«Informert samtykke» – et sentralt vilkår ved kunders medvirkning i tilknytningsprosesser
Begrepet «informert samtykke» har de siste årene fått en stadig tydeligere plass i RMEs og Energiklagenemndas praksis ved tvister om anleggsbidrag. Dette ble særlig fremhevet i Energiklagenemndas avgjørelse av 29. november 2024 (sak 2024/1576), hvor nemnda for første gang brukte uttrykket eksplisitt og tiltrådte RMEs forståelse av begrepet som et selvstendig rettslig vilkår.
Saken gjaldt en tvist mellom Elvia og en kunde om tilleggskostnader som følge av at kabelgrøften, som kunden selv hadde ansvaret for å etablere, var blitt gravd igjen før entreprenøren kunne trekke kabelen. Kostnaden på 13 875 kroner ble etterberegnet som en overskridelse av anleggsbidraget, og spørsmålet var om denne overskridelsen skyldtes forhold på kundens side etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-11 annet ledd.
RME la i sitt vedtak til grunn at nettselskapet etter NEM § 3-1 annet ledd har ansvaret for alle nødvendige tiltak for å kunne gjennomføre en tilknytning – fra prosjektering til ferdigstillelse – men at dette ansvaret kan overlates helt eller delvis til kunden dersom kunden uttrykkelig ønsker det. Et slikt ansvarsskifte forutsetter imidlertid at kunden har gitt et informert samtykke.
Energiklagenemnda sluttet seg til denne rettsoppfatningen. I avgjørelsen fremgår det at spørsmålet om «informert samtykke» er avgjørende for å vurdere om kunden kan holdes økonomisk ansvarlig når oppgaver utføres i egen regi. Nemnda formulerte seg slik:
«Nettselskapet kan inngå avtaler der kunden påtar seg deler av ansvaret for planlegging og gjennomføring, men det fordrer at kunden gir et informert samtykke. Hvorvidt samtykket er informert, avhenger av informasjonen som blir gitt i forkant av avtaleinngåelsen.»
Nemnda viste videre til at Elvia hadde gitt kunden klar og tilstrekkelig informasjon om tekniske krav til kabelgrøft, samt om at merkostnader som følge av kundens forhold ville bli belastet kunden. Med dette anså både RME og nemnda at samtykket var informert, og at kostnadsoverskridelsen derfor skyldtes forhold på kundens side. Nettselskapet kunne dermed etterberegne anleggsbidraget uten 15-prosentbegrensningen.
Begrepet ble første gang fremhevet i et RME-vedtak fra 2023, der myndigheten presiserte at «informert samtykke» må foreligge dersom kunden overtar deler av tilknytningsprosessen – typisk ved utførelse av graving, grøfting eller koordinering. Gjennom 2024 har denne forståelsen blitt konsolidert i flere saker, og avgjørelsen fra 2024 markerer en tydelig rettslig avklaring: samtykke er ikke et formkrav, men et substanskrav til informasjonens innhold og kvalitet. Uttrykket har funnet sin vei inn i vedtak fra RME også i 2025.
RMEs og Energiklagenemndas praksis innebærer at nettselskapene må kunne dokumentere at kunden har fått relevant og konkret informasjon om oppgaven, kravene og konsekvensene – før ansvaret overføres. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, vil nettselskapet som hovedregel ikke kunne påberope seg at overskridelser skyldes kundens forhold.
Avgjørelsen har betydning for nettselskapenes kontraktspraksis gjennom hele tilknytningsprosessen. Begrepet «informert samtykke» bør forstås som et faktisk rettslig kriterium som må være oppfylt for at ansvar kan flyttes fra nettselskap til kunde. Dette stiller skjerpede krav til tydelig kommunikasjon, dokumentasjon og oppfølging i alle ledd av tilknytningsprosessen.