Minstenivå for poeng på kvalitetskriterier

Et praktisk tips for å sikre et minimumsnivå av kvalitet i tilbudsevalueringen er å fastsette en minsteterskel for poenguttelling på utvalgte tildelingskriterier. Dette kan være særlig relevant i anskaffelser der lav pris kan få avgjørende betydning, og der det samtidig kan være krevende å formulere treffsikre minstekrav i kravspesifikasjonen.

I slike tilfeller kan det være en risiko for at en svak eller useriøs leverandør vinner konkurransen, så fremt leverandøren priser seg lavt nok. Det kan igjen føre til mindre gode løsninger og behov for oppfølging i kontraktsfasen, med økte kostnader og ressursbruk.

EU-domstolen har lagt til grunn at oppdragsgivere kan fastsette slike minsteterskler i tildelingen. I C-546/16 (Montte) var det stilt krav om minst 35 av 50 poeng på et kvalitetskriterium knyttet til «Præsentation og beskrivelse af projektet». Domstolen konkluderte med at regelverket ikke er til hinder for dette, så lenge prosedyren er klart definert i konkurransegrunnlaget i tråd med prinsippene om gjennomsiktighet og likebehandling. KOFA har også akseptert metoden i flere saker, blant annet KOFA 2013/22 og KOFA 2020/888.

I praksis kan oppdragsgiver for eksempel kreve at leverandøren må oppnå minst 4 av 10 poeng på et bestemt kvalitetskriterium for å bli vurdert videre. Oppnår tilbudet lavere score, avvises det fra konkurransen.

Denne tilnærmingen kan bidra til å sikre et minimumsnivå av kvalitet, slik at leverandører med svake kvalitative løsninger ikke kan vinne kontrakten utelukkende ved å tilby lav pris. Prinsippet kan i utgangspunktet benyttes på alle typer kvalitative kriterier, som tekniske løsninger, oppdragsforståelse, kvalitet på nøkkelpersonell, løsningsbeskrivelser og andre ytelseskrav.

Ved å stille minstekrav til poeng på slike områder kan nettselskapene legge til rette for at kun leverandører som oppfyller et bestemt kvalitetsnivå som reelt sett får konkurrere om kontrakten. En fordel med en minsteterskel sammenlignet med et absolutt krav i kravspesifikasjonen eller kontrakten, er at oppdragsgiver ofte får et noe større rom for skjønn i vurderingen av om terskelen er oppfylt. Det kan gi bedre prosjekter og løsninger, og redusere risikoen for feil, mangler og forsinkelser.

Samtidig bør minsteterskler ikke brukes ukritisk. Behovet må vurderes konkret i den enkelte anskaffelsen. Det er likevel nyttig å kjenne til muligheten, da en slik minsteterskel kan være et hensiktsmessig verktøy for å sikre et tilstrekkelig kvalitetsnivå i evalueringen.