten redusert timetallet som årskostnadene ble fordelt på, med blant annet forventet sykefravær, kurs, opplæring og interne møter. Det ga høyere timepriser. RME viste til sin praksis om at beregningen skal ta utgangspunkt i et årsverk fratrukket ferie og helligdager, normalt om lag 1695 arbeidstimer. Timer knyttet til sykdom og annen aktivitet som er uavhengig av prosjektet, kunne ikke trekkes fra på samme måte.
Vedtaket illustrerer at selvkost i denne sammenhengen har et mer avgrenset innhold enn en kalkyle som fordeler alle selskapets personalkostnader på tilgjengelige produksjonstimer. Etter vår vurdering bør nettselskapene derfor kontrollere både kostnadspostene og timetallet i sine beregningsmodeller. At en sats ikke inneholder fortjeneste, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å oppfylle selvkostkravet slik RME praktiserer det.
Prosjektrelatert arbeid kan inngå
Avgrensningen av timeprisene innebærer ikke at nettselskapet må utføre nødvendig prosjektering og oppfølging uten å få arbeidet dekket gjennom anleggsbidraget. RME vurderte de oppgitte oppgavene, blant annet prosjektering, prosjektets HMS-arbeid, materiellbestilling og dokumentasjon, som prosjektrelaterte aktiviteter som i utgangspunktet kunne inngå.
At prosjektrelaterte kostnader kan inngå i anleggsbidraget, må samtidig holdes atskilt fra plikten til å gi informasjon om estimert anleggsbidrag vederlagsfritt og uten ugrunnet opphold etter § 16-2 bokstav c. RME presiserer også dette i vedtaket.
RME mente samtidig at det oppgitte omfanget på 28 ingeniørtimer fremsto som relativt høyt for prosjektet. Det ble ikke fastsatt et maksimalt tillatt timetall. Poenget var at selskapet måtte kunne dokumentere faktisk medgått tid, og at arbeidet var nødvendig og direkte knyttet til kundens forespørsel.
Det er dermed nødvendig å skille mellom generelle kostnader som legges inn i timesatsen, og konkret arbeid som utføres i prosjektet. For eksempel kan prosjektets HMS-arbeid være relevant selv om et generelt påslag for HR/HMS ikke kan inngå i timeprisen etter RMEs praksis.
En redusert beregning må fortsatt kunne etterprøves
Etter forhåndsvarselet reviderte Jæren Everk beregningen, tok inn reinvesteringsfradrag og fremskyndingskostnader og reduserte timeprisene. RME opprettholdt likevel rettingspålegget fordi grunnlaget ikke var tilstrekkelig dokumentert. Det gjaldt også en samlet post for måler og montering, hvor arbeids- og materialkostnadene måtte spesifiseres.
Ettersom tilknytningen var spenningssatt, påla RME også etterberegning etter § 16-11 med dokumentasjon av faktisk timebruk og materialforbruk. Fristen for ny beregning og dokumentasjon ble satt til fire uker fra vedtaksdato. Brevet inneholdt dessuten varsel om mulig tvangsmulkt på 14 000 kroner per kalenderdag dersom pålegget ikke ble fulgt; tvangsmulkten var ikke ilagt ved dette vedtaket.
For nettselskapene gir saken grunn til å gjennomgå sammenhengen mellom tilknytningsvurderingen, kalkylen og prosjektregnskapet. Beregningsmodellen bør gjøre det mulig å følge hvilke kostnader som inngår, hvilke fradrag som er gjort, og hvordan timeprisene er fastsatt. Dokumentasjon av utført arbeid bør samtidig sikres underveis, slik at etterberegningen kan bygge på et etterprøvbart grunnlag.
Vedtaket kan lastes ned her.