De grunnleggende hensynene bak reglene om anleggsbidrag
Anleggsbidrag er et investeringstilskudd som nettkunden betaler til nettselskapet når kundens bestilling av en ny tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet utløser investeringer i nettet.
Anleggsbidrag er et investeringstilskudd som nettkunden betaler til nettselskapet når kundens bestilling av en ny tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet utløser investeringer i nettet.
Reglene om anleggsbidrag skal overordnet ivareta to hovedhensyn:
For det første skal anleggsbidraget gi nettkunden et prissignal om kostnadene ved tilknytningen eller nettforsterkningen. Når kostnadene bestillingen utløser synliggjøres, får også kunden et insentiv til å vurdere behovet nærmere og eventuelt foreta tilpasninger som reduserer investeringsbehovet. Reglene legger dermed til rette for at kraftnettet utvikles og utnyttes på en samfunnsmessig rasjonell måte, i tråd med formålsbestemmelsen i energiloven § 1-2.
For det andre skal reglene bidra til en rimelig fordeling av investeringskostnadene mellom kundene som utløser nettinvesteringene, og nettselskapets øvrige kunder. Kostnader som ikke dekkes gjennom anleggsbidrag, må som hovedregel dekkes av nettselskapet og vil i neste omgang belastes kundene gjennom økt nettleie. Anleggsbidraget motvirker dermed at kostnadene ved investeringer som utløses av én eller flere bestemte kunder, i sin helhet veltes over på det øvrige kundekollektivet. Den enkelte nettkunden skal i stedet dekke sin forholdsmessige andel av kostnadsgrunnlaget for investeringen.
Samlet skal reglene motvirke at det bygges ut mer nett enn nødvendig, samtidig som de gir insentiver til en samfunnsmessig rasjonell lokalisering og dimensjonering av nye tilknytninger.