Innleide byggeledere sitt ansvar
Hvilket ansvar innleide byggeledere o.l. har for tap og skader i et prosjekt er et spørsmål vi får fra tid til annen. Dette ansvaret var tema i en nylig avsagt dom, hvor tema var om byggherren kunne holde byggelederen ansvarlig for diverse økonomisk tap. Dommen kan bli tema for en dypere analyse i et senere nyhetsbrev, men det sentrale vi ønsker å trekke frem i denne omgang er at byggelederen generelt sett ikke har et resultatansvar. Til forskjell fra en entreprenør (som skal frembringe et konkret resultat: en fungerende kontraktsgjenstand), har byggelederen jevnt over bare en forpliktelse til å dra tilstrekkelig omsorg for byggherrens interesser.
Lagmannsretten uttaler følgende om dette:
Overordnet er et byggelederoppdrag en omsorgsforpliktelse. Retten til vederlag er ikke betinget av at det leveres et bestemt resultat, men det kreves slik innsats som er beskrevet i kontrakten for at resultatet skal nås. Byggeleders ansvar er betinget av at kontraktsbruddet er voldt ved uaktsomhet. I tillegg til manglende oppfyllelse av kontrakten kreves derfor at byggeleder har brutt en aktsomhetsnorm. I dette ligger at det også må foreligge brudd på en norm for hva som er å anse som forsvarlig og god opptreden innenfor byggelederprofesjonen, se Anne Cathrine Røed, Byggeleder- og konsulentavtaler. Kommentarer til NS 8403 med paralleller til NS 8401 og NS 8402, 2006, side 212-213. Aktsomhetsvurderingen kan forankres i det ulovfestede profesjonsansvaret, som innebærer at en utøver av en profesjon må finne seg i å bli vurdert strengt, jf. f.eks. Rt-2000-679 på side 688 og Kobbe pkt. 5.3. Brudd på lojalitets- og samarbeidsplikter vil i seg selv kunne anses som mislighold av partenes kontraktsforpliktelser. Alt avhengig av omstendighetene vil dette kunne lede til erstatningsansvar eller andre misligholdsanksjoner. Røed presiserer at det er vanskelig å si noe generelt om når en handling er å anse som illojal, men mener det er grunn til å anta at en bevisst utnyttelse av den annen parts svake stilling under konkrete omstendigheter vil være illojal. Også bevisst nedprioritering av kontraktsforpliktelsene til fordel for egne interesser kan anses som illojalt, og vil undertiden kunne utgjøre et forsettlig brudd på kontrakten.