Nei. Statnetts midlertidige stans gir etter vår vurdering ikke nettselskapene grunnlag for å legge datasentersaker på vent. Nettselskapet må fortsatt drive saken fremover uten ugrunnet opphold, men bør avklare med kunden hvilke arbeider og kostnader som må vente på en nødvendig godkjenning.
Et datasenter har bestilt en utredning av hvilke forsterkninger som trengs i regionalnettet. Nettselskapet har engasjert en rådgiver, og prosjektgruppen skal om kort tid velge mellom to nettløsninger. Så kommer beskjeden om at Statnett stanser nye kapasitetsreservasjoner og setter deler av den tekniske godkjenningen av datasentre på vent. Skal prosjektlederen avlyse møtet og be rådgiveren legge bort arbeidet?
Etter vår vurdering er svaret klart nei, med mindre det er en konkret grunn til at arbeidet ikke kan fortsette. Dersom valget mellom de to nettløsningene avhenger av en teknisk avklaring fra Statnett, kan det være riktig å utsette valget. Det betyr ikke uten videre at man må stanse utredningen av alternativene, eller at kunden skal vente på neste tilbakemelding til Statnett har opphevet stansen.
Spørsmålet angår prosjekter som allerede har kommet langt. I et svar til Stortinget 16. november 2026 opplyste energiministeren at ti datasenterprosjekter med en samlet kapasitet på 1 450 MW hadde reservert nettkapasitet og søkt om teknisk godkjenning, men ennå ikke fått søknadene behandlet.
To kunngjøringer – ulike følger for nettselskapet
Regjeringens varslede konsesjonsordning gjelder etablering og drift av datasentre. Regjeringen tar sikte på at ordningen skal omfatte både nye og eksisterende anlegg, med overgangsregler. Ordningen er ikke vedtatt. Nettselskapet kan derfor ikke kreve at kunden først skaffer en konsesjon som ennå ikke er satt i system, eller utsette behandlingen mens det venter på at myndighetene skal vurdere hvilke datasentre som er samfunnsnyttige.
Statnetts tiltak 9. november har derimot betydning allerede nå. Statnett stanser nye reservasjoner av nettkapasitet for store uttakskunder med en særegen uttaksprofil, i praksis datasentre. Statnett setter også som utgangspunkt behandlingen av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet etter systemansvarsforskriften § 14 på vent.
For anlegg som skal tilknyttes direkte til 420 kV-nettet, omfatter pausen også søknader Statnett allerede har mottatt. I regionalnettet fortsetter derimot behandlingen av mottatte søknader der idriftsettelsen er planlagt i nær fremtid. Anlegg som allerede har fått de nødvendige funksjonskravene godkjent, kan fortsatt tilknyttes dersom de øvrige vilkårene er oppfylt.
Hva nettselskapet skal gjøre, avhenger dermed av hvor det konkrete prosjektet står, og hvilken avklaring det faktisk venter på. At kunden er et datasenter, er ikke i seg selv en begrunnelse for å legge saken til side.
«Uten ugrunnet opphold» gjelder også mens nettselskapet venter
Etter NEM-forskriften kapittel 3 skal områdekonsesjonæren uten ugrunnet opphold gjøre nødvendige tiltak for å kunne gjennomføre tilknytning eller økt uttak. For anleggskonsesjonæren omfatter tilknytningsplikten om nødvendig å planlegge, søke konsesjon for og investere i nye nettanlegg uten ugrunnet opphold. Anleggskonsesjonæren skal også legge frem en forsvarlig og veiledende tidsplan. I tillegg krever § 3-4 uttrykkelig at modenhetsvurderingen av forespørsler på 1 MW eller mer skal gjennomføres uten ugrunnet opphold. Selv når overliggende nettselskap eller Statnett har ansvaret for selve vurderingen, er tilknyttende nettselskap fortsatt kundens kontaktpunkt.
Plikten innebærer ikke at nettselskapet skal love en tilknytningsdato det ikke har dekning for, eller bestille en transformator før det vet hvilken ytelse transformatoren må ha. Men nettselskapet bør kunne svare på tre spørsmål dersom et prosjekt blir forsinket: Hvilken konkret avklaring mangler? Hvilket arbeid er avhengig av den? Hva gjør vi i mellomtiden?
Det er stor forskjell på å skrive til kunden at «alle datasentersaker avventer Statnett», og å forklare at «vi fortsetter den bestilte utredningen av tiltak i eget nett, men kan ikke bekrefte dato for spenningssetting før Statnett har behandlet søknaden om teknisk godkjenning». Den siste tilbakemeldingen gir kunden noe å planlegge etter. Den dokumenterer også hvorfor ett bestemt trinn må vente, dersom RME senere ber nettselskapet redegjøre for tidsbruken.
Et tidligere datasentervedtak viser hva nettselskapet kan gjøre i ventetiden
I NVEs vedtak 29. oktober 2019 om et planlagt datasenter på 300 MW måtte daværende Skagerak Nett avklare med Statnett om det var kapasitet i overliggende nett. Skagerak Nett sendte forespørselen i januar. Før svaret fra Statnett forelå, hadde selskapet startet utredningen av tiltak i eget nett og i april søkt konsesjon for en ny transformatorstasjon.
NVE la nettopp dette til grunn da direktoratet ikke fant grunn til å gå nærmere inn på om Skagerak Nett hadde brutt sin plikt. Statnett fikk derimot konstatert brudd på tilknytningsplikten fordi tilbakemeldingen om driftsmessig forsvarlighet kom for sent. NVE bemerket samtidig at Skagerak Nett burde ha opplyst tydeligere i konsesjonssøknaden at kapasiteten i overliggende nett ennå ikke var avklart.
Vedtaket gjaldt ikke dagens pause, men illustrerer begge sider av rådet til nettselskapene: Arbeid videre med det som kan avklares i eget nett, og vær tydelig overfor kunden og myndighetene om hva som fortsatt er uavklart i tilknytning til overliggende nett.
Avtal hva som kan bestilles før godkjenningen foreligger
I en kompleks tilknytning kan det være fullt forsvarlig å gå videre med prosjekteringen, men uforsvarlig å binde partene til kostbare innkjøp eller en bestemt idriftsettelsesdato. Et generelt forbehold om «nødvendige godkjenninger» sier lite om hvor denne grensen går.
I utredningsavtalen, prosjektutviklingsavtalen eller anleggsbidragsavtalen anbefaler vi derfor å angi hvilken godkjenning som mangler, hvem som skal følge den opp, og hvilke leveranser partene likevel har bestilt. Hvis nettselskapet for eksempel kan prosjektere to alternative løsninger nå, men først skal bestille transformatoren etter teknisk godkjenning og en ny bekreftelse fra kunden, bør det stå nettopp det. Da vet begge parter hvilke kostnader som kan påløpe i ventetiden.
Avtalen bør også regulere hva som skjer dersom godkjenningen blir forsinket eller avslås endelig. Ved forsinkelse kan det være naturlig å revidere tidsplanen. Ved et endelig avslag kan det være behov for å vurdere en annen nettløsning eller avslutte prosjektet. Ingen av delene er automatisk det samme som at kunden har kansellert bestillingen.
Skillet har betydning for oppgjøret. Etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 17-4 første ledd bokstav c skal nettselskapet kreve dekning av påløpte kostnader når kunden kansellerer sin bestilling. I en sak om betaling for tilknytning la RME til grunn at bruk av bestemmelsen forutsatte at kunden hadde akseptert tilbudet om tilknytning med estimert anleggsbidrag. Partene kan avtale når videre arbeid skal stanses eller avtalen avsluttes. Om nettselskapet kan belaste kunden, må likevel vurderes ut fra hva kunden har bestilt, hvilke kostnader som faktisk er påløpt, og hvilke betalingsregler som gjelder for den aktuelle fasen.
Når kunden selv ber om pause
Hvis datasenteret ber nettselskapet stanse arbeidet, er utgangspunktet et annet. Da bør nettselskapet raskt avklare skriftlig hva kunden ber om. Ønsker kunden å utsette én bestilling, pause alt videre arbeid frem til en bestemt dato, eller trekke tilknytningsbestillingen? Avklar samtidig hvilke kostnader som allerede er bundet opp, og når kunden skal ta stilling til videreføring.
Heller ikke en kundeinitiert pause medfører automatisk tap av reservert kapasitet eller køplass. Det spørsmålet må vurderes særskilt etter modenhetsreglene, blant annet ut fra om det foreligger et vesentlig avvik, og hvem som er ansvarlig for eller må bære risikoen for det. Statnetts egen veiledning skiller uttrykkelig mellom milepæler kunden svarer for, og forsinkelser som skyldes manglende nettavklaringer.
Vårt råd er å gå gjennom hver pågående datasentersak sammen med prosjektlederen og kunden. Oppdater tidsplanen, angi hvilke bestillinger som står ved lag, og forklar konkret hva som eventuelt må vente. For nettselskapet er det langt enklere å begrunne hvorfor én beslutning er utsatt, enn hvorfor en hel sak ble liggende.