Energiklagenemnda åpner for støykvoter

Energiklagenemnda har i avgjørelse 8. april 2026 opphevet deler av RMEs vedtak om metode for fastsettelse av vilkår for tilknytning til og bruk av nettet. Saken gjaldt spørsmålet om nettselskapene kan stille krav om støykvoter som del av tilknytningsavtalene for kunder som skaper spenningsforstyrrelser i nettet.

Avgjørelsen er prinsipielt viktig og gir nettselskapene et betydelig sterkere utgangspunkt for å bruke støykvoter som virkemiddel for å sikre spenningskvalitet og effektiv utnyttelse av nettet. Dette vil hjelpe nettselskapene å overholde forskrift om leveringskvalitet (FOL).

Sakens bakgrunn

RME fastsatte som kjent 1. juli 2025 en metode for fastsettelse av vilkår for tilknytning til og bruk av nettet. Metoden inneholdt blant annet følgende bestemmelse om støykvoter:

«Dersom partene har avtalt støykvoter, må dette fremgå av avtalen. Det skal fremgå av avtalen at kunden ikke er pålagt å akseptere støykvoter.»

Det var særlig andre setning som ble påklaget av Statnett, Lede, Sygnir, Linja, Tensio og REN faggruppe spenningskvalitet. Klagerne mente bestemmelsen i praksis fratok nettselskapene mulighet til å stille krav om støykvoter som vilkår for tilknytning.

Bakgrunnen for problemstillingen er den raske veksten i støyende tilknytninger, herunder datasentre, ladestasjoner, solparker og annen kraftelektronikk, som i økende grad påvirker spenningskvaliteten i nettet. Flere nettselskaper har derfor utviklet praksis for tildeling av støykvoter for å sikre at kapasiteten i nettet ikke «spises opp» av harmoniske forstyrrelser.

RMEs syn

RME ga i saken uttrykk for at støykvoter er et viktig og hensiktsmessig virkemiddel, men mente samtidig at gjeldende regelverk begrenser nettselskapenes adgang til å pålegge slike vilkår i tilknytningsavtaler. Etter RMEs syn kunne nettselskapene bare kreve støykvoter i tilfeller hvor tilknytningen ellers ikke ville være driftsmessig forsvarlig fordi grenseverdiene i leveringskvalitetsforskriften ville bli overskredet.

RME mente derfor at det ville være nødvendig med forskriftsendringer dersom nettselskapene skulle gis en generell adgang til å stille krav om støykvoter.

Energiklagenemndas vurdering

Energiklagenemnda kom til et annet resultat enn RME og opphevet metodens punkt 11 andre setning om frivillighet. Nemnda la til grunn at gjeldende regelverk ikke er til hinder for at nettselskapene kan stille krav om støykvoter som del av tilknytningsvilkårene.

Et sentralt spørsmål i saken var om nettselskapene må ha særskilt hjemmel for å stille slike krav. Statnett gjorde gjeldende at nettselskapene ikke utøver offentlig myndighet når de inngår nettavtaler, og at de derfor ikke er underlagt legalitetsprinsippet på samme måte som forvaltningen. Statnett viste blant annet til at nettselskapene som utgangspunkt kan disponere over nettet gjennom avtaler, så lenge de holder seg innenfor energiregelverkets rammer om blant annet tilknytningsplikt, ikke-diskriminering og objektive vilkår.

Nemnda synes i hovedsak å ha sluttet seg til denne forståelsen.

Nemnda fremhevet samtidig at støykvoter ikke gjelder hvilken leveringskvalitet kunden mottar fra nettet, men i hvilken grad kunden tillates å påvirke leveringskvaliteten for andre nettkunder. Dette skillet var sentralt i flere av klagernes argumentasjon, særlig fra REN og Elvia.

Nemnda aksepterte dermed at støykvoter kan fungere som et teknisk og avtalerettslig virkemiddel for å regulere kundenes emisjoner før forskriftens grenseverdier faktisk er overskredet.

Viktig skille mellom leveringskvalitet og utslippskontroll

Et sentralt poeng i saken er skillet mellom krav til leveringskvalitet og regulering av kundens egen påvirkning på nettet.

REN fremhevet blant annet at leveringskvalitetsforskriften først og fremst stiller immunitetskrav – altså krav til hva kunden må tåle av støy i nettet – mens støykvoter gjelder hvor mye den enkelte kunden tillates å «forurense» nettet. Altså, motsatt vei.

Dette perspektivet fikk betydelig gjennomslag i saken.

Avgjørelsen innebærer dermed at nettselskapene i større grad kan arbeide proaktivt med spenningskvalitet og emisjonsstyring, fremfor først å gripe inn etter at forskriftens grenseverdier er overskredet.

Betydning for nettselskapene

Avgjørelsen er viktig av flere grunner.

For det første gir den nettselskapene et betydelig sterkere grunnlag for å stille tekniske vilkår knyttet til harmoniske emisjoner og spenningsforstyrrelser ved nye tilknytninger.

For det andre legger avgjørelsen til rette for mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett. Flere av aktørene i saken fremhevet at manglende adgang til støykvoter kunne føre til «innestengt» kapasitet, hvor nettet har ledig aktiv effekt, men ikke tilstrekkelig «støyrom» til nye kunder.

For det tredje vil avgjørelsen kunne få stor betydning for tilknytning av datasentre, større ladeløsninger, batterianlegg og annen effektkrevende virksomhet med betydelige harmoniske emisjoner.

Fortsatt behov for klarere regulering?

Selv om nemnda opphevet RMEs formulering om frivillighet, er det tydelig at både RME og flere aktører i saken mener at regelverket fortsatt bør tydeliggjøres.

RME har uttrykkelig uttalt at det kan være behov for forskriftsendringer, og flere aktører – både nettselskaper og Hydro – fremhevet behovet for nærmere regulering av hvordan støykvoter skal fastsettes, fordeles og håndheves.

Det er derfor grunn til å tro at avgjørelsen vil bli fulgt opp av videre regulatoriske prosesser, særlig knyttet til leveringskvalitetsforskriften og forholdet mellom spenningskvalitet, markedsadgang og tekniske tilknytningsvilkår.

Avsluttende bemerkninger

Avgjørelsen illustrerer den økende betydningen av spenningskvalitet og emisjonsstyring i et kraftsystem med stadig mer kraftelektronikk og nye typer nettkunder.

Energiklagenemnda legger til grunn at nettselskapene har et visst avtalerettslig handlingsrom til å stille tekniske vilkår for tilknytning, så lenge vilkårene er objektive, saklige og ikke-diskriminerende. Samtidig er det klart at spørsmålene om støykvoter, emisjonsfordeling og leveringskvalitet fortsatt er under utvikling – både teknisk og regulatorisk.

Vedtaket kan fås i sin helhet ved å sende e-post til rja@svw.no.